Fornuft/følelser yrkesvalg

[AnonymBruker]

Hvor viktig var lønn og jobbmuligheter for deg da du søkte studier? Angrer du på dette? Valgte du etter fornuft eller interesser?

Anonymous poster hash: 14098...504

[AnonymBruker]

Øh, jeg er journalist, så valgte jo ikke akkurat etter fornuft. Men var klar på at det kunne gi meg muligheter til å jobbe med informasjons- og kommunikasjonsarbeid i tillegg. Hadde relevant jobb en stund, men bare vikariat, så nå er jeg arbeidsledig.

Men for min del var det ikke aktuelt å jobbe med noe jeg ikke brant for. Er ikke en materialistisk person, overlevde studietiden uten å bruke sparepenger.

Anonymous poster hash: 805f2...969

[Cashbah]

Valgte først en utdanning etter lønn, men skjønte fort at det ikke ville funke. Så da valgte jeg noe jeg faktisk hadde lyst til å bli. Jeg vet ikke helt om jeg angrer enda, for jeg er kjempeglad i yrket. Men ikke i arbeidstiden, føler denne kommer til å bli et stort problem i fremtiden.

[AnonymBruker]

Valgte først etter interesser, innså fort at det ikke ga jobb.... Skal nå ta en "fornuftig" grad.

Anonymous poster hash: 14098...504

[AnonymBruker]

Tja. Jeg er vernepleier, så det var ikke akkurat lønn og arbeidstid som lokket

Anonymous poster hash: 3e9ea...e39

[AnonymBruker]

Jeg valgte kun av interesser. Er sykepleier. Fikk jobb lett, men angrer pga arbeidstidene. Men håper på å klare å få en jobb som ikke innebærer røde dager og kvelder en gang. For jeg er glad i jobben min, men ikke i arbeidstidene.

Jada, jeg visste om det da jeg tok valget. Men nå som jeg har familie så blir ting litt annerledes.

Anonymous poster hash: 47d25...d7d

[AnonymBruker]

Jeg valgte basert på begge deler, og forstår ikke hvorfor man snakker som om det må være enten eller. Fok flest er da ikke så endimensjonale at de bare har interesse for én ting, spesielt i arbeidslivet? Det er så mye man kan gjøre og så mange utdannelser man kan velge at det er mulig for de aller, aller fleste å finne noe som både interesserer dem og betaler godt nok.

Anonymous poster hash: 41b2f...e0d

[AnonymBruker]

Jeg tenkte veldig på begge deler:) ville jobbe med mennesker og helse, helst litt selvstendig. Samtidig var lønn, at det er relativt lett å få jobb, at man kun jobber dagtid osv veldig viktig. Jeg ville også ta et litt langt og utfordrende studie, liker tanken på at jeg strakk meg veldig under studietiden. Ville være stolt av yrket mitt.

Så da ble jeg tannlege og har ikke angret ETT sekund:)

Det med arbeidstid og lønn er veldig viktig når man har jobbet en stund/fått familie osv.

Anonymous poster hash: f01c4...4db

[AnonymBruker]

Jeg valgte basert på begge deler, og forstår ikke hvorfor man snakker som om det må være enten eller. Fok flest er da ikke så endimensjonale at de bare har interesse for én ting, spesielt i arbeidslivet? Det er så mye man kan gjøre og så mange utdannelser man kan velge at det er mulig for de aller, aller fleste å finne noe som både interesserer dem og betaler godt nok.

Anonymous poster hash: 41b2f...e0d

Tja, er det det? Om man kun interesserer seg for "myke" ting som f.eks. litteratur, film, kunst, idrett etc er det jo litt begrensa jobbmuligheter og lønnsutsikter.

Anonymous poster hash: 14098...504