Asosial jente

[AnonymBruker]

Jeg er litt bekymret for datteren til søsteren min. Hun går på ungdomsskolen og har ikke et sosialt liv. Ikke fordi hun blir mobbet,men fordi hun ikke vil være sammen med noen. Hvis den ene jenta hun kjenner ringer,får hun panikk. Hun har også store problemer med å rydde/pakke vekk ting. Rommet hennes er overfylt og hun evner ikke ta tak i det.

Det virker også som hun ikke liker kroppskontakt. Trekker seg tilbake og unngår øyekontakt.

Eller er hun en hyggelig og veloppdragen jente,men sliter litt sosialt.

Det virker ikke som søsteren min og mannen ser det. Spurte forsiktig om ikke det var rart at hun aldri var sammen med jevnaldrende, men de bare avfeier det og sier hun trenger å slappe av.

Skjønner at barn er forskjellige og at jeg ikke skal sammenlikne hvordan mine var på samme alder,men niesen min er så umoden og asosial at jeg er litt bekymret.

Anonymous poster hash: 5303e...dc7

[AnonymBruker]

Usosial mener du vel.

Kanskje hun har sosial angst?

Introvert?

Kan du ikke snakke med henne?

Anonymous poster hash: 0fc78...5ab

[AnonymBruker]

Rommet mitt så fullstendig bomba ut i den alderen, og jeg er fremdeles en rotekopp, selv om leiligheten min ikke ser fullt så ille ut som pikerommet mitt (langt ifra, heldigvis).

Øyekontakt og kroppskontakt er to forskjellige ting. Har hun "normal" øyekontakt når dere snakker sammen?

Hva vet forresten du om hvorvidt hun blir mobbet eller ikke? Er du en person hun ville ha betrodd noe slikt til?

Anonymous poster hash: a45ab...060

[AnonymBruker]

Rommet mitt så fullstendig bomba ut i den alderen, og jeg er fremdeles en rotekopp, selv om leiligheten min ikke ser fullt så ille ut som pikerommet mitt (langt ifra, heldigvis).

Øyekontakt og kroppskontakt er to forskjellige ting. Har hun "normal" øyekontakt når dere snakker sammen?

Hva vet forresten du om hvorvidt hun blir mobbet eller ikke? Er du en person hun ville ha betrodd noe slikt til?

Anonymous poster hash: a45ab...060

Her snakker vi om at hun ikke vil ta imot hjel til å få orden.

Jeg var også en rotekopp. Men jeg hadde ikke barneleker som jeg ikke ville pakke vekk.

Har tilbudt henne hjelp til å få orden. Da orker hun ikke. Tar det senere,må slappe av.

Spør om ikke hun har noen planer med venninnen i helgen,nei hun skal slappe av.

Hvis det er noen som plager henne tror jeg faktisk hun vil si ifra. Virker som hun trives på skolen men ikke med folk.

Anonymous poster hash: 5303e...dc7

[Gjest Kaffelattn]

Det er helt i orden å ikke ønske å være sosial. Noen behøver mye tid alene og ser på sosialt samvær med andre som stress og mas til tider.

Noen har behov for å lade batteriene alene.

[AnonymBruker]

Jeg var veldig lite sosial på ungdomsskolen fordi jeg synes de jevnaldrend var gørrkjedelige. De ville bare snakke om dukker eller sminke, mens jeg var opptatt av fysikk. Da jeg ble eldre og fikk venner med like interesse ble jeg supersosial.

Anonymous poster hash: 0d2aa...8b2

[AnonymBruker]

Jeg var veldig lite sosial på ungdomsskolen fordi jeg synes de jevnaldrend var gørrkjedelige. De ville bare snakke om dukker eller sminke, mens jeg var opptatt av fysikk. Da jeg ble eldre og fikk venner med like interesse ble jeg supersosial.

Anonymous poster hash: 0d2aa...8b2

Niesen min har ingen interesser i det hele tatt. Hun jobber med lekser og vil gjøre det bra samtidig som hun sliter litt ned å forstå det hun driver med. Ellers gjør hun ingenting utover skole. Hun blir oppfordret til å prøve forskjellige aktiviteter, men vil ikke.

Det er også vanskelig å føre en samtale med henne. Hun har ingen problemer med å fortelle oss ting hun kan noe om. Litt som om hun underviser, men vanlig dialog om hverdagen er uaktuelt, da blir hun uinteressert og øynene flakker, og så er vi liksom ferdig med det. Hun er veldig nær moren og faren sin, men resten av familien interesserer hun seg ikke for. Hun trekker seg unna og ser engstelig ut hvis feks bestemoren vil gi henne en klem.

Hun syns det er veldig sårt og forstår det ikke.

Anonymous poster hash: 5303e...dc7

[AnonymBruker]

Er hun utredet for Aspergers?

Anonymous poster hash: 0d2aa...8b2

[AnonymBruker]

Er hun utredet for Aspergers?Anonymous poster hash: 0d2aa...8b2

Tenkte også noe sånt da jeg leste teksten. Det at hun kun kan snakke om emner hun kan noe om, og da i en undervisende, veslevoksen tone er to symptomer. Det at hun ikke tolker sosiale koder et annet tegn. Får inntrykk av at det er noe med henne som "mangler", som ikke har blitt tatt tak i. Det kan jo være fordi foreldrene ikke skjønner at det ikke er normalt.

Får man en diagnose, kan man også få behandlin, sånn a man fungerer best mulig i jobb, skole og sosialt i fremtiden. Det er jo kjempeviktig. Kan du snakke med foreldrene, eller blir det vanskelig?

Anonymous poster hash: dde4c...be2

[AnonymBruker]

Hadde du vært tanten min hadde jeg unngått deg når jeg var yngre.

Er introvert, liker ikke å dele personlige ting, skydde kroppskontakt og forstod veldig mye av det som var usagt. Har først senere forstått at ikke alle gjennomskuer andre slik. Holdningene dine skinner nok gjennom...

Anonymous poster hash: c47b7...908

[Gjest Kaffelattn]

Hadde du vært tanten min hadde jeg unngått deg når jeg var yngre.

Er introvert, liker ikke å dele personlige ting, skydde kroppskontakt og forstod veldig mye av det som var usagt. Har først senere forstått at ikke alle gjennomskuer andre slik. Holdningene dine skinner nok gjennom...

Anonymous poster hash: c47b7...908

Samme her, signerer ditt innlegg

[AnonymBruker]

Hvis det du beskriver er riktig, tenker jeg også at det er relevant å utrede ift Asperger. Jeg synes ofte sånne ting blir foreslått litt for lett her inne på forumet, men i dette tilfellet mener jeg altså at det er relevant. Det at foreldrene ikke ser deg, kan skyldes både frykt/benekting og det at de er så vant til henne at de er så vant til henne at de ikke ser hvor spesielt dette er (for jeg mener at det faktisk er litt spesielt). Men det er jo veldig vanskelig å snakke med foreldre Om dette da... Jeg er litt i samme situasjon selv. Datteren til søsteren min har tydelige vansker uten at foreldrene ser det. Sakte men sikkert har foreldrene begynt å se litt, men fortsatt ser de ikke hele bildet. Jeg har valgt å ikke si noe enda, men kommer til å gjøre det om de spør. Ikke nødvendigvis den riktige løsningen, men enn så lenge gjør jeg det sånn.

Anonymous poster hash: 61625...ed2

[AnonymBruker]

Hadde du vært tanten min hadde jeg unngått deg når jeg var yngre.

Er introvert, liker ikke å dele personlige ting, skydde kroppskontakt og forstod veldig mye av det som var usagt. Har først senere forstått at ikke alle gjennomskuer andre slik. Holdningene dine skinner nok gjennom...

Anonymous poster hash: c47b7...908

Og hvilke holdninger er det?

Anonymous poster hash: 5303e...dc7

[Mrs.Under]

Det å si at dette kan være Asbergers tenker jeg kan være å trekke det litt langt.

Les deg opp på høysensitivitet og introvert personlighet.

Jeg antar at jenta har vært slik hele sitt liv, men at det kanskje er blitt mer tydelig etter hvert som hun er blitt eldre. At du er bekymra er en ting, men om søstra di ikke er det, og jenta selv er fornøyd med livet sitt, så bør du kanskje trekke pusten, og tenke at ting kommer til å gå seg til av seg selv!

[AnonymBruker]

Det å si at dette kan være Asbergers tenker jeg kan være å trekke det litt langt.

Les deg opp på høysensitivitet og introvert personlighet.

Jeg antar at jenta har vært slik hele sitt liv, men at det kanskje er blitt mer tydelig etter hvert som hun er blitt eldre. At du er bekymra er en ting, men om søstra di ikke er det, og jenta selv er fornøyd med livet sitt, så bør du kanskje trekke pusten, og tenke at ting kommer til å gå seg til av seg selv!

Det har blitt "verre" med årene. Derfor jeg blir bekymret. Asperger har jeg ikke tenkt på en gang.

Har jobbet med ungdom med asperger før og kan ikke se at hun er "intens" nok på interessefeltet sitt.

Introvert er hun nok, men ikke høysensitiv.

Anonymous poster hash: 5303e...dc7

[AnonymBruker]

Kjære vene, man kan fint være "annerledes", mindre sosial, være opptatt av sine saker og ting, uten å ha en autismespekterdiagnose.

Anonymous poster hash: 7d5c1...32b

[AnonymBruker]

Høres ut som meg når jeg var tenåring. Og jeg er vel det man kan kalle normal idag, dog introvert til tusen.

Anonymous poster hash: 118b3...141

[AnonymBruker]

Det hersker et diagnosehysteri i dag.

Ungdomsårene er jo svært krevende,og barn reagerer ulikt på det som skjer.Jeg var selv litt asosial på den tiden.Var mest opptatt av skolearbeid og ønsket ikke å henge sammen med den "kule" gjengen som røykte og dro på fester.Jeg var usikker på utseendet og kroppen min,og synes puberteten var vanskelig å takle. Fikk masse kviser og likte derfor ikke å være så mye blant andre folk da.Noe av det jeg likte best på den tiden var å sitte på rommet mitt og lese og høre på musikk.Er blitt et helt normalt og sosialt oppegående menneske,og de andre jeg kjenner som var likedan er også blitt det.

Anonymous poster hash: fd0ca...e95

[AnonymBruker]

Jeg jobber med diagnostisering av bl.a Asperger og vil bare si at særinteresser ikke er et nødvendig kriterium for å få diagnosen. Jeg er til en viss grad enig i at det ofte fokuseres for mye på diagnoser. På den annen side er det en del ungdommer som blir veldig lettet over å få f.x Asperger-diagnosen fordi de alltid har følt seg annerledes og opplever diagnosen som en god forklaring. Mange har kanskje følt et press fra andre om å være mer sosial etc og diagnosen kan gjøre at foreldre og lærere kan tilpasse sine forventninger. Jeg sier ikke at dette gjelder denne jenta, men som en generell betraktning er dette min mening.

Anonymous poster hash: 61625...ed2

[AnonymBruker]

Og hvilke holdninger er det?

Anonymous poster hash: 5303e...dc7

At hun ikke er "god" nok. Burde være mer sosial, burde leke med andre leker, burde snakke om andre ting...

Du er voksen, hun er ikke enda, la jenta være seg selv og godta henne som hun er. Du sier jo at hun virker å trives og foreldrene er ikke bekymret. Men du mener at det hun trives med ikke er godt nok..

Anonymous poster hash: c47b7...908