Er så lei, så uendelig lei!

[AnonymBruker]

Hodet mitt er rot og kaos uten like, og ofte kommer det et svart teppe over sinnet mitt, som gjør at alt ser mørkt og dystert ut.

Jeg går rundt i byen og ser alle pene jenter og ellers vellykkede mennesker, og det gjør meg deprimert.. Det er noe jeg aldri kommer til å bli eller få.. For å få jenter må man ha status, penger, utseende, noe jeg ikke har.

Alt dette vet jeg fordi sinnet mitt er så selvdestruktivt, og jeg vet hvordan hjernen min fungerer.

Venner, familie og NAV tror og forventer at jeg skal finne meg en jobb eller ta utdannelse innen noe jeg trives med. Det kommer ikke til å skje. Jeg har jo ikke lyst til noe som helst, og ser heller ikke poenget med det.. Det er så slitsomt å bli tvunget til noe man ikke vil.. Det samme med å ha mennesker rundt seg hele tiden, føler nesten jeg blir kvalt av forventninger og krav til meg.

Noen ganger føler jeg et enormt hat mot samfunnet, men mest meg selv og hvor ufattelig talentløs og håpløs jeg er.. Det føles som om jeg er en mars-boer som er utplassert på jorda. Jeg passer ikke inn noen steder.

Vet ikke hvordan jeg skal forklare dette mer, men jeg forventer heller ikke å bli forstått. For jeg innser jo at jeg ifølge mange er et utskudd i dette samfunnet.

Noen ganger bare lukker jeg øynene og holder for ørene og fantaserer om evig stillhet..

Og nei, jeg er ikke suicidal, for jeg vet hvor feig jeg faktisk er..

Anonymous poster hash: 1bd2c...b75

[maskineple]

.

Endret 27. mars 2015 av kjærligbåttur

[AnonymBruker]

Da er vi to.

Men jeg ble sånn det siste året eller 2, mistet mine venner (alle).

Har bare utdanning og jobb men blir fælt deprimerende kjedelig og ensomt ja

Da har du i alle fall noe av det samfunnet forventer..

Jeg har det ikke, men vil heller ikke ha det. Det er bare det at man blir deprimert av å være et utskudd og noe abnormt.

Anonymous poster hash: 1bd2c...b75

[tøydokka]

høres ut som om du har depresjon.. Det kan faktisk behandles, og du kan få det mye bedre.

[AnonymBruker]

høres ut som om du har depresjon.. Det kan faktisk behandles, og du kan få det mye bedre.

Tror ikke det er depresjon. Jeg er ikke konstant lei meg og gleder meg over ting, men gleder meg aldri over noe sosialt. Det er stort sett det sosiale som gjør meg deprimert. Fordi det da bestemmes at jeg er en taper pga mangel av jobb og utdannelse. For meg er det meningsløst å gå til og fra en dritkjedelig jobb fra 08.00 til 16.00 hver dag i et helt liv, noe jeg nesten blir tvunget til fordi det er slik alle mennesker gjør. Det er forventet av meg.

Jeg syns egentlig hele samfunnet er fjernt, syns det er så rart hvordan vi lever. Vi lever adskilt fra naturen, det er ikke lenger noe naturlig med menneskets adferd.

Anonymous poster hash: 1bd2c...b75