Tvangsinnleggelse

[AnonymBruker]

Gikk til psykolog som ungdom, var inn og ut av psykiatrien et par år før jeg kuttet kontakten for godt og har klart meg aleine de siste årene nå.

Imidlertid har jeg en venninne som lykkes bedre i systemet enn jeg gjorde, som faktisk stoler på psykologen sin. Fint for henne, men hun innbiller seg at det som funker for henne funker for alle andre, og hun har prøvd å overbevise meg om å begynne hos psykolog igjen, uten resultat ettersom jeg verken har penger eller lyst til å gå til psykolog. Men hun er fast bestemt, og har nå "luftet sine bekymringer" til psykologen sin, som rotet frem mappen min og basically konkluderte med at muligheten er der for at jeg er klin hakka gæren og bør komme under vingene deres.

Jeg køddet som faen når jeg var innad i psykiatrien og har vel vært mistenkt for å ha alt av personlighetsforstyrrelser og ymse herk, og nå sitter "venninna" mi og forteller psykologen at jeg driver med narkotika, knuller femten menn hver helg, drikker meg sørpa altfor ofte, og fucker opp alt. Det er bare delvis sant. Jeg lever kanskje litt utsvevende, men jeg klarer meg. Narkotikaen jeg driver med var en liten ecstasy-tur hvor jeg bare lå i senga sammen med en kompis, som var for flere måneder siden. Jeg drikker mye når jeg først drikker og da har jeg det gøy, men noen alkoholiker er jeg ikke. Og jeg er kanskje litt eksentrisk og vill om man måler det ut ifra A4-livet, men jeg har det fint, jeg har venner, jeg har jobb. Jeg er grei mot andre (stort sett, men da er det deres egen feil) og jeg er verken suicidal eller homicidal.

Liksom, JA, jeg har humørsvinginger fra helvete, har vansker for å holde på forhold, og så videre, men dette er jeg klar over, og jeg legger opp livet mitt slik at det hele foregår minst mulig smertefullt både for meg selv og andre. Å gå til en psykolog ville ikke gjort det bedre, tvert imot ville det bare provosert meg!

Og nå når jeg uttrykker irritasjon mot venninnen min sier hun at jeg må slutte å projisere angsten min på henne... Som om jeg ikke har rett til å bli forbanna når hun prøver å få meg tvangsinnlagt fordi hun selv har funnet Jesus!

De kan ikke tvangsinnlegge meg, vel? Jeg er myndig,.

Anonymous poster hash: 06e0e...fef

[AnonymBruker]

Nei, ikke ut fra det du forteller.

Anonymous poster hash: 09a05...b72

[Sylvari]

Dette er en venninne jeg ikke ville hatt som venninne, psykologen hjelper henne visst ikke så mye som hun innbiller seg.

[AnonymBruker]

Hvis psykologen har bekreftet overfor din venninne at du er registrert i systemet, og endatil har tatt frem mappen din, så er det brudd på taushetsplikten.

Ellers må man være en fare for seg selv eller andre, og/eller muligheten til bedring vesentlig forringet (uten behandling, for å tvangsinnlegges. Jeg kan ikke se at du oppfyller de kravene. Så nei, de tvangsinnlegger kun i svært alvorlige tilfeller.

Når det er sagt, så høres det jo ut som du har en del issues, med ustabile forhold, vanskeligheter med autoriteter etc. Men det er ditt valg om du vil søke behandling for dette eller om du vil klare deg uten. Om du selv ikke opplever lidelsestrykk og du fungerer i jobb, så trenger du kanskje ikke behandling. Det er nok av andre som står i kø og føler de virkelig trenger det.

Men om du mener du kan få det bedre, så er det jo et alternativ man kan holde åpent. Det er uansett du som skal bestemme det, ikke din venninne.

Anonymous poster hash: 97982...840

[AnonymBruker]

Hvis psykologen har bekreftet overfor din venninne at du er registrert i systemet, og endatil har tatt frem mappen din, så er det brudd på taushetsplikten.

Ellers må man være en fare for seg selv eller andre, og/eller muligheten til bedring vesentlig forringet (uten behandling, for å tvangsinnlegges. Jeg kan ikke se at du oppfyller de kravene. Så nei, de tvangsinnlegger kun i svært alvorlige tilfeller.

Når det er sagt, så høres det jo ut som du har en del issues, med ustabile forhold, vanskeligheter med autoriteter etc. Men det er ditt valg om du vil søke behandling for dette eller om du vil klare deg uten. Om du selv ikke opplever lidelsestrykk og du fungerer i jobb, så trenger du kanskje ikke behandling. Det er nok av andre som står i kø og føler de virkelig trenger det.

Men om du mener du kan få det bedre, så er det jo et alternativ man kan holde åpent. Det er uansett du som skal bestemme det, ikke din venninne.

Anonymous poster hash: 97982...840

Han sa det ikke til henne, han ringte meg og spurte om han kunne få et møte med meg og forklarte det der.

Anonymous poster hash: 06e0e...fef

[AnonymBruker]

Han sa det ikke til henne, han ringte meg og spurte om han kunne få et møte med meg og forklarte det der. Anonymous poster hash: 06e0e...fef

Ok, det er bra han tok det den veien i alle fall. Da er nok ikke taushetsplikten brutt. Høres ut som han virkelig bryr seg. De fleste psykologer hadde nok ikke ringt på grunnlag av hva en annen pasient forteller.

Anonymous poster hash: 97982...840

[AnonymBruker]

Hun venninna du virka litt.. gal?

Anonymous poster hash: 985ca...361