ettervirkning etter voldtekt

[AnonymBruker]

Noen her som har blitt voldtatt og har noen tips?

Jeg har fortalt det til flere men jeg føler ikke det er noe å si. Har på en måte ikke innsett at dette har skjedd meg enda. Er ute og flyr hele dagen for og ikke tenke på det. Kom inn døra nå og jeg skjelver i hele kroppen og vil bare løpe ut og gråte, har ikke matlyst og er konstant kvalm og sliten i kroppen. Klarer ikke konsentrere meg om noe og gruer meg helt sykt til å sove. Og jeg er så redd.. jeg trenger tips eller erfaringer? det er helt forferdelig å være alene, men jeg kan ikke og orker ikke være med folk hele tiden

det var ikke så ille de første dagene, men nå merker jeg at det gjør fryktelig vondt..

Anonymous poster hash: 9e77e...eaa

[AnonymBruker]

Jeg fikk faktisk omtrent akkurat samme problemer som deg, bortsett fra at jeg egentlig ikke følte meg særlig redd, men mer kvalm over det som hadde skjedd. Fremsto nok som noe overaktiv for de rundt meg. Opplevde senere noen tilfeller av plutselig panikkangst i helt normale situasjoner, blant annet ble jeg nødt til å bare sette fra meg handlevogna i butikken og gå hjem, uten å ha handlet, fordi jeg ikke klarte å være der.

Jeg hadde store problemer med å sovne for natten, men løste dette ved å høre på musikk til jeg sovnet. I noen måneder hørte jeg på Metallica hver eneste kveld.

Det ble bedre etterhvert, men kunne sikkert gått litt kjappere om jeg hadde vært åpen om det, slik at jeg fikk snakke med noen. Har egentlig lite problemer i forhold til.menn og sex i ettertid, men hadde noen år der jeg måtte være den mest aktive i senga, dersom jeg skulle unngå å plutselig følelse av at jeg ble utsatt for overgrep.

Anonymous poster hash: 59ca1...2ac

[AnonymBruker]

Noen her som har blitt voldtatt og har noen tips?

Jeg har fortalt det til flere men jeg føler ikke det er noe å si. Har på en måte ikke innsett at dette har skjedd meg enda. Er ute og flyr hele dagen for og ikke tenke på det. Kom inn døra nå og jeg skjelver i hele kroppen og vil bare løpe ut og gråte, har ikke matlyst og er konstant kvalm og sliten i kroppen. Klarer ikke konsentrere meg om noe og gruer meg helt sykt til å sove. Og jeg er så redd.. jeg trenger tips eller erfaringer? det er helt forferdelig å være alene, men jeg kan ikke og orker ikke være med folk hele tiden

det var ikke så ille de første dagene, men nå merker jeg at det gjør fryktelig vondt..

Anonymous poster hash: 9e77e...eaa

Kjære deg,

først har jeg bare lyst å gi deg en god klem - og si at jeg føler med deg. Vet så altfor godt hvordan du har det.

Jeg er selv voldtatt, det skjedde da jeg var 21 år.

Det høres ut som dette er noe som nokså nylig har skjedd? Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver, om å skjelve, gråte, være sliten og redd. Jeg vet det er vanskelig å sette ord på dette, men jeg skulle ønske du gjorde det likevel. Å bearbeide det er kjempeviktig, slik at det vonde ikke setter seg helt fast i kroppen, om du skjønner. For min del tok det 3 år før jeg i det hele tatt våget å si til noen at jeg var voldtatt. I mitt hode gjennomgikk jeg det hele hver eneste dag og sa til meg selv at det var min skyld...noe det selvsagt ikke var, jeg hadde ingen skyld overhode.

Jeg slet, som deg, med matlysten, ville dusje hele tiden, følte meg skitten, taklet ikke at folk kom meg for nær, begynte kle meg i for store klær så jeg ikke skulle være attraktiv, ingen skulle se kroppen min, jeg hadde perioder der jeg ble utagerende seksuelt, ga blaffen i alt, følte meg null verdt, jeg var jo ødelagt likevel, og perioder der jeg tok totalt avstand til menn,nærmest hatet dem, jeg ble redd, innesluttet, fikk angst og ble deprimert - og jeg våget som sagt ikke snakke om det, helt til jeg knakk sammen og oppsøkte en psykiater...da ramlet alt ut av meg, og det er det lureste jeg valget jeg har tatt noen gang.

Endelig fikk jeg snakke om det som var vanskelig, det som førte til mye kaos inni meg.

Det er i dag 15 år siden voldtekten. Jeg har fortsatt frykt for enkelte plasser, enkelte mennesketyper. Jeg kan fortsatt ikke se voldtekts-scener på film. Jeg er livredd for døtrene mine, og passer ekstremt godt på dem (de er små, og jeg vokter dem som bare det!), jeg reagerer fortsatt på spesielle lukter som jeg setter i forbindelse med voldtekten og det er enkelte ting jeg ikke takler, som å bli strøket langs halsen (jeg ble tatt kvelertak på) og et par andre ting som kan minne om voldtekten.

Jeg har en fantastisk forståelsesfull mann og han har vært med på å lege sårene mine. En voldtekt vil du på en eller annen måte alltid bære med deg, men den trenger ikke styre deg, slik den styrte meg de første tre årene. Jeg var fullstendig styrt av det å ha blitt så ødelagt. Heldigvis fikk jeg god hjelp.

Jeg anbefaler deg å snakke med en profesjonell om dette. Du kan også ta kontakt med dixi.no eller diverse hjelpetelefoner, dersom du ønsker være anonym.

Har du snakket med legen om dette? Kan du tenke deg å anmelde?

jeg valgte å anmelde. Det var en tøff prosess, men det hjalp meg å plassere skylden der skylden skulle være.

jeg håper du velger å snakke, for å bære på dette alene hverken skal eller må du.

skriv gjerne mer, eller spør meg dersom du lurer på noe...

kjempeklem til deg

Anonymous poster hash: e5397...245

[AnonymBruker]

Jeg ble misbrukt av en tillitsperson. Jeg mener det kalles misbrukt, når man ikke brukter fysisk makt?!
Jeg har ikke følt meg ekkel, men naiv. Men, jeg er redd for at det kan KOMME ettervirkninger. Jeg har ikke fortrengt det, jeg vet at det har skjedd. men, det kan komme små stikk av og til, hvor jeg tenker over det sm faktisk skjedde. hvor borte jeg var psykisk, siden han klarte dette. og jeg lurer på om det vil bli verre for meg når jeg blir eldre....

Anonymous poster hash: 798ee...623