Velge bort barn pga ME?

[AnonymBruker]

Noen som har/kjenner noen med ME og har synspunkter rundt det å få barn eller å la vær? Det er trist alt det denne sykdommen fratar meg og nå sitter jeg her og lurer på om det å få barn også er noe jeg må velge bort?

Anonymous poster hash: 949c9...43b

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med utmattelse, men det er pga tilbakevendende depresjoner og borderline. Jeg har tatt et valg om å ikke få barn, selv om jeg er gift. Da ville jeg (og barnet) fått det veldig, veldig vanskelig, tror jeg. Jeg ville gått med konstant dårlig samvittighet fordi jeg var så sliten. Barn krever alt av deg, og fungerer man så dårlig at man heller ikke klarer jobb eller livet ellers, burde man ikke få barn.

Samtidig, hvis man har slitt selv og vet en del om tilknytning og barns utvikling, kan man jo være en mer reflektert mor/far enn de som aldri har slitt og kanskje heller ikke tenker over dette.

Anonymous poster hash: 24687...358

[AnonymBruker]

Nå er det ingen menneskerett å få barn. Du må også vurdere hva som er best for både deg, barnet og barnefar. Vil du klare å ta vare på et lite barn? Er du tvil, så er svaret ditt der

Anonymous poster hash: 3e848...773

[AnonymBruker]

Jeg har selv ME, og har valgt bort å få barn. Dette er en sykdom som jeg ikke unner min "verste fiende", og den viser seg dessverre å være genetisk betinget, selvom de enda ikke har klart å fastslå arvelighet, så er det en kjensgjerning at den går igjen i familier.... Og med tanke på at barnet har stor sannsynlighet for å få sykdommen, skal du være pokkers så egoistisk for å tenke tanken.... For ikke å snakke om hvilken påkjenning en graviditet er for en allerede sliten kropp, og hva med fødselen? Og etter fødselen er det ikke lenger bare å legge seg ned for å få fred og ro, da er det en liten baby som krever at du er 100% tilstede for amming, bleieskift osv.. I tillegg til at du må ta deg av deg selv og huset. Ja, du har jo en mann, sier du. Men mannen kan dessverre ikke amme for deg, og det er ikke "bare å pumpe, så mannen kan gi flaske". For ikke å snakke om når ungen kommer i trassalderen, og skal ha oppfølging til skoler osv. Selvom du kanskje er oppegående nå, har du ingen garanti for at du er det om 10 år, ME er en meget uforutsigbar sykdom... Og du vil vel heller ikke være den kjedelige moren som bare ligger på soverommet, og som barna må ta hensyn til?

Anonymous poster hash: 893ff...024

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne med ME som har ett barn hun ikke orker å følge opp, nå har hun bestemt seg å få en til....Fader meg galskap spør du meg..

Anonymous poster hash: a82eb...a56

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ME. Men jeg sliter med utmattelse. Sånn som ting er nå, kunne det ikke falt meg inn å få barn. Skulle vært stabilt bedre over lang tid, før jeg kunne vurdert det.

Man trenger jo ikke å kapitulere selv om man har ME. Ting kan bedre seg.. Det kan man ikke bare satse på, såklart. Så man bør vel la det bero litt, og så se senere..

Anonymous poster hash: 028bd...b57

[AnonymBruker]

Du trenger jo ikke gi opp drømmen helt. Vent å se hvilke resultater studien får.

Anonymous poster hash: dc9bd...f97

[AnonymBruker]

Det er ei gruppe på Facebook som heiter "ME og gravid". Sjekk ut den. Spør også gjerne på Norges ME-forening sine facebook-sider. Der finn du andre i samme situasjon.

Eg tenker at det kjem veldig an på kva grad du har av ME. Og kanskje du heller bør vente og sjå om du blir betre? Lære avspenningstenikkar og lære kor mykje du klarar og kva som er signal på at du må ta ein pust i bakken. No anar eg jo ikkje noko om kor lenge du har hatt det osv, men du må kanskje ikkje bestemme deg med ein gong?

Eg er sjølv blitt litt betre etter å funnet indre ro og lært meg gode teknikkar. ME-en er jo der endå. Eg kan ikkje tenke den vekk, men eg har fått frigitt litt energi som gjekk vekk i bekymringar, tankekjør og uro. Så det er jo mulig du også kan få ein betre kvardag og få utnytta energien litt betre?

Anonymous poster hash: 65288...d49

[AnonymBruker]

Nå er det ingen menneskerett å få barn. Du må også vurdere hva som er best for både deg, barnet og barnefar. Vil du klare å ta vare på et lite barn? Er du tvil, så er svaret ditt der

Anonymous poster hash: 3e848...773

Skriver under på denne!

Anonymous poster hash: 8a4f1...36a

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med utmattelse, men det er pga tilbakevendende depresjoner og borderline.

Anonymous poster hash: 24687...358

ME er ikke utmattelse bare sånn til info. Systemsvikten med ME kan ikke sammenlignes med utmattelsen av dyp depresjon. Myalgisk = Ledd og muskel innflammasjon (konstante smerter som krever mye energi) Encefalomyelitis = Betennelse i hjernen (kroppen angriper sitt eget immunforsvar og står alltid på høygir å jobber slik at den aldri får tid til å lade seg opp igjen).

Jeg har selv måttet ta aborter pga min ME, kan ikke ta vare på meg selv, passe hund eller lignende og dermed overhodet ikke et barn. Er både sjalu på de med ME som har barn, samtidig som jeg ikke kan forstå at når de er for slitne til å ta vare på seg selv kan greie å ta vare på noen andre. Desverre får mange med andre lidelser en ME diagnose uten fullstendig utredning. Det er synd fordi om alle hadde fått riktig diagnose hadde det også vært lettere for de å få behandlet plagene.

Anonymous poster hash: 96a6d...aa2

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne med ME som tross alvorlige symptomer valgte å bli gravid og bære frem barnet. Det ble så veldig mye tøffere enn det hun kunne forestille seg, og nå bor gutten på 3 år delvis i fosterhjem. I tillegg til sykdommen sliter hun med den overveldende psykiske belastningen om å ikke klare å ta vare på sitt eget barn.

Så jeg ville ikke rådet noen med ME til å få barn. Det krever alt av energi og tilstedeværelse, og barnets beste og din egen helse er det som veier tyngst her.

Anonymous poster hash: 55206...0d8

[AnonymBruker]

ME er ikke utmattelse bare sånn til info. Systemsvikten med ME kan ikke sammenlignes med utmattelsen av dyp depresjon. Myalgisk = Ledd og muskel innflammasjon (konstante smerter som krever mye energi) Encefalomyelitis = Betennelse i hjernen (kroppen angriper sitt eget immunforsvar og står alltid på høygir å jobber slik at den aldri får tid til å lade seg opp igjen).

Jeg har selv måttet ta aborter pga min ME, kan ikke ta vare på meg selv, passe hund eller lignende og dermed overhodet ikke et barn. Er både sjalu på de med ME som har barn, samtidig som jeg ikke kan forstå at når de er for slitne til å ta vare på seg selv kan greie å ta vare på noen andre. Desverre får mange med andre lidelser en ME diagnose uten fullstendig utredning. Det er synd fordi om alle hadde fått riktig diagnose hadde det også vært lettere for de å få behandlet plagene.

Anonymous poster hash: 96a6d...aa2

Jeg er utmattet pga overaktivt immunforsvar og sliter med både myalgier og hjernebetennelse. Er i tillegg til utredning for IBD.

Jeg spurte fastlegen min om jeg kunne ha ME, men hun sa at man får ikke en ME diagnose om man har utmattelse av andre årsaker, f.eks autoimmun sykdom. Nok om det!

Jeg hadde aldri klart å ta ansvaret for et barn sånn som livssituasjonen min er nå, jeg hadde ikke klart å ha ansvaret for en katt engang! Et barn krever masse energi (jeg har barn, men fikk dem tidlig, så de har stort sett hatt en barndom lik andres, men i perioder har det ikke vært lett for dem heller. Jeg visste ikke om disse sykdommene mine når jeg fikk barna), og det er ikke bare babyperioden, men de skal lære å sykle, svømme, kanskje ha et husdyr, ski, skøyter, turgåing med og uten vogn, middag hver dag, mer rydding, foreldremøter og masse dugnadsarbeid i både barnehage og på skolen- og mye mye mer.

Jeg vet ikke om du orker en sånn aktivitet TS, for som nevnt tidligere har jo ME pasienter forskjellige grader av sykdommen . Jeg synes det er bra at du tenker deg så nøye over dette

Anonymous poster hash: 6b792...530

[AnonymBruker]

Noe av det viktigste er om sykdommen går igjen i familier. Om det er noe fare for at barnet ditt skal arve ville jeg valgt bort barn. I verste fall får barnet ditt en verre versjon av den samme sykdommen som du har. Har selv partner med MS som har valgt bort barn pga det

Anonymous poster hash: 1c4ce...287

[AnonymBruker]

ME er ikke utmattelse bare sånn til info. Systemsvikten med ME kan ikke sammenlignes med utmattelsen av dyp depresjon. Myalgisk = Ledd og muskel innflammasjon (konstante smerter som krever mye energi) Encefalomyelitis = Betennelse i hjernen (kroppen angriper sitt eget immunforsvar og står alltid på høygir å jobber slik at den aldri får tid til å lade seg opp igjen).Jeg har selv måttet ta aborter pga min ME, kan ikke ta vare på meg selv, passe hund eller lignende og dermed overhodet ikke et barn. Er både sjalu på de med ME som har barn, samtidig som jeg ikke kan forstå at når de er for slitne til å ta vare på seg selv kan greie å ta vare på noen andre. Desverre får mange med andre lidelser en ME diagnose uten fullstendig utredning. Det er synd fordi om alle hadde fått riktig diagnose hadde det også vært lettere for de å få behandlet plagene. Anonymous poster hash: 96a6d...aa2

Jeg tror nok jeg har kjent på liknende symptomer som dem med ME også. Men en dyp depresjon er helt grusomt. Jeg har også fysiske symptomer med muskelbetennelser. Det er ikke alltid så lett å skille ME og depresjon, særlig ikke om man skulle ha begge deler. ME blir jo ofte satt når all annen sykdom er utelukket. Utmattelse er et symtom som både kan finnes i en ME-diagnose og en depresjons-diagnose.

Jeg skjønte ikke helt de to siste setningene dine, om du mente at folk får diagnosen ME uten egentlig å ha det, eller om mange med andre lidelser ikke får fullstendig utredning. Det er vel mange som sliter med å få en skikkelig utredning, enten det gjelder ME eller andre lidelser.

Anonymous poster hash: 24687...358

[AnonymBruker]

Noe av det viktigste er om sykdommen går igjen i familier. Om det er noe fare for at barnet ditt skal arve ville jeg valgt bort barn. I verste fall får barnet ditt en verre versjon av den samme sykdommen som du har. Har selv partner med MS som har valgt bort barn pga det Anonymous poster hash: 1c4ce...287

Det handler om arv, men også om sosialt miljø, om omsorgspersonene (mor og far) kan gi barnet en trygg tilknytning. Også psykiske og sosiale problemer kan gå i arv. Det kan kalles generasjonstraumer. Man vet vel ikke nok om ME gil å fastslå om det er biologisk arvelig, og i så fall i hvilken grad.

Anonymous poster hash: 24687...358