Gå til innhold

PTSD - Blir man noen gang frisk?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ble diagnostisert med PTSD etter en alvorlig ulykke for mange år siden. Var sykemeldt og på AAP i mange år. Sakte men sikkert ble jeg bedre, og de siste årene har jeg vært 98% symptomfri og i full jobb.

For to måneder siden var jeg med i en lignende ulykke - men i MYE mindre alvorlighetsgrad. Det gikk fysisk HELT FINT etter ulykken, men PTSDen er kommet tilbake med FULL styrke, og jeg er i dag 100% sykemeldt...

Kan man bli helt frisk etter en sånn diagnose? Eller vil den komme tilbake, og tilbake og tilbake? Har sinnsykt dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiver siden jeg er sykemeldt for noe "tull" som skjedde for mange år siden.....



Anonymous poster hash: b03cf...55b
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er frisk fra PTSD. Mitt traume ligger langt tilbake i tid og jeg har levd med dette i mange, mange år, men med riktig behandling er jeg frisk og har det bedre enn noen gang. Så ja, det er mulig. :)



Anonymous poster hash: f6906...30a
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er frisk fra PTSD. Mitt traume ligger langt tilbake i tid og jeg har levd med dette i mange, mange år, men med riktig behandling er jeg frisk og har det bedre enn noen gang. Så ja, det er mulig. :)

Anonymous poster hash: f6906...30a

Kan jeg få spørre om hvordan behandling du fikk? Jeg har gått masse i forskjellige former for terapi. Trodde virkelig jeg var kvitt dette :/

Anonymous poster hash: b03cf...55b

Gjest imperio
Skrevet (endret)

For å være ærlig... det er helt opp til deg selv.
Slet med PTSD selv, og jeg jobbet meg opp igjen. Måtte utsette meg selv for det som førte til flashbakene og panikken.
Etter 3 år så er jeg så å si frisk. Får små panikk en gang i blant, kan ikke høre på en viss sang, for da kommer alt tilbake.Men ellers så er jeg helt frisk.

Jeg skulle kanskje ha sykmeldt meg i noen uker, men gjorde ikke det, for å være ærlig så synes jeg det er feigt. For da mater du bare monsteret, du blir bare dårligere og dårligere, du må jobbe med det, dag inn og dag ut. PTSD'n har preget livet mitt en god del, ødelagt sykt mye, men jeg la meg ikke ned å gråt for det. Jeg jobbet som sagt med det og ble bedre.

BTW, null hjelp. Jeg gjorde det selv, for jeg liker ikke å ta i mot hjelp fra andre.

Endret av imperio
AnonymBruker
Skrevet

For å være ærlig... det er helt opp til deg selv.

Slet med PTSD selv, og jeg jobbet meg opp igjen. Måtte utsette meg selv for det som førte til flashbakene og panikken.

Etter 3 år så er jeg så å si frisk. Får små panikk en gang i blant, kan ikke høre på en viss sang, for da kommer alt tilbake.Men ellers så er jeg helt frisk.

Jeg skulle kanskje ha sykmeldt meg i noen uker, men gjorde ikke det, for å være ærlig så synes jeg det er feigt. For da mater du bare monsteret, du blir bare dårligere og dårligere, du må jobbe med det, dag inn og dag ut. PTSD'n har preget livet mitt en god del, ødelagt sykt mye, men jeg la meg ikke ned å gråt for det. Jeg jobbet som sagt med det og ble bedre.

BTW, null hjelp. Jeg gjorde det selv, for jeg liker ikke å ta i mot hjelp fra andre.

Jeg er egentlig fullstendig enig med deg. Nå skal det nevnes at PTSD ikke er den eneste grunnen til at jeg er sykemeldt, men en del av grunnen. Det burde jeg kanskje nevnt i HI. Jeg vil veldig gjerne ha tips og råd til hvordan jeg kan jobbe meg igjennom det. Ulykken jeg var utsatt for er vanskelig å "rekonstruere" :P

Anonymous poster hash: b03cf...55b

  • Liker 1
Gjest imperio
Skrevet

Jeg er egentlig fullstendig enig med deg. Nå skal det nevnes at PTSD ikke er den eneste grunnen til at jeg er sykemeldt, men en del av grunnen. Det burde jeg kanskje nevnt i HI. Jeg vil veldig gjerne ha tips og råd til hvordan jeg kan jobbe meg igjennom det. Ulykken jeg var utsatt for er vanskelig å "rekonstruere" :P

Anonymous poster hash: b03cf...55b

Men det du må tenke igjennom er.. HVA trigger PTSD'n. Noen ganger kan det være lyder, lukter, en bestemt situasjon, en bestemt plass etc. Det er jo det PTSD er, at du får en reaksjon på noe, på grunn av en traumatisk situasjon. Du kan frem provosere disse reaksjonene ved å oppsøke de situasjonene som trigger det.

Ofte så tenker du ikke over det heller, plutselig så slår det deg ned og alt du vil er å rømme fra den *tingen*.

Men prøv å finne hva som trigger PTSD'en, om det er snakk om en bilulykke for eksempel, så behøver du ikke å kjøre rett inn i en fjellvegg.. men du kan sitte på til noen du føler deg utrygg hos. Eller kjøre den strekningen du krasjet om og om igjen. Finn det som trigger det.. og oppsøk det om å om igjen.

Om du kun har tanker du sliter med, minner. Så gå igjennom den hendelsen om å om igjen i hodet ditt. Konsentrer deg om hver en detalj. Til slutt så reagerer du ikke på de minnene lengre.

AnonymBruker
Skrevet

Men det du må tenke igjennom er.. HVA trigger PTSD'n. Noen ganger kan det være lyder, lukter, en bestemt situasjon, en bestemt plass etc. Det er jo det PTSD er, at du får en reaksjon på noe, på grunn av en traumatisk situasjon. Du kan frem provosere disse reaksjonene ved å oppsøke de situasjonene som trigger det.

Ofte så tenker du ikke over det heller, plutselig så slår det deg ned og alt du vil er å rømme fra den *tingen*.

Men prøv å finne hva som trigger PTSD'en, om det er snakk om en bilulykke for eksempel, så behøver du ikke å kjøre rett inn i en fjellvegg.. men du kan sitte på til noen du føler deg utrygg hos. Eller kjøre den strekningen du krasjet om og om igjen. Finn det som trigger det.. og oppsøk det om å om igjen.

Om du kun har tanker du sliter med, minner. Så gå igjennom den hendelsen om å om igjen i hodet ditt. Konsentrer deg om hver en detalj. Til slutt så reagerer du ikke på de minnene lengre.

Tusen takk for tips!

Anonymous poster hash: b03cf...55b

AnonymBruker
Skrevet

Må bare si at jeg synes det er utrolig provoserende å høre at noen synes det er feigt å sykemelde seg på grunn av PTSD. Det kommer vel helt an på bl.a alvorlighetsgraden og i hvor stor grad man er hemmet i dagliglivet.

Fint at du klarte deg uten sykemelding, men for noen er faktisk symptomene så intense og hemmende at en sykemelding ikke er til å unngå. Og noen klarer aldri å fungere i arbeid igjen (og nei, det er ikke fordi de er feige).

Til TS: Ja, det går an å bli frisk, men sjansen for at PTSD'en blusser opp igjen når man blir utsatt for noe alvorlig/traumatisk på nytt er stor. Jeg har vel innsett at jeg ikke blir frisk, så jeg jobber med å finne ut hvordan jeg kan håndtere symptomene på best mulig måte sånn at jeg kan fungere sånn noenlunde i hverdagen.

Og forresten, du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiver! Selv om jeg skjønner at du føler det sånn, jeg hadde det jo på akkurat samme måte selv..



Anonymous poster hash: a7858...be3
  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Må bare si at jeg synes det er utrolig provoserende å høre at noen synes det er feigt å sykemelde seg på grunn av PTSD. Det kommer vel helt an på bl.a alvorlighetsgraden og i hvor stor grad man er hemmet i dagliglivet.

Fint at du klarte deg uten sykemelding, men for noen er faktisk symptomene så intense og hemmende at en sykemelding ikke er til å unngå. Og noen klarer aldri å fungere i arbeid igjen (og nei, det er ikke fordi de er feige).

Til TS: Ja, det går an å bli frisk, men sjansen for at PTSD'en blusser opp igjen når man blir utsatt for noe alvorlig/traumatisk på nytt er stor. Jeg har vel innsett at jeg ikke blir frisk, så jeg jobber med å finne ut hvordan jeg kan håndtere symptomene på best mulig måte sånn at jeg kan fungere sånn noenlunde i hverdagen.

Og forresten, du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiver! Selv om jeg skjønner at du føler det sånn, jeg hadde det jo på akkurat samme måte selv..

Anonymous poster hash: a7858...be3

TS her:

Jeg må innrømme at jeg tenkte akkurat som imperio tidligere, men nå har jeg fått meg en skikkelig reality check! Men det er noe med at man ikke kan forstå hvordan det er før man har følt det på kroppen selv.... Walk a mile in my shoes osv.

Jeg har en mellomlederstilling i en mellomstor bedrift med MYE stress og høyt tempo. Akkurat nå kan jeg ikke fatte og begripe hvordan jeg skal kunne komme tilbake. Jeg VET at dette vil endre seg og at det mest sannsynlig vil gå helt fint. Når jeg er frisk er jeg knallgod til jobben min. Det vet jeg. Men er dette en jobb man kan ha med en sånn diagnose? Nå er jeg sikkert ufattelig negativ, men det er sånn det føles for øyeblikket...

Anonymous poster hash: b03cf...55b

AnonymBruker
Skrevet

Selv om jeg er frisk så er jeg fortsatt sårbar for stress, og jeg reagerer fortsatt på situasjoner som jeg gjorde før, jeg har bare lært meg hvordan jeg skal reagere og har fått fantastiske verktøy for å takle disse. Jeg har gått i metakognitiv terapi, så jeg har ikke berørt traumet i det hele tatt, bare lært hvordan jeg skal takle motstand. Det innebærer at jeg av og til faktisk må ta en time out fra jobb for å klare å komme meg, og det hender jeg må la jobbting være for å klare å stå i situasjonen. Så tar jeg det igjen litt senere når jeg er sterkere. Akkurat nå står jeg i noe veldig stressende, og blir skikkelig utfordret på mestringsstrategiene mine. Noen ganger klarer jeg meg bra, andre ganger ikke fullt så bra. Det er sånn livet kommer til å bli fremover.



Anonymous poster hash: f6906...30a
Gjest Vaniljekjeks
Skrevet

Men det du må tenke igjennom er.. HVA trigger PTSD'n. Noen ganger kan det være lyder, lukter, en bestemt situasjon, en bestemt plass etc. Det er jo det PTSD er, at du får en reaksjon på noe, på grunn av en traumatisk situasjon. Du kan frem provosere disse reaksjonene ved å oppsøke de situasjonene som trigger det.

Ofte så tenker du ikke over det heller, plutselig så slår det deg ned og alt du vil er å rømme fra den *tingen*.

Men prøv å finne hva som trigger PTSD'en, om det er snakk om en bilulykke for eksempel, så behøver du ikke å kjøre rett inn i en fjellvegg.. men du kan sitte på til noen du føler deg utrygg hos. Eller kjøre den strekningen du krasjet om og om igjen. Finn det som trigger det.. og oppsøk det om å om igjen.

Om du kun har tanker du sliter med, minner. Så gå igjennom den hendelsen om å om igjen i hodet ditt. Konsentrer deg om hver en detalj. Til slutt så reagerer du ikke på de minnene lengre.

Har du fått en diagnose på PTSD?
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Selv om jeg er frisk så er jeg fortsatt sårbar for stress, og jeg reagerer fortsatt på situasjoner som jeg gjorde før, jeg har bare lært meg hvordan jeg skal reagere og har fått fantastiske verktøy for å takle disse. Jeg har gått i metakognitiv terapi, så jeg har ikke berørt traumet i det hele tatt, bare lært hvordan jeg skal takle motstand. Det innebærer at jeg av og til faktisk må ta en time out fra jobb for å klare å komme meg, og det hender jeg må la jobbting være for å klare å stå i situasjonen. Så tar jeg det igjen litt senere når jeg er sterkere. Akkurat nå står jeg i noe veldig stressende, og blir skikkelig utfordret på mestringsstrategiene mine. Noen ganger klarer jeg meg bra, andre ganger ikke fullt så bra. Det er sånn livet kommer til å bli fremover.

Anonymous poster hash: f6906...30a

Tusen takk for at du deler :) Jeg setter veldig stor pris på det! Jeg skal sjekke opp i Metakognitiv terapi :)

Anonymous poster hash: b03cf...55b

Skrevet (endret)

Jeg ble diagnostisert med PTSD etter en alvorlig ulykke for mange år siden. Var sykemeldt og på AAP i mange år. Sakte men sikkert ble jeg bedre, og de siste årene har jeg vært 98% symptomfri og i full jobb.

For to måneder siden var jeg med i en lignende ulykke - men i MYE mindre alvorlighetsgrad. Det gikk fysisk HELT FINT etter ulykken, men PTSDen er kommet tilbake med FULL styrke, og jeg er i dag 100% sykemeldt...

Kan man bli helt frisk etter en sånn diagnose? Eller vil den komme tilbake, og tilbake og tilbake? Har sinnsykt dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiver siden jeg er sykemeldt for noe "tull" som skjedde for mange år siden.....

Anonymous poster hash: b03cf...55b

I mine øyne er du frisk fra ptsd. Det var en veldig spesiell hendelse (vil tro du ikke er utsatt for den typen ulykker så ofte) som gjorde at noe av det samme kom tilbake. Det å bli "dratt tilbake til fortiden" når du opplever noe som minner om noe som har gjort sterkt inntrykk er helt normalt, og langt fra sykt. Kanskje det kan kalles et lite tilbakefall?

Det er ingen grunn til at du skal ha dårlig samvittighet for å være sykmeldt. Det er, som sagt, helt naturlig at ptsd viser seg litt igjen nå som du har vært gjennom noe av det samme. Her og nå er du ikke frisk nok til å klare jobben din. Hadde du prøvd å presse deg gjennom det er faren stor for at du ville forlenget plagene. Og burde du ikke ha dårlig samvittighet om du går på jobb uten å kunne gjøre jobben din? Arbeidsgiver vil jo da lett tro at jobben blir gjort, av samme kvalitet som vanlig. Nå som du er sykmeldt vet arbeidsgiver at oppgavene enten ikke blir gjort eller må gjøres av andre.

For å være ærlig... det er helt opp til deg selv.

Slet med PTSD selv, og jeg jobbet meg opp igjen. Måtte utsette meg selv for det som førte til flashbakene og panikken.

Etter 3 år så er jeg så å si frisk. Får små panikk en gang i blant, kan ikke høre på en viss sang, for da kommer alt tilbake.Men ellers så er jeg helt frisk.

Jeg skulle kanskje ha sykmeldt meg i noen uker, men gjorde ikke det, for å være ærlig så synes jeg det er feigt. For da mater du bare monsteret, du blir bare dårligere og dårligere, du må jobbe med det, dag inn og dag ut. PTSD'n har preget livet mitt en god del, ødelagt sykt mye, men jeg la meg ikke ned å gråt for det. Jeg jobbet som sagt med det og ble bedre.

BTW, null hjelp. Jeg gjorde det selv, for jeg liker ikke å ta i mot hjelp fra andre.

Hvem stilte diagnosen ptsd på deg? Og kan du fortelle hva som var den utløsende hendelsen?

Å si at det er "feigt" å bli sykmeldt pga ptsd er en grov overgeneralisering. For noen kan det være bra å jobbe som vanlig/ha delvis sykmelding, avhengig av både hvor alvorlig ptsd er og hvordan arbeidet er. Jeg er enig i at det ikke er bra å sette seg ned i sofaen og tenke over hvor grusomt alt er, men å jobbe 100% som vanlig er ikke eneste alternativet.

Når du klarte å bli frisk på egenhånd i løpet av tre år, uten en dags sykmelding, er du heldig og ikke rammet av alvorlig ptsd.

Endret av SiMa
Gjest imperio
Skrevet

Ja jeg har hatt PTSD, det har tatt meg 3 år å ta førekorte, fortsatt ikke ferdig. På grunn av PTSD.
Jeg har vært hos psykolog, hvor dette kom opp, men jeg ønsket ikke å snakke om det.
Snakket med en eller annen psykolog på sykehuset, hvor jeg da fikk diagnosen PTSD. Husker ikke hvem det var, husker ikke mye fra sykehusoppholdet.
Jeg hadde noen måneder for meg selv, før jeg var tilbake til skole og jobb, men jeg sluttet i jobben og fokuserte på skolen. For det var alt jeg klarte.

Det jeg mener er at, det å sykemelde seg i 3 år på grunn av PTSD som man selv nekter å jobbe med, med eller uten hjelp fra andre, er feigt. For da setter man seg ned å sier "jeg er syk, jeg kan ikke gjøre noe", og gidder ikke å gjøre en dritt for å fikse problemet. DET er feig, for da blir man bare sykere og sykere. PTSD går sjeldent bort av seg selv, spørs hvilken grad man har så klart, men når det er så alvorlig at man sykemelder seg, da går det ikke bort av seg selv.
PTSD er noe man må jobbe med for å komme seg igjennom. Og nei, du blir ikke immun mot PTSD, det kan komme tilbake.

AnonymBruker
Skrevet

Selvfølgelig må man jobbe for å bli frisk av PTSD, det må man vel med de fleste psykiske (og mange fysiske) lidelser. Tviler på at det er noen som "ikke gidder" å gjøre noe for å bli bedre, for de færreste har et ønske om å leve med PTSD resten av livet. Det som derimot kan være en utfordring er at man er så hardt rammet av sykdommen at man synes alt virker håpløst og at man mister litt motet. Og det handler ikke om å være feig eller ikke.

Noen av oss lever med kronisk, kompleks PTSD som mest sannsynlig blir å vare livet ut, så det er ikke alltid man klarer å bli frisk uansett hvor hardt man jobber for det.



Anonymous poster hash: a7858...be3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har hatt PTSD og er per definisjon frisk av det nå, det tok meg vel ca 2-3 år tenker jeg. Men hendelsen henger jo fortsatt ved meg hele livet selv om jeg ikke har sykdommen per definisjon. Altså selv om jeg ikke er redd osv på samme måte lengre så har jeg noen begrensninger i livet mitt på grunn av dette og det vil jeg nok alltid ha.



Anonymous poster hash: e7af9...eee

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...