Samfunnets skyld hva da?

[AnonymBruker]

Hele tiden hører man om at folk hetser samfunnet og beskylder dagens ungdomsgenerasjon for å påvirke kroppsfokuset på feil måte. At det får folk til å slite med selvtillitt, selvbilde og at det påvirker unge mennesker i stor (og i noen tilfeller farlig) grad. Voksne uttaler seg daglig om at det er vi unge som har skyld i at kroppspresset i dag er såppas stort og at tenåringer gjør hva som helst for å få den perfekte kroppen. Det er også vår skyld at overvektige sliter med sitt eget selvbilde, og normalvektige også for den saks skyld.

Jeg mener dette er feil.

Jeg er selv ei jente på 16 år. Jeg er aktiv, trener daglig, og spiser godt. Kalorier bryr jeg meg svært lite om. Spiser det jeg vil, og trener i stedet. Jeg eier ingen modellkropp og har absolutt ikke fasitsvaret på hva en instagramkropp skal se ut som. I nesten ti år har jeg spilt en organisert idrett som jeg elsker. Uten stopp. Dag ut, dag inn. Jeg er glad i å trene og får dårlig samvittighet dersom jeg går for lenge uten. Likevel unner jeg meg (kanskje litt for) ofte noe godt når jeg får lyst på det. Jeg har en god del muskler på kroppen, og samtidig en god mengde fett som kanskje ikke behøver å være der om man skal være pirkete.

Jeg trives i egen kropp, selv om jeg for et par år siden slet litt med selvtillitten. Greit nok, lårene er litt store, men magen er grei nok. Jeg har lært meg å trives med meg selv. Jeg har aldri opplevd noen form for mobbing eller at folk har gjort narr av utseendet mitt, heldigvis. Ingen jevnaldrende har utsatt meg for noe som helst usikkerhet i forhold til kroppen min og utseendet mitt. Og jeg har aldri vært den tynneste jenta i klassen heller.

Det som drar meg ned til tider er voksne mennesker. Blant annet min mor som slet med kraftig overvekt tidligere, og til hennes forsvar er redd for at jeg skal ende opp på samme måte. Jeg får høre det ganske grovt dersom hun mener jeg tar inn for mye usunn mat. Heldigvis har jeg lært meg å ikke bli såret av det, men jeg skal innrømme det svir litt. Å få kommentarer om ens egen kropp på en negativ måte er aldri hyggelig...

Jeg mener at folk som er godt oppi årene, ja nærme pensjonistgrensa, er de verste på å rakke ned og dømme ut i fra kropp og vekt. ALDRI har jeg opplevd usikkerhet fra mine venner eller klassekameratet, mens innenfor familien? Flere ganger. Om det er familien min det er noe galt med? Neppe. Det jeg ikke skjønner er hvorfor den yngre generasjonen får hets for kroppspresseriet når det er den eldre garde som er de verste?

Spør du meg er ungdommen i dag veldig aksepterende når det gjelds alle kroppsfasonger fra syltynn til normalvektig til overvektige. Foreldregenerasjonen derimot... ikke akkurat. Blikk og små "uskyldige" kommentarer kommer de med. Sladring om at hvor mye værdama på TVen har lagt på seg siden sist. Hvisking over hun syltynne jenta på butikken. Det er jo disse som er verst...?

Noen som er enige? Og i så fall, hvorfor er det slik?

Anonymous poster hash: 4660e...d32