Ahus

[AnonymBruker]

Ahus har vært mye i media, og de fleste har vel hørt om det dårlige ryktet til sykehuset. Jeg tror det kommer litt an på hvilken avdeling man er så uheldig og måtte innom, men min erfaring er at ryktet er 100% sant. Noen heldige pasienter er fornøyde, men jeg er absolutt på ingen måte noe i nærheten av fornøyd.

Jeg har vært innlagt på Ahus 3 ganger, og hatt møter og oppfølging fra leger derfra i ettertid. Det første jeg tenker er: uprofesjonelt og inkompetanse.

Altså, jeg kan mer om min sykdom enn overlegene på Ahus. Hva sier det om dem? Jeg har riktignok hatt 2 år å lese meg opp om "sykdommen" min på (og tro meg, det er en ganske vanlig tilstand i kroppen), men jeg er ikke en utdannet overlege eller spesialist, jeg har ikke ansvar for hundretusenvis av liv. Og det er jeg glad for.

Norge trenger en helsereform! Bedre utdanning og kunnskap, mer kapasitet og legene må bli bedre til å lytte til pasientene sine. For jeg er oppriktig bekymret.

Jeg kunne dødd for noen år siden. Det startet med at en lege på en legevakt tilhørende Ahus feildiagnosisterte meg, og sendte meg hjem med en livstruende tilstand. "Dra til fastlegen om du ikke blir bedre". Jotakk, etter 10 dager virket fortsatt ikke antibiotikaen og jeg dro til fastlegen, ble sendt til akuttmottaket på Ahus... Tok CT, jada, jeg var alvorlig syk og ble innlagt. Og skrevet ut, med feil medisin. Og innlagt. Og skrevet ut, med feil medisin. Og innlagt igjen. Og sendt til et annet sykehus, som heldigvis ga meg riktig medisin. Jeg har vært innom alle legene, sykepleierne og overlegene på avdelingen og alt er så... Uprofesjonelt.

Jeg opplevde som sagt feilmedisinering, feildiagnostisering, at sykepleierne måtte opplæres av en laborant rett foran meg og bare tullet og kunne ingenting, ingen av sykepleierne kunne ta blodprøver (og noen av "labfolkene" som jobber med å bare ta blodprøver, kunne heller ikke ta blodprøver), "ekspertene" som skulle fikse meg med operasjon gjorde feil, de klarte det ikke og fikk det ikke til (men de måtte prøve 3 ganger før de innså det), jeg fikk ikke nok mat så jeg fikk føling, og en av overlegene stod og klødde seg i hodet også "det var meeeget merkelig" hver gang de mislyktes. En legestudent skrev meg ut med feildosering som antakeligvis førte til at den delen av kroppen min pr idag ikke er frisk, en av akuttmottaklegene blånektet på at jeg kunne ha den sykdommen jeg faktisk hadde og brukte 8 timer (og hentet inn alle fra alle avd. på sykehuset) før han innså at pasienten hadde rett (og de 8 timene kunne vært fatale), de påførte meg så mye smerte og lidelse at jeg sitter igjen med PTSD og blir behandlet av psykolog.

Og nå... Så skulle jeg bare bruke noen medisiner. Jeg måtte bytte til noen nye medisiner. Dum og naiv som jeg var tenkte jeg at: "de har vel kontroll, de hadde ikke gitt meg medisiner jeg ikke kan bruke?". Helt til jeg tilfeldigvis etter flere uker googlet og kom over felleskatalogen. Joda, de medisinene måtte jeg unngå. Ringte sykehuset, bakvakt bekreftet mitt funn etter å ha slått opp i felleskatalogen, jeg ringte fastlege idag, han ringte Ahus og hørte. Overlegen hadde (selvsagt) ikke høøørt om det engang, at folk i min tilstand ikke kan bruke den medisinen. Neeei, det ante hun ikke noooenting om! Fastlegen var arrogant og trodde ikke på min påstand, helt til han selv slo opp i felleskatalogen og så at joda, det stemte. Og dette måtte jeg finne ut av helt selv! Det var JEG som måtte fortelle dem det, høyt utdannede leger kan ikke faget sitt!

Poenget er at jeg vil fraråde folk å stole på leger, du må google, lese og lære alt selv! Du må ha full kontroll helt selv, alltid trippelsjekk alt du får av medisiner eller behandling, ikke ta noe de sier for god fisk! Jeg vet at de dessverre fortsetter å feilbehandle pasienter, overlegen som ikke visste dette fortsetter mest sannsynlig å skrive ut medisinen akkurat som tidligere. Og det er så forferdelig trist. Og nei, det er ikke bare denne gangen det gikk galt, ryktet til Ahus er der for en grunn, og jo mer du vet selv og "står på krava", jo større sannsynlighet er det for at du får rett behandling.

Anonymous poster hash: 580da...1fa

[AnonymBruker]

Hvilken avdeling lå du på? Er nylig kommet hjem fra A-hus selv, og er veldig enig i at det ikke er et bra sted å være.

Anonymous poster hash: 93a33...930

[_LanciA_]

Ugh. Står på venteliste for å komme inn på ahus siden det var der ekspertisen var i følge sus.

Håper de er flinke på den avdelingen jeg skal til.

[AnonymBruker]

Jeg er helt uenig i det TS skriver. Min mamma var alvorlig syk og ble feilbehandlet i over 1 år på ullevål sykehus. Videre var det så gammelt, råttent og fullt av fukt, mugg og dritt på Ullevål så hun ble sykere av å være der. HELDIGVIS ble hun endelig overflyttet til Ahus - og først der fikk hun riktig behandling og riktige medisiner. Dessverre for henne hadde kreften da spredd seg og utviklet seg så langt at hun døde etter noen få måneder. Jeg gjorde en nøye research - og det viste seg at legene på Ullevål valgte å IKKE gi henne en type kreftmedisin som ville forlenget livet hennes med flere år, fordi medisinen var så dyr og de måtte tenke på budsjettet vs "gevinsten". Min mamma var en sprek dame i slutten av 50 årene - sunn og full av livsglede og aktivitet - hun mistet muligheten til å leve i flere år til pga legene på Ullevål.

Ahus derimot - reagerte med vantro på ullevåls beslutning og satte umiddelbart igang med den dyre medisinen. I tillegg fikk hun en fantastisk omsorg og hjelp av legene og sykepleierne.

Problemet til Ahus er at politikerene har pålagt de langt større pasientgruppe enn de har kapasitet til - etter nedleggelsen av Aker. Det er konstant overbelegg av pasienter og altfor høyt press på de ansatte.

Min oppfatning er at det jobber mange dyktige leger og sykepleiere der, og det er også MANGE fornøyde pasienter og pårørende. Men selvsagt skjer det også negative ting. Og ikke alle burde vært i sin jobb som lege eller sykepleiere. Men det er ikke bedre på ullevål eller riksen. Problemet til Ahus er også den lokale avisen Romerikes Blad som elsker å velte seg i kritikk/misfornøyde pasienter (noe må de jo skrive om for å få lesere). Om media hadde satt like høyt fokus på de fornøyde pasientene, alle pasientene som faktisk reddes og hjelpes på Ahus - så hadde nok mer av den reelle sannheten kommet frem.

Dessverre skal de som opplever feil/urett få alt fokus, og det er det man husker.

Jeg er trygg på at Ahus leverer - på lik linje med de andre universitetsykehusene - trygg, sikker og riktig behandling. Og at de ansatte gjør sitt beste hver dag. Hvis du er så misfornøyd med Ahus, så får du jammen flytte slik at du tilhører et annet sykehus davel? Så kan vi jo se hvir "fornøyd" du blir da???

Dessuten hører du ut som en type ekstremt "krevende" pasient som googler symptomer og "alle " eger har feil mens du vet og kan alt…. Tviler på at du kom med en saklig kritikk av ahus - høres mer ut som en pasient med mange fysiske og psykiske problemstillinger som i tillegg sitter hjemme og googler deg frem til "kunnskap"..

Anonymous poster hash: 5ca04...0e1

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke om jeg tør å føde der men er jo fullt på de andre plassene her i Oslo

Anonymous poster hash: b1ba1...dc4

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke om jeg tør å føde der men er jo fullt på de andre plassene her i Oslo

Anonymous poster hash: b1ba1...dc4

Jeg kjenner flere som har født på A-hus, og stort sett har de vært veldig fornøyde med oppfølging og behandling. Gratulerer med graviditet, og lykke til med fødsel.

Jeg har dårlig erfaring med A-hus, men det går ikke på faglig dyktighet. Det går på måten jeg ble behandlet som pasient. Jeg fikk ingen informasjon. Ikke svar på spørsmål. Når en undersøkelse måtte tas på nytt fikk jeg ikke svar på hvorfor før etter å ha spurt flere (5) ganger. Og svaret var så enkelt at det var gjort en feil under den første undersøkelsen. Jeg skjønner ikke hvorfor legen ikke kunne si det med en gang? Hvorfor skremme meg på den måten? Jeg trodde jo at når legen ikke svarte var det fordi h*n ville dobbeltsjekke før han ga meg de dårlige nyhetene. Heldigvis viste det seg at alt var i orden. Jeg sliter med angst i forhold til sykehus, leger, sprøyter og alle ting som har med det å gjøre. Noen få tok hensyn, men oftere fikk jeg i stedet kjeft fordi jeg var redd. For meg er det også viktig å vite på forhånd om det hvis jeg skal ta en blodprøve. Jeg spurte om det da jeg kom til avdelinga, men fikk beskjed om at det ikke kom til å skje. Neste morgen ble jeg vekket klokka seks av et menneske jeg aldri før hadde sett, som skulle ta en blodprøve av meg. Jeg ble vettskremt. Og fikk beskjed om at jeg burde visst at det var rutine å ta blodprøver hver morgen. Hvordan skulle jeg vite det? Jeg er aldri på sykehus.

Anonymous poster hash: 93a33...930