Når psykolog ikke hjelper

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke psykolog hjelper på meg i det hele tatt. Det har hjulpet i noen perioder jeg har hatt det vanskelig, men nå som jeg sliter med kjærlighetssorg og depresjon hjelper det ingenting. Har begynt på psykolog nr 4 pga dette men jeg er like deprimert jeg.. og psykologene sier bare "det er synd du har det så vanskelig."

I tillegg sliter jeg med vonde følelser siden menn hater meg. Ligger bare hjemme og glaner i taket, føler ikke glede over noenting.

What to do?

Jeg har god kjemi med psykologene altså, de har ikke gjort noe direkte feil. Ho ene sa bare get over it og var ikke så flink, men de andre har vært greie. Men føler ingen effekt av dette her, det blir for abstrakt.

Anonymous poster hash: a3d12...3db

[AnonymBruker]

Kanskje gruppeterapi hadde vært mer for deg? Da slipper du at det blir så nær relasjon til terapeuten. Om ikke fire psykologer har fungert, så vil trolig ikke en femte kunne hjelpe deg heller. Da må man se på andre alternativer. Gruppe, medisiner, prøve å organisere dagene med noe du har glede av osv.

Anonymous poster hash: cd9d1...63b

[AnonymBruker]

Kanskje gruppeterapi hadde vært mer for deg? Da slipper du at det blir så nær relasjon til terapeuten. Om ikke fire psykologer har fungert, så vil trolig ikke en femte kunne hjelpe deg heller. Da må man se på andre alternativer. Gruppe, medisiner, prøve å organisere dagene med noe du har glede av osv.

Anonymous poster hash: cd9d1...63b

Takk for tips. Jeg har gått på medisiner, men syns ikke det fungerte så godt. Gjorde at jeg sluttet å grine, men ellers gjorde de meg bare bælfeit og jeg ble enda mer deprimert. Finner ikke glede i noenting lenger,men mulig det endrer seg nå som jeg har sluttet å antidep og sakte men sikkert blir meg selv igjen.

Anonymous poster hash: a3d12...3db

[AnonymBruker]

Beklager å måtte nevne det, men det er ikke magikere du går til. De gir deg noen hjelpemidler, resten må du faktisk gjøre selv. Det må vi alle, uansett hvor vanskelig vi har det. Kjærlighetssorg er det massevis av mennesker som har rundt deg og en må lage det greit for seg selv og kjempe seg videre.

Anonymous poster hash: 43c1d...0e7

[AnonymBruker]

Beklager å måtte nevne det, men det er ikke magikere du går til. De gir deg noen hjelpemidler, resten må du faktisk gjøre selv. Det må vi alle, uansett hvor vanskelig vi har det. Kjærlighetssorg er det massevis av mennesker som har rundt deg og en må lage det greit for seg selv og kjempe seg videre.

Anonymous poster hash: 43c1d...0e7

Joda, er klar over det. Alt føles bare meningsløst. Har jo ingenting å leve for siden exen ikke vil ha meg. Ingen andre heller, for den saks skyld. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: a3d12...3db

[Hjertefisk]

Høres ut som om du trenger å henge sammen med noen som sliter og er i samme båt. Altså, vanlige mennesker med levde liv - ikke psykologer.
Folk som ikke har hatt så kjempemye motgang gjennom livene sine er ikke i stand til å gi så mange andre råd annet enn å oppmuntre, oppfordre til å tenke positivt, gjøre positive ting osv osv.
Men vettu... noen ganger funker det bare ikke.
Noen ganger trenger man en god samtale med en som vet hvordan det er. Noen å sutre med, dele slit og tanker om hvor jævlig livet egentlig er.
Livet er ikke lett. Livet er ikke en dans på roser for enkelte. Sånn er det bare. Noen ganger er livet dritt. Og det burde være helt greit.

Se litt stand-up av Louis C.K. Han er flink til å se humoren i de bedritne sidene av livet. Så kan man le litt av hvor håpløst tragisk ting er.

Har selv hatt svært vanskelige perioder i livet mitt. Det skal ikke være bare-bare å takle alt sammen. Men det gjelder å finne en aksept for det vanskelige. Selv finner jeg en trøst i å lese bøker skrevet av mennesker som har hatt det hardt (f.eks Jane Wilde). Det å høre andres historier gjør mine utfordringer mindre tabu/ekkelt/feil. Det føles godt å vite at man ikke er den eneste som har det vanskelig. Samtidig som man også tar de små baby-skrittene mot en mer positiv og meningsfull hverdag.

Og p.s. få deg et par skikkelig gode knull, så du kommer over eksen. Høres ut som han hindrer deg i å komme videre.

[Amarinda]

Du trenger å få noe å gjøre i hverdagen din som betyr noe for deg, gjerne sammen med andre. For noen hjelper det å trene, for andre er det å kjøpe hund en god løsning. Det å ha noe i livet som gir deg lyst til å stå opp og komme i gang med dagen vil gjøre det enklere å få tankene over på noe annet. Når det gjelder de vonde tankene så kanskje du skulle prøve andre typer terapi, mer kognitivt rettet terapi, gruppeterapi, bilde- eller musikkterapi?

[AnonymBruker]

Takk for flere svar, setter veldig pris på det Jeg har heldigvis et godt sosialt nettverk og er med på mye. Reiser hele tiden rundt om i verden og liker jo det, men hverdagen er bare så.. tung. Skulle ønske jeg klarte å glede meg over at det begynner å bli vår, f.eks.

Har datet flere etter exen men det ble bare tull. Han siste jeg datet ble jeg nesten forelsket i, vi hadde helt amazing sex men så dumpa han meg. Så jeg har på en måte gått inn i en ny kjærlighetssorg..

Passer hund ganske ofte og har katt, det er jo veldig koselig. Så jeg er ikke HELT apatisk. Mamma sier jeg burde jobbe som volunteer i et fattig land, så får jeg kanskje litt mer perspektiv på ting. Men jeg er ofte i fattige land, bidrar med penger etc når jeg er der. Og jeg tror kanskje man glemmer litt hvor ille de har det når man ikke bor der konstant..

Hva gjør dere andre som sliter med depresjon da?

Anonymous poster hash: a3d12...3db

[AnonymBruker]

Her var det mange gode råd

Det jeg har gjort, og fortsatt gjør er:

- Prøve å gjøre noe som gleder meg, får meg til å le, glede meg til å stå opp.

- Forskjellig typer meditasjon: mindfulness, yoga Nidra

- oppsøke steder jeg liker, gå en tur i sola

- går aktivt inn for å styrke selvfølelsen og prøver å skape et optimistisk fremtidssyn.

Bare det siste punktet gjør jeg sammen med behandler.

Har funnet ut at det er de enkleste ting som gir glede. Hva synes du er hyggelig da?

Anonymous poster hash: 59ba5...280

[AnonymBruker]

Her var det mange gode råd

Det jeg har gjort, og fortsatt gjør er:

- Prøve å gjøre noe som gleder meg, får meg til å le, glede meg til å stå opp.

- Forskjellig typer meditasjon: mindfulness, yoga Nidra

- oppsøke steder jeg liker, gå en tur i sola

- går aktivt inn for å styrke selvfølelsen og prøver å skape et optimistisk fremtidssyn.

Bare det siste punktet gjør jeg sammen med behandler.

Har funnet ut at det er de enkleste ting som gir glede. Hva synes du er hyggelig da?

Anonymous poster hash: 59ba5...280

Høres ut som du gjør mange positive ting for deg selv, og det er jo bra

Jeg liker å trene, men nå er jeg litt lei for jeg trener så mye. Også liker jeg å stå på slalåm, ta bilder/redigere bilder, være ved sjøen, spille bowling, lese bøker, synge, danse zumba, Så har egentlig en del interesser. Musikk er veldig viktig for meg, en sang som heter Stronger av Kelly Clarkson er ganske sånn girlpower og gjør meg i godt humør.

Tror jeg er litt ekstra lei meg nå etter jeg har drevet med nedtrapping på Cipralex. Vet man kan bli litt utafor av det.

Anonymous poster hash: a3d12...3db

[AnonymBruker]

Husk at det ikke er psykologen som skal fikse deg, du skal fikse deg selv, men få hjelp av psykologen med hvilke metoder du skal bruke. Det er krevende og fordrer egeninnsats. Alt for mange går til psykolog med en "fiks meg, fiks men nå" holdning, og det er helet feil.

Anonymous poster hash: fd189...d91

[AnonymBruker]

Høres ut som du gjør mange positive ting for deg selv, og det er jo bra

Jeg liker å trene, men nå er jeg litt lei for jeg trener så mye. Også liker jeg å stå på slalåm, ta bilder/redigere bilder, være ved sjøen, spille bowling, lese bøker, synge, danse zumba, Så har egentlig en del interesser. Musikk er veldig viktig for meg, en sang som heter Stronger av Kelly Clarkson er ganske sånn girlpower og gjør meg i godt humør.

Tror jeg er litt ekstra lei meg nå etter jeg har drevet med nedtrapping på Cipralex. Vet man kan bli litt utafor av det.

Anonymous poster hash: a3d12...3db

Så bra Da har du mange ting å glede deg over i hverdagen.

Den tanken om at alle menn hater deg, MÅ du legge fra deg. Det kan fort bli til en slags selvoppfyllende profeti. Og med den innstillingen så utstråler du nettopp det. Husk at dine egne tanker, forventninger og innstilling gjør noe med hvordan folk behandler deg. Prøv å late som det motsatte en stund, at du blir godt likt av folk. Legg deretter merke til hvordan folk behandler deg etter dette. Jeg skal love deg at du blir bedre behandlet. Dette er selvprøvd.

Tanker og (ubevisst) kroppsspråk henger nøye sammen og det er ikke så mange som tenker over det i det daglige.

Prøv og å ikke tenk så mye over at du trapper ned på cipralexen. Fordi du vil bruke alt for mye energi på dette og nærmest lete etter symptomer.

Anonymous poster hash: 59ba5...280

[Tabris]

Har psykologene gitt deg noen verktøy for at du skal kunne hjelpe deg selv? Det er vel det deres oppgave er.

[AnonymBruker]

Har psykologene gitt deg noen verktøy for at du skal kunne hjelpe deg selv? Det er vel det deres oppgave er.

Nå går jeg i kognitiv terapi. Men hva mener du med verktøy? Jeg syns psykologer kommer med så mye svada. det blir for abstrakt. Så jeg vurderer å slutte nå, etter 4 psykologer så er det vel bare å innse at det ikke alltid hjelper.

Ikke så rart at jeg føler menn hater meg, etter 1 voldtektsforsøk, 1 ran og 1 overfall på 3 mnd. Jeg er livredd menn.

Er veldig klar over at jeg må jobbe med disse tingene selv, ingen andre kan gjøre det for meg, skulle bare ønske jeg visste hvordan.

Anonymous poster hash: a3d12...3db

[Tabris]

Nå går jeg i kognitiv terapi. Men hva mener du med verktøy? Jeg syns psykologer kommer med så mye svada. det blir for abstrakt. Så jeg vurderer å slutte nå, etter 4 psykologer så er det vel bare å innse at det ikke alltid hjelper.

Ikke så rart at jeg føler menn hater meg, etter 1 voldtektsforsøk, 1 ran og 1 overfall på 3 mnd. Jeg er livredd menn.

Er veldig klar over at jeg må jobbe med disse tingene selv, ingen andre kan gjøre det for meg, skulle bare ønske jeg visste hvordan.

Anonymous poster hash: a3d12...3db

Det er jo nettopp hvordan du skal jobbe med disse tingene psykologene skal hjelpe deg med. Det er hva jeg mener verktøy.

[AnonymBruker]

Det er jo nettopp hvordan du skal jobbe med disse tingene psykologene skal hjelpe deg med. Det er hva jeg mener verktøy.

Det er det ingen som har sagt noe om faktisk. De sier bare at det er leit at jeg har det vondt. Og at jeg må tenke positivt.

Anonymous poster hash: a3d12...3db

[Tabris]

Det er det ingen som har sagt noe om faktisk. De sier bare at det er leit at jeg har det vondt. Og at jeg må tenke positivt.

Anonymous poster hash: a3d12...3db

Høres rart ut. Har du spurt dem hvordan du skal takle problemene du har? Hvis du går til kognitiv terapi så trodde jeg de jobbet med hvordan du skulle endre dine egne tankemønstre?

[Gjest Vevila]

Psykologer jobber på forskjellige måter og du må gjerne si at du føler fremgangsmåten blir feil for deg. Her var det svada i flere år før vi endelig har begynet å jobbe litt konkret med problemene.

[AnonymBruker]

Høres rart ut. Har du spurt dem hvordan du skal takle problemene du har? Hvis du går til kognitiv terapi så trodde jeg de jobbet med hvordan du skulle endre dine egne tankemønstre?

Jeg får liksom bare svada-svar.. eller så sier de at jeg skal skrive positive ting om meg selv eller sitte i en stol og snakke til meg selv. Har prøvd på dette flere ganger men føler ikke at jeg kommer noen vei.

Anonymous poster hash: a3d12...3db

[AnonymBruker]

Verktøy er det samme som teknikker. Jeg er ingen psykolog, men kognitiv terapi kan forløpe seg på en lignende måte som dette:

Du: Alle menn hater meg.

Ps: Har du spurt alle menn i verden?

Eller et annet spørsmål som får deg til å tenke rasjonelt. Kanskje et dårlig eksempel dette. Du har dine sannheter som du graver deg ned med. Det gjelder å få deg til å tenke mer optimistisk og legge fortiden bak deg.

Les boka "Tenk deg glad".

Anonymous poster hash: 59ba5...280