Spiseproblemer. Kan staten hjelpe meg?

[AnonymBruker]

Jeg har helt siden jeg var barn hatt spiseproblemer.

Problemet er at jeg ikke liker noe. Det har ikke plaget meg personlig, men det skaper store problemer i sosiale sammenhenger.

Jeg kan ikke spise med andre og det verste jeg vet er å bli invitert i middag, bryllup og lignende. Det er så ubehagelig å ikke spise, og det er så ubehagelig å finne på en unnskyldning eller prøve å forklare seg.

Nå begynner det å plage meg på flere nivåer enn det sosiale. Jeg begynner å bli lei av pommes frites, brød med smør og ostepizza (det er så og si det eneste jeg kan spise), og jeg har den siste tiden merket at det tar på hjernen min.

Har vært hos lege innimellom for å sjekke om jeg har alt som trengs (og det har jeg rart nok), men de siste par årene har jeg ikke konsentrasjon, hukommelsen er grusom kort og jeg har problemer med å snakke lenge (glemmer hva jeg har sagt, hva jeg skal si og jeg får krøll på tunga).

Siden jeg bare spiser superfet og salt mat, begynner jeg å bli redd for helsa generelt også.

Redd for blodpropp, hjerteproblemer og annet som kan forekomme av å spise ostepizza hver dag i mange, mange år.

Føler at jeg snart må hive meg på et studie, men tør ikke før hodet er tilbake til det normale.

Kan ikke lese mer enn et kort avsnitt før jeg faller ut, så jeg vil ikke lære noe av å studere nå.

Det byr på bortkastede penger og tid + mye frustrasjon og dårlig humør for meg. Vil nok miste en del selvtillit også.

_________


SÅ DET JEG LURER PÅ er om dette er noe jeg kan få hjelp til å fikse av staten?

Kan Nav støtte meg med hypnose eller psykolog? Hvordan går jeg frem i så fall? Må en lege inn i bildet?

Har prøvd, men klarer ikke å fikse dette uten hjelp i riktig retning



- Hilsen frustrert 23-åring.

Anonymous poster hash: c64eb...b13

[AnonymBruker]

Om noen her forøvrig har andre tips eller har vært gjennom noe lignende selv eller vet om noen som har, så sier jeg JA TAKK til å høre tips og erfaringer!

Men det hjelper ikke å si "det er jo bare å spise", for det er det ikke.

Det er mest konsistens og lukt som plager meg, tror jeg. Vet ikke helt...

Kjøtt er ikke aktuelt å spise : )

Anonymous poster hash: c64eb...b13

[Tullehøna]

Hvis du ikke har økonomi til psykolog selv så kan NAV hjelpe deg med det. de hjalp meg når jeg fikk sosial stønad. Det finnes en hellstrøm rydder opp hjemme episode med ei som sliter med akkurat det samme som deg, hun fikk hjelp og ble bedre. Men jeg husker ikke hvilken hjelp hun fikk :/ er jo en episode med en mann som bare spiser brødskive med Nugatti og, se om du finner de episodene:)

[AnonymBruker]

Offentig psykolog er jo meget billig, ettersom de dekkes av frikortordningen.

Anonymous poster hash: 5140f...802

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har økonomi til psykolog selv så kan NAV hjelpe deg med det. de hjalp meg når jeg fikk sosial stønad. Det finnes en hellstrøm rydder opp hjemme episode med ei som sliter med akkurat det samme som deg, hun fikk hjelp og ble bedre. Men jeg husker ikke hvilken hjelp hun fikk :/ er jo en episode med en mann som bare spiser brødskive med Nugatti og, se om du finner de episodene:)

Åååh, det glemte jeg å nevne ja. Har vært arbeidsløs siden 1. desember på grunn av konsentrasjonsproblemer, så er i Nav-systemet nå. Gjør det meg enda mer kvalifisert for hjelp?

Har en deltidsjobb, men er fortsatt avhengig av Navs økonomiske hjelp.

Oj, så bra! Kanskje jeg må grave den frem. Takk for tips!!

Anonymous poster hash: c64eb...b13

[AnonymBruker]

Det er godt at du innser at dette er psykisk. Du bør kontakte lege for å få henvisning til psykolog, men jeg tviler på at du blir noe prioritert tilfelle.

Det er en kjent sak, spesielt i USA, at folk med ensidig kosthold, og da gjerne cola, pommes frites, pizza, burgere etc., dvs. mye salt, fett og sukker, ikke bare ødelegger helsa, men også må spise mye mer for at maten skal smake. Du har rett og slett ødelagt smaksløkene dine ved å være så kresen. Jeg tror du kunne hatt godt av å lære deg til å spise mat selv om du ikke liker den. Til syvende og sist spiser vi for å overleve, og du trenger helt andre næringsstoffer enn de du får i deg nå.

Ærlig talt synes jeg det er en ekstremt dårlig ide å utelukke kjøtt fra menyen din. Kjøtt er en viktig kilde til protein, og det skal godt gjøres for en vegetarianer å få i seg det h*n trenger, særlig om h*n er kresen og har en spiseforstyrrelse i tillegg.

Ellers må jeg si at jeg lurer på hva foreldrene dine har gjort oppi dette. Jeg mener at foreldre som tillater barn et ensidig kosthold eller som følger spesielle dietter, faktisk driver med omsorgssvikt. Dette selv om resultatene av det viser seg først 5-10-20 år senere.

Anonymous poster hash: c7ea7...92e

[AnonymBruker]

Åååh, det glemte jeg å nevne ja. Har vært arbeidsløs siden 1. desember på grunn av konsentrasjonsproblemer, så er i Nav-systemet nå. Gjør det meg enda mer kvalifisert for hjelp?

Har en deltidsjobb, men er fortsatt avhengig av Navs økonomiske hjelp.

Oj, så bra! Kanskje jeg må grave den frem. Takk for tips!!

Anonymous poster hash: c64eb...b13

få henvisning av legen så betaler du bare egenandrel, er du under nav kan du få dekket det. det er absolutt noe du bør fokusere på. min sviger søster var helt lik, men hun satte seg mål om å prøve en ny ting i uka... å nå spiser hun mer normalt

Anonymous poster hash: d1655...892

[AnonymBruker]

Jeg har helt siden jeg var barn hatt spiseproblemer.

Problemet er at jeg ikke liker noe. Det har ikke plaget meg personlig, men det skaper store problemer i sosiale sammenhenger.

Jeg kan ikke spise med andre og det verste jeg vet er å bli invitert i middag, bryllup og lignende. Det er så ubehagelig å ikke spise, og det er så ubehagelig å finne på en unnskyldning eller prøve å forklare seg.

Nå begynner det å plage meg på flere nivåer enn det sosiale. Jeg begynner å bli lei av pommes frites, brød med smør og ostepizza (det er så og si det eneste jeg kan spise), og jeg har den siste tiden merket at det tar på hjernen min.

Har vært hos lege innimellom for å sjekke om jeg har alt som trengs (og det har jeg rart nok), men de siste par årene har jeg ikke konsentrasjon, hukommelsen er grusom kort og jeg har problemer med å snakke lenge (glemmer hva jeg har sagt, hva jeg skal si og jeg får krøll på tunga).

Siden jeg bare spiser superfet og salt mat, begynner jeg å bli redd for helsa generelt også.

Redd for blodpropp, hjerteproblemer og annet som kan forekomme av å spise ostepizza hver dag i mange, mange år.

Føler at jeg snart må hive meg på et studie, men tør ikke før hodet er tilbake til det normale.

Kan ikke lese mer enn et kort avsnitt før jeg faller ut, så jeg vil ikke lære noe av å studere nå.

Det byr på bortkastede penger og tid + mye frustrasjon og dårlig humør for meg. Vil nok miste en del selvtillit også.

_________

SÅ DET JEG LURER PÅ er om dette er noe jeg kan få hjelp til å fikse av staten?

Kan Nav støtte meg med hypnose eller psykolog? Hvordan går jeg frem i så fall? Må en lege inn i bildet?

Har prøvd, men klarer ikke å fikse dette uten hjelp i riktig retning

- Hilsen frustrert 23-åring.

Anonymous poster hash: c64eb...b13

Hypnose koster rundt 3-4000 privat. Kan du ikke spare?

Anonymous poster hash: 90359...08b

[AnonymBruker]

Det er godt at du innser at dette er psykisk. Du bør kontakte lege for å få henvisning til psykolog, men jeg tviler på at du blir noe prioritert tilfelle.

Det er en kjent sak, spesielt i USA, at folk med ensidig kosthold, og da gjerne cola, pommes frites, pizza, burgere etc., dvs. mye salt, fett og sukker, ikke bare ødelegger helsa, men også må spise mye mer for at maten skal smake. Du har rett og slett ødelagt smaksløkene dine ved å være så kresen. Jeg tror du kunne hatt godt av å lære deg til å spise mat selv om du ikke liker den. Til syvende og sist spiser vi for å overleve, og du trenger helt andre næringsstoffer enn de du får i deg nå.

Ærlig talt synes jeg det er en ekstremt dårlig ide å utelukke kjøtt fra menyen din. Kjøtt er en viktig kilde til protein, og det skal godt gjøres for en vegetarianer å få i seg det h*n trenger, særlig om h*n er kresen og har en spiseforstyrrelse i tillegg.

Ellers må jeg si at jeg lurer på hva foreldrene dine har gjort oppi dette. Jeg mener at foreldre som tillater barn et ensidig kosthold eller som følger spesielle dietter, faktisk driver med omsorgssvikt. Dette selv om resultatene av det viser seg først 5-10-20 år senere.

Anonymous poster hash: c7ea7...92e

Nei, det er nok helt motsatt for meg. Jeg liker ikke ting som smaker for mye. Det er det og konsistens jeg har problemer med.

Jeg spiser veldig sjeldent og kan godt å et par dager uten å spise noe, så jeg går nok under kategorien "spise for å overleve", som du nevner her.

Når det kommer til kjøttet, så hjelper det ikke hva du skriver. For meg føles det ikke moralsk riktig å spise kjøtt, så jeg holder meg unna. Ofrer gjerne litt problemer for meg selv om jeg føler jeg gjør det som er moralsk riktig.

Ikke dra foreldrene mine inn i dette, vær så snill. Du kjenner ikke til saken, så det er litt uhøflig å komme med slike antakelser om omsorgssvikt.

Foreldrene har vært mer frustrert enn meg om dette i barndommen, og har brukt masse penger og bekymringer på dette. Nå når jeg bor for meg selv ringer de ofte og spør om jeg har lært meg å spise noe nytt.

Det var faktisk min mor som anbefalte meg hypnose, siden hun hadde lest en sak om dette fra England.

Jeg har tre søsken, og ingen har samme problemet som meg.

Anonymous poster hash: c64eb...b13

[AnonymBruker]

få henvisning av legen så betaler du bare egenandrel, er du under nav kan du få dekket det. det er absolutt noe du bør fokusere på. min sviger søster var helt lik, men hun satte seg mål om å prøve en ny ting i uka... å nå spiser hun mer normalt

Anonymous poster hash: d1655...892

Har prøvd det. Satte meg som mål å smake noe nytt to ganger i uka.

Det fungerer dessverre ikke så bra som jeg hadde håpet. Det er også dyrt å prøve nye ting for å smake, så må jeg bruke penger på noe annet som kan gjøre meg mett.

Har vært arbeidsløs siden desember, så er ikke akkurat gatas rikeste for tiden

Anonymous poster hash: c64eb...b13

[AnonymBruker]

Flere som vet?

Anonymous poster hash: c64eb...b13

[AnonymBruker]

det sies vel at man må smake ting opptil 15 ganger(?) for å virkelig kunne vite om man liker det.

Anonymous poster hash: d1655...892

[AnonymBruker]

det sies vel at man må smake ting opptil 15 ganger(?) for å virkelig kunne vite om man liker det.

Anonymous poster hash: d1655...892

Mere faktisk.

Anonymous poster hash: 90359...08b

[AnonymBruker]

Flere som vet?

Anonymous poster hash: c64eb...b13

Kan du ikke heller spare de 3-4000 kr selv og komme deg til en hypnotisør i stede for å sende titalls med søknader å stå i kø i ett år?

Anonymous poster hash: 90359...08b

[AnonymBruker]

Kan du ikke heller spare de 3-4000 kr selv og komme deg til en hypnotisør i stede for å sende titalls med søknader å stå i kø i ett år?

Anonymous poster hash: 90359...08b

Jo, jeg tror veldig på hypnose her

Bare vet lite om det. Har litt dårlig råd for tiden, så det er grunnen til at jeg spør om Nav vil være behjelpelig på noe sånt. Er egentlig med på alt som kan hjepe meg, så nøyaktig hva det blir tror jeg ikke er så nøye.

Hva mener du med kø? Tenker du da på psykolog? Er det alltid køer på sånt? :S

Anonymous poster hash: c64eb...b13

[AnonymBruker]

Jo, jeg tror veldig på hypnose her

Bare vet lite om det. Har litt dårlig råd for tiden, så det er grunnen til at jeg spør om Nav vil være behjelpelig på noe sånt. Er egentlig med på alt som kan hjepe meg, så nøyaktig hva det blir tror jeg ikke er så nøye.

Hva mener du med kø? Tenker du da på psykolog? Er det alltid køer på sånt? :S

Anonymous poster hash: c64eb...b13

Pappa sluttet å røyke etter 50 år med hypnose, naboen gikk veldig ned i vekt pga hypnose, min svigerfar dreiv med hypnose når han levde på pasientene sine. Jeg har iallefall stor tro.

Med kø så mener jeg søknad helvete i nav. Behandlingstider, spesialister for å vurdere behov osv før de bestemmer seg for evt om du får støtte. Skal du ha noe dekket av nav er det lange køer, det er ikke bare å ringe å spørre.

Anonymous poster hash: 90359...08b

[AnonymBruker]

Pappa sluttet å røyke etter 50 år med hypnose, naboen gikk veldig ned i vekt pga hypnose, min svigerfar dreiv med hypnose når han levde på pasientene sine. Jeg har iallefall stor tro.

Med kø så mener jeg søknad helvete i nav. Behandlingstider, spesialister for å vurdere behov osv før de bestemmer seg for evt om du får støtte. Skal du ha noe dekket av nav er det lange køer, det er ikke bare å ringe å spørre.

Anonymous poster hash: 90359...08b

Ånei, uff!

Tror jeg ringer i morgen for å høre hvordan det er. Er jo ikke sikkert jeg får noe støtte i det hele tatt. Om jeg må forvente å vente ett år, tror jeg at jeg likevel stiller meg i kø. Får jeg råd før den tid kan jeg bare gjøre det selv.

Men de du kjenner som gikk til hypnose... Hvor mange ganger måtte de innom før de var "kurert"? Og er det helt sinnsyke priser? :S

Anonymous poster hash: c64eb...b13

[AnonymBruker]

Ånei, uff!

Tror jeg ringer i morgen for å høre hvordan det er. Er jo ikke sikkert jeg får noe støtte i det hele tatt. Om jeg må forvente å vente ett år, tror jeg at jeg likevel stiller meg i kø. Får jeg råd før den tid kan jeg bare gjøre det selv.

Men de du kjenner som gikk til hypnose... Hvor mange ganger måtte de innom før de var "kurert"? Og er det helt sinnsyke priser? :S

Anonymous poster hash: c64eb...b13

Pappa gikk to ganger. Kostet 4000 totalt for begge timene. Tviler på at nav vil dekke dette for deg uten at legen din, eller andre fagfolk anbefaler det.

Anonymous poster hash: 90359...08b