Hva stebarn kan oppleve - stakkars unge

[Gjest Anonymous]

Skulle likt å vite hvilket forum dette står på og lest det selv...

Jeg håper faren er sterk nok til å stå i mot sin nye kones nykker og inkludere sin eldste datter også.

Hadde det vært noe tak i denne faren så hadde han kanskje skjønt hvor viktig det også var for at han med sin nye kone og barn trenger ro en stund synes jeg.

Og å forklare en 11 åring dette går så bra atte.

Er ikke snakk om å skvise henne ut i det hele tatt.

En 11 åring er super smart og har sikkert forståelse for det når hun får beskje dom at hun kan komme om en stund også i mellomtiden så kan vi heller prates på telefonen.

Storesøster er hun ja,men når hun kaprer pappaen sin fordi hun er redd for å bli glemt så er det jo jenta som har dårlige minner fra far da kanskje.hvem vet??

At den nye konen med et nytt barn trenger hvile,privatliv og litt forståelse skjønner jeg godt.

Alle sier stakkars datteren,men når datteren kanskje gir blaffen i ungen/unga fordi hun bare vil ha pappaen for seg selv,ja da er hun ikke mye til storesøster.

[Gjest agurk]

Synes at hu dama gjør helt rett jeg,om jenta tror hun kan spille på alle strengene og faren tillater det og ikke ser klar,så er det jammen meg på tide at noen tenker litt lengre enn nesa.

Så vær bestemt og ta hensyn til deg selv og de du har.

Den andre ungen får komme når du har overskudd og noe å gi.

Og jeg tror ikke du hater datteren,du har bare klart å gjennomskue henne,det har kanskje jenta skjønt at du har gjort også,så da er den eneste måten å hevne seg på nemlig å gå igjennom faren.

For du ville jo selvklart ikke gått ut på forholdet far/datter.

Og dette vet datteren.

Så vær bestemt og tenk på deg og dine.

Når ingen andre gjør det,så får du selv gjøre det.

Støtter dama 100% jeg.

Datteren vil med tiden være så trygg på deg og forstå hvor hun har deg hen til alle tider og at du ikke er en man piller på nesa.

Slettet. Sissan-mod.

[Gjest Madam Felle]

[Gjest Anonymous]

[Gjest Anonymous]

Her finner dere den aktuelle diskusjonen,-)

http://www.dinbaby.com/forum/messagelist/1360

bronce

[Gjest Anonymous]

Jeg er "stemor" selv, til en kjempe jente på 12 år. Om tre uker blir det familieforøkelse. Jeg som "stemor" må innrømme at jeg nå begynner å bli veldig sliten og kan identifisere meg med den vordende mor i dette innlegget. Som stemor legger jeg meg i selen for at vår 12 åring skal føle seg som en del av familien. Mange av dem som svarer (noe hissig må jeg påpeke) på denne siden er vel mødre som tar dette veldig personlig. Dette kan jeg forstå fordi man ønsker det beste for sittt barn.

Det jeg finner besynderlig er at mange av mødrene har glemt hvor slitsomt et svangerskap og fødsel kan være.

Ja det er frivillig å få nye barn og ja man skal ta hensyn til allerede eksisterende familiemedlemmer, men er det ikke mulig at besøket kan reduseres noe i en uke eller to. Selv har jeg opplevd at vi bytter helger eller tar 12 åringen litt ekstra ved noen anledninger. Mange mødre er så steile på hva de har krav på eller hva de mener er best. Vi må kunne sammarbeide som "foreldre" det er alle tjent med (ikke minst barna) Jeg mener også at mange mødre mener at "onde stemødre" er det mange av og de skal tas :evil: Som stemor har jeg svelget mange kameler. Jeg mener at selv om vi velger en mann som har barn har "vi" også lov til å tenke på oss selv ved noen anledninger. Det betyr ikke at man ikke er gla i stebarnet , men at man er et menneske med et menneskelig behov. Håper virkelig at jeg ikke blir så sliten at jeg må be moren til vår 12 åring om en ekstra fri helg, men hvis så skulle skje må jeg poengtere at jeg ikke gjør det for å beslaglegge far. Og hvis så skjer bør jeg skamme meg da? Kan du tro

Nb mange mødre mener også at siden du er nummer to så skal deres synspungter veie tyngst og være avgjørende i alle diskusjoner. Jeg er litt lei av at vi "stemødre" skal være en slaks inntrenger og hoggestabbe. Vi prøver så godt vi kan.....husk far og barn kom ikke sammen med en brukermanual.

[Gjest Anonymous]

Jeg er stemor og mor... Begge gangene jeg ble mor selv, var det med største selvfølge at stebarnet skulle komme hit fortest mulig, og være lengst mulig for å bli kjent med og venne seg til det nye lille gullet!

Barnet bor så langt borte at et besøk betyr minst 4 dager - helst mer;-)

Sliten, ja selvfølgelig, men barna har da en far!

Også et barn på 11 år da, hvis det er slitsomt så er det oppdragelsen det er noe feil med, ikke barnet.

Vi vil at våre barn skal bli en sammensveiset gjeng som vil stille opp for hverandre og sette pris på hverandre for alltid

Muligheten for det legger vi opp til fra fødselen - og fellesbarna er de som "limer" oss alle sammen, stesøsken og steforeldre får noe felles å bry seg om

[Gjest Anonymous]

Faren har et viktig ansvar her for å få en sammensveiset gjeng. Dette gjør han best ved å inkludere alle sine 3 barn. Slik jeg forsto det på trådstarter hadde faren fartet mye rundt med den eldste datteren like etter forrige fødsel. Kanskje det er dette hun er redd for at skal skje igjen pga dårlige erfaringer. Slik at hun får hele ansvaret for de 2 minste + husarbeid og matlaging.

Hvis 11-åringen av og til passer på/leker med sine småsøsken, og faren viser alle barna oppmerksomhet og viser at han er glad i dem, vil det sikkert ikke virke så "irriterende" om 11-åringen og faren av og til gjør ting på egenhånd. En 11-åring er så fornuftig at man kan gjøre avtaler med henne om slike ting. Men jeg mener at det først og fremst er farens ansvar å tilrettelegge for et godt samspill. Åpen kommunikasjon og konstruktiv problemløsning er viktig.

[Polly Ester]

Uansett - denne jenta fortjener å møte søster/bror... Stemor kan ikke velge bort barnet til mannen sin. Da må hun i såfall velge bort sine egne barn også - slik at hun ikke blir så sliten, stakkar...

Hvis man blir så sliten av de barna man har, så får man vel spørre om hjelp til de andre, slik at man kan komme seg litt. Men, det må skje først etter at alle søsken har fått hilse på den nye babyen.

Jeg er mor og stemor, og får baby på nytt i mars/april. Jeg kunne ikke drømme om å si at hans sønn ikke får komme fordi jeg er sliten - da må jeg samtidig sende bort mine egne barn. De er søsken på samme måte.

Og, ja. Jeg hisser meg opp over dette. Fordi det er dårlig gjort mot barn å la sine egne behov gå først. Hvis stedatteren må vente, så må de andre vente også - de har faktisk like rettigheter...

[Gjest Anonymous]

Uansett - denne jenta fortjener å møte søster/bror... Stemor kan ikke velge bort barnet til mannen sin. Da må hun i såfall velge bort sine egne barn også - slik at hun ikke blir så sliten, stakkar...

Hvis man blir så sliten av de barna man har, så får man vel spørre om hjelp til de andre, slik at man kan komme seg litt. Men, det må skje først etter at alle søsken har fått hilse på den nye babyen.

Jeg er mor og stemor, og får baby på nytt i mars/april. Jeg kunne ikke drømme om å si at hans sønn ikke får komme fordi jeg er sliten - da må jeg samtidig sende bort mine egne barn. De er søsken på samme måte.

Og, ja. Jeg hisser meg opp over dette. Fordi det er dårlig gjort mot barn å la sine egne behov gå først. Hvis stedatteren må vente, så må de andre vente også - de har faktisk like rettigheter...

Alle som har fått barn vet jo hvor sliten man er etter en fødsel og man kan få lov til å velge hven som kan komme eller ikke om man ikke er helt oppegående enda.

Man er ikke supermamma rett etter en fødsel og en graviditet igjennom 9 mnd.

Det må være lov å sette sine egne barn først vel. Det trenger ikke å være noe vondt i det. Datteren kan vel komme å hilse på og deretter forklare at hun bør nok vente litt før hun kommer igjen.

det er ikke noe fælt det vel så lenge man forklarer og ikke overkjører datteren fullstendig.Og hun er jo tross alt 11 år og sikkert veldig fornuftig.

Uansett hva andre sier,mener og tror,så er det helt KLART at man setter sine egne biologiske barn først.

Sånn er det bare.

Det er de man har nærmest hjertet.

[Polly Ester]

Alle som har fått barn vet jo hvor sliten man er etter en fødsel og man kan få lov til å velge hven som kan komme eller ikke om man ikke er helt oppegående enda.

Man er ikke supermamma rett etter en fødsel og en graviditet igjennom 9 mnd.

Det må være lov å sette sine egne barn først vel. Det trenger ikke å være noe vondt i det. Datteren kan vel komme å hilse på og deretter forklare at hun bør nok vente litt før hun kommer igjen.

det er ikke noe fælt det vel så lenge man forklarer og ikke overkjører datteren fullstendig.Og hun er jo tross alt 11 år og sikkert veldig fornuftig.

Uansett hva andre sier,mener og tror,så er det helt KLART at man setter sine egne biologiske barn først.

Sånn er det bare.

Det er de man har nærmest hjertet.

Denne datteren er farens eget biologisk barn, på samme måte som den nye... Selvsagt blir man sliten, men allikevel syns jeg det er kjempedårlig gjort å sette storesøster til side.

[Eplegrønn]

Ingen barn skal være nødt til å føle seg utenfor i sin egen familie. Hadde det vært meg skulle hun ha kommet på hver en visitt på sykehuset, og fått kommet så ofte hun ville når vi kom hjem for å snuse på nurket. Skjønner ikke hvordan enkelte kan glemme at alle barn er barn - ikke bare mitt og ditt..

[Gjest Gjest_nanook]

Hva med vanlig samværstiden da? Skal ikke barn komme på besøk i flere uker? Ærlig talt. Klart man blir sliten etter en fødsel, men faren må kunne sette seg ned og ta en prat med datteren og forklare at de ikke kan finne på så mye utenfor husveggene, men i stedet kan hun få hjelpe til med å lage i stand f.eks en god middag etc.. Finne på noe hyggelig sammen med familien, trille vognen ute slik at mor kan få dusjet og slappet av. Man kan rett og slett ikke bare si til barn at de ikke kan se sin biologiske far på flere uker. Da får man skaffe seg en hushjelp om det er så ille :evil:

Er selv ikke stemor, men min far ble en gang tvunget til å velge mellom meg og henne. Ikke hyggelig å ikke se faren sin på 15 år.....

Heldigvis har hans datter fra det ekteskapet og jeg blitt gode søsken i voksen alder :-)

[Gjest Anonymous]

Uansett hva andre sier,mener og tror,så er det helt KLART at man setter sine egne biologiske barn først.

Sånn er det bare.

Det er de man har nærmest hjertet.

Da spør jeg:

Denne 11 årige jenta er farens første barn, altså hans biologiske barn nr. 1. Du sier at det er helt KLART at man setter sin egne biologiske barn først. Hvis faren skal følge ditt resonnement, så skal han prioritere 11 åringen like sterkt som ditt barn nr.1 og 2. Hva vil du si om han gjorde dette? Tipper du ville ha blitt såret til tusan og ikke akseptert en slik prioritering.

[Polly Ester]

Da spør jeg:

Denne 11 årige jenta er farens første barn, altså hans biologiske barn nr. 1. Du sier at det er helt KLART at man setter sin egne biologiske barn først. Hvis faren skal følge ditt resonnement, så skal han prioritere 11 åringen like sterkt som ditt barn nr.1 og 2. Hva vil du si om han gjorde dette? Tipper du ville ha blitt såret til tusan og ikke akseptert en slik prioritering.

Der er jeg helt enig. Og det virker som i aller første innlegg at det var det faren til en viss grad gjorde da deres første ble født. At faren tok seg av den eldste jenta og drev litt rundt med henne mens mor kom seg litt.

Har sagt det tidligere i tråden her, jeg håper virkelig faren setter denne nye kona si litt på plass, selv om hun er gravid og sikkert veldig var følelsesmessig nå.

[Gjest Pjusk]

Jeg synes omtalte stemor her er et førsteklasses eksempel på en egoistisk og sutrete voksen!!!

Jeg har ingen stebarn selv, men har født to barn. Hvis jeg hadde fått disse med en mann som allerede hadde barn fra før, måtte jeg rett og slett kalkulert dette inn i planene.

Jeg synes faren her var ganske flink som prøver å ta seg litt ekstra av storesøster - hun var jo tydelig usikker på sin posisjon.

Å føde et barn er faktisk ikke noe som behøver å sette en frisk voksen person helt ut. Ja, jeg vet det er slitsomt. Og ja, jeg vet det er vanskelig å konsentrere seg om noe særlig annet enn barnet den første tiden, men jeg mangler ord i denne sammenheng når barnets halvsøster ikke skal få besøke sine halvsøsken, biologiske far og stemor før over tre uker etter fødel!!!

Jeg har født et dødsykt barn som var nesten like mye hjemme som på sykehuset sitt første leveår - jeg hadde likevel kapasitet til å ta meg av stoebroren, min familie venner og hjem - vi bygde tilogmed hus med stor egeninnsats i denne perioden. Alt går - det meste har med innstilling å gjøre.

Jeg skjønner godt om denne stedatteren vil få et anstrengt forhold til far og hans "nye" familie.

:veldigsur: :veldigsur: :veldigsur: :veldigsur:

[la Flaca]

Jeg er stemor og mor... Begge gangene jeg ble mor selv, var det med største selvfølge at stebarnet skulle komme hit fortest mulig, og være lengst mulig for å bli kjent med og venne seg til det nye lille gullet!

Barnet bor så langt borte at et besøk betyr minst 4 dager - helst mer;-)

Sliten, ja selvfølgelig, men barna har da en far!

Også et barn på 11 år da, hvis det er slitsomt så er det oppdragelsen det er noe feil med, ikke barnet.

Vi vil at våre barn skal bli en sammensveiset gjeng som vil stille opp for hverandre og sette pris på hverandre for alltid

Muligheten for det legger vi opp til fra fødselen - og fellesbarna er de som "limer" oss alle sammen, stesøsken og steforeldre får noe felles å bry seg om

Jeg er i en tilsvarende situasjon, men må ærlig innrømme at jeg ikke tenker likedan. Nå venter vi vårt første barn om 2-3 uker, og ser faktisk frem til noen dager der jeg og mannen min bare har oss selv og nykommeren å tenke på. Den muligheten vil vi ikke få med nummer 2 og 3. Det er viktig å involvere stedatteren i familieforøkelsen, men vi prioriterer oss selv den første tiden fremfor å ha besøk av henne. (noe som betyr bilkjøring to dager til ende.)

[Charmina]

Stakkars jente sier jeg :cry: !

At voksne mennesker kan være så egoistiske!

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅ så sinna jeg blir! Har selv en gutt og venter mitt andre barn i november! Er også stemor og fatter bare ikke hva som foregår i hodet på mennesker som behandler andre slik!!! Selv er jeg kjempeglad for at sønnen min har et godt forhold til sin halvbror! De er jo søsken med samme far - og jeg er bare glad for at også jeg får delta i denne guttens liv!Det er helt klart berikende. Min mann skal jo ikke være mindre opptatt av denne sønnen en den sønnen vi har sammen.Da ville jeg jo virkelig begynne å lure! Og uansett hvor sliten man føler seg etter en fødsel så er det jo naturlig å la andre i familien delta i det som skjer! Skulle jeg liksom ha sendt bort min egen sønn når nestemann nå kommer fordi jeg er sliten? :o Eller nekte min stesønn å komme??? :o :o

Tenk hva denne lille jenta føler inni seg da......!

Jeg får rett og slett lyst til å riste sånne idiotiske voksne mennesker som oppfører seg som små skittunger! Og om mannen finner seg i en slik behandling så burde han jammen vært ristet litt han også!

Jeg gleder meg veldig til barnet jeg snart skal få, og jeg gleder meg til å dele begivenheten og tiden etterpå med hele familien - og i MIN familie er min stesønn en naturlig del av livet! Jeg er kjempeglad for han og i han!

Klem Charmina

85 dager til termin

[diddi]

Høres ut til at dette barnet bor et godt stykke unna og derfor må være der over lengre tidsrom. At det da kan være slitsomt er jo forståelig. Pappa'n gjør vel masse sammen med henne når hun først e der. Og så kort tid etter en fødsel så har man kanskje ikke energi til å forholde seg til å ta vare på et stebarn. Hadde barnet bodd i nærheten kunne det jo kommet oppom og hilst på uten at det trenger å bli slitsomt. Men når hun må være der i lengre tid er jo dette annerledes.

Et felles barn er jo enklere å ha med å gjøre fordi man kjenner dette barnet bedre. Man kan be det om å vente osv. Ikke så lett med et stebarn man sjeldent ser.

Jeg synes ikke at det trenger å være negativt at stemoren har denne instillingen. Kan vel kanskje være bedre for barnet at hun får oppmerksomhet når hun kommer og at de har tid til å ta vare på henne og inlemme henne i fellesskapet på en positiv måte. Ikke så lett det når man er helt utslitt etter fødselen.

[Gjest Lille_my]

Herregud er det mulig

Synes synd på denne jenta jeg!

Har man blitt sammen med en mann med barn fra før så får man jaggu inkuldere dette barnet i resten av familien. Å atpåtil ikke ville ha henne på besøk når hun får seg en søster eller bror... At hun må vente i flere uker....!!! At det går ann å være så :evil: nei ... usj... kjenner jeg blir sikkelig :evil:

Håper inderlig denne pappan tar vare på sin datter og sier klart fra til denne ste moren.

Hadde alldri klart å nekte mitt stebarn ,( hvis jeg hadde hatt ett) å møte sin søster eller bror forde jeg kanskje var sliten en periode. Sende da alldri bort min egen sønn av den grunn.. Skal vel ikke være noen forskjell uansett, om det er stebarn,eller egne barn.

Ble litt provosert gitt.