forklar meg argumentene for bhg

[AnonymBruker]

Jeg håper dere ikke kommer til å overse dette førate avsnittet: jeg har full forståelse for de som må sende barn i bhg tidlig pga skole/jobb/helse. Det er et godt argument som ikke mam kan gjøre noe med. Alt kan ikke planlegges.

Men jeg trenger virkelig en forklaring på disse argumentene:

Barnet trives bedre i bhg enn hjemme, bedre å få være sosial med andre barn. Ok, hvorfor er det bedre å være uten foreldre i bhg enn med foreldre på åpen bhg, turer ut, besøk til andre barn, familie, lekeplass mm. Hva er så mye bedre med å være alene? Barnet kan jo gjerne re noen timer hos bestefar,tante,nabo osv.

Og: det er mye bedre for barnet å være 4-5 dager enn 2 pga rutiner. Jaha? Men hvordan vet barnet at det er meningen at det skal være der i 5 dager da? Enn om barnet tror at disse 2 dagene er sånn det fungerer? Og hva med helgen? Blir ikke det merkelig å være to dager hjemme hele dagen når det er vant til 5 dager i bhg? Nei, det sier ingen noen på.. bare disse 2 dagene i bhg som er stressende for barnet. Forklar meg?

Så jeg skjønner alt med sosialisering, men hvis man er fullt i stand til å sosialisere barnet sitt selv både med eget nettverk og barselgruppe osv så hvorfor skal man bli pakka på hvor fantastisk bhg er?

Dette er snakk om de minste barna fra 1-2,5 år. Og det hanåler ikke om eget valg, det står jeg på uansett, dette er tanker og undring.

Og igjen, jeg vil ikke si noe negativt om hva andre velger for barna sine og at det ene er så mye bedre enn det andre, bare noen aspekter jeg sliter med å få forståelse for.

Anonymous poster hash: f423e...8f5

[AnonymBruker]

Selvsagt er det mye bedre at barnet er i barnehagen 4-5 dager i uka enn 2! Det har med barnets tilhørighet i gruppa å gjøre. Lettere for barn å få venner om det er i gruppa hele tida. Likevel kan jeg forstå at en 1-2-åring kanskje hadde hatt bedre av kun å være i barnehagen 50% av tiden enn 100%, men det er ikke alltid at det lar seg gjøre å få en halv barnehageplass selv om man ønsker det. Det kan være er avhengig av andre faktorer i barnehagen.

Dessuten er det lettere for mor/far å få seg en jobb (forutsatt at de er arbeidsledige da; husk at det er noen foreldre som er det også) dersom barnet er der 100%.

For barn som har utfordringer med språket (etnisk norske så vel som utlendinger) er det som regel en fordel å være mer i barnehagen på grunn av det pedagogiske, og at man får mange flere inntrykk/utfordringer å bryne seg på språklig sett.

Ikke alle har slektninger som nærmeste nabo. Ei heller åpen barnehage.

Barn har godt av å herdes litt ved å være i litt andre miljø av og til.

Anonymous poster hash: cbfb3...aed

[AnonymBruker]

Tja, i vårt tilfelle, er jeg sikkert på at barna har det myyye bedre i bhg enn hjemme.

Jeg har lite nettverk, og lkke lappen/bil, så det blir ikke så mye aktivisering jeg får til. Og det sparer jeg da til helgene,

De har masse venner i bhg, og der finner dem på masse gøy, som jeg neppe hadde kommet på på egenhånd. Jeg er også fryktelig dårlig på å være ute, så jeg priser meg lykkelig for at de er mye ute i bhg. Da kan jeg heller gjøre koselige inneaktiviteter med dem på ettermiddagene.

MIn eldste var fryktelig treg med å begynne å gå, hun hadde virkelig ikke interessen for det. Hun begynnte i bhg når hun var 18 mnd, og kunne ikke gå. Men der fant hun fort ut at alle de andre gikk/løp fra henne, så da begynnte hun også å gå.

Det samme med pottetrening, hun så at vennindene gjorde det, og da ville hun pluttselig også...

Minsten min på 2,5 sliter med språket, og den hjelpen vi har fått i bhg er uvurderlig!

De har lært så mye der, som jeg aldri hadde klart å lære dem selv, og de storkoser seg der med venner.

Så jeg tror så absolutt bhg er det beste for mine barn, men de er "heldige" å slipper å være der 9 timer om dagen, det synes jeg er alt for mye for de små. (men skjønner at folk må altså) mine er der fra ca 9.30 til 15, og for oss er dette perkekt.

Føler da at det får det beste fra begge steder.

Anonymous poster hash: fe492...72f

[Mor til en]

Det er jo ikke noe i veien for at barnet kan ha det bra hjemme med mor. Forskjellen i dag kontra tidligere tider er at det er få hjemmeværende nå. Det er derfor mye mindre liv på lekeplasser osv. Blir fort kjedelig både for mor og barn å gå hjemme. Fordeler med barnehagen er at barnet får bedre språk enn barn som har Vært hjemme kun med mor. Det er det forsket på. Også må jo de fleste mødre jobbe da,for å få mat på bordet:)

[TrickyCicci]

Her er det ingen åpne barnehager, og selv om vi bor i et boligfelt med masse barnefamilier ser vi aldri noen andre på lekeplassene når vi er der, selv ikke det året vi var i permisjon traff vi på andre i løpet av dagene.

Vi har ikke noe nettverk på det stedet vi bor, og familie er halvannen time unna. Besteforeldre jobber også, så det er uansett ikke noe man kan belage seg på i ukedagene. Så i vårt tilfelle kan jeg ikke se at det hadde vært bedre å være hjemme, vi merket siste par månedene i permisjonen at vesla ikke fikk nok å bryne seg på hjemme, men vi kan jo ikke akkuirat sitte på kjøpesenter, eller gjøre ting som koster penger hver dag. Og når det da ikke er noen gratis alternativer der hun treffer på andre barn i nærheten av der vi bor, er barnehagen det beste for oss.

Endret 9. mars 2015 av TrickyCicci

[Kittykat]

Barnehage er positvit av mange grunner. En fast barnehageplass gjør at mor/far har mulgheten til å gå tilbake i jobb/få seg en jobb. Det blir lettere fordi de har fast barnepass til barnet. Pluss at barnet får mulgheten til å lære sosialisering, tilhørighet, få venner, finne sin plass i barnehagegruppen/samfunnet.

Nå hadde ikke jeg barnehage til mine barn, men de gikk i barnepark 4 timer pr dag, 5 dager i uken. De gikk i parken fra de var 2 år til de begynte på skolen. Grunnen til at jeg valgte det er fordi vi hadde ikke nettverk rundt oss og det var ingen åpne barnehager i området. Og jeg følte at det ville være egoistisk av meg å ta fra dem den muligheten. De fikk venner, som de senere havnet i samme klasse med. Og de fikk mange nye impulser istedet for å være hjemme med mamma hele tiden.

Man må se helheten i situasjonen der og da, når det kommer til barnehage. Noen er nødt til å ha barnehage pga jobb, mens andre velger det for barnets skyld. Det er ikke alle som kan tilby barnet sitt det samme som en barnehage (sosialisering, venner, tilhørighet osv).

Endret 9. mars 2015 av Kittykat

[AnonymBruker]

Jeg håper dere ikke kommer til å overse dette førate avsnittet: jeg har full forståelse for de som må sende barn i bhg tidlig pga skole/jobb/helse. Det er et godt argument som ikke mam kan gjøre noe med. Alt kan ikke planlegges.

Men jeg trenger virkelig en forklaring på disse argumentene:

Barnet trives bedre i bhg enn hjemme, bedre å få være sosial med andre barn. Ok, hvorfor er det bedre å være uten foreldre i bhg enn med foreldre på åpen bhg, turer ut, besøk til andre barn, familie, lekeplass mm. Hva er så mye bedre med å være alene? Barnet kan jo gjerne re noen timer hos bestefar,tante,nabo osv.

Og: det er mye bedre for barnet å være 4-5 dager enn 2 pga rutiner. Jaha? Men hvordan vet barnet at det er meningen at det skal være der i 5 dager da? Enn om barnet tror at disse 2 dagene er sånn det fungerer? Og hva med helgen? Blir ikke det merkelig å være to dager hjemme hele dagen når det er vant til 5 dager i bhg? Nei, det sier ingen noen på.. bare disse 2 dagene i bhg som er stressende for barnet. Forklar meg?

Så jeg skjønner alt med sosialisering, men hvis man er fullt i stand til å sosialisere barnet sitt selv både med eget nettverk og barselgruppe osv så hvorfor skal man bli pakka på hvor fantastisk bhg er?

Dette er snakk om de minste barna fra 1-2,5 år. Og det hanåler ikke om eget valg, det står jeg på uansett, dette er tanker og undring.

Og igjen, jeg vil ikke si noe negativt om hva andre velger for barna sine og at det ene er så mye bedre enn det andre, bare noen aspekter jeg sliter med å få forståelse for.

Anonymous poster hash: f423e...8f5

Hvis du klarer å få hodet ut av 1930-tallet og inn i 2015, så ser du at det er sjeldent folk er hjemmeværende lenger, ergo det blir ikke mye aktivisering med andre barn, åpen bhg er stort sett et fåtall i de største byen. Og nå er det slik at det bor mennesker utenom de største byene, tro det eller ei. Synes du er raskt fremme med pekefingeren her......... Er det ikke greit å bare gjøre det som passer deg også kan andre passe sine egne liv?

Anonymous poster hash: 1a76b...141

[AnonymBruker]

For så små barn som du snakker om her, så er det faktisk mer gunstig at de er i barnehagen oftere enn 2 dager i uka. Det handler om at det ofte er opprivende å skulle være borte fra mor/far når man ikke er vandt til det. Så tilvenningen kan ta lenger tid og det kan ta lenger tid for barnet å komme inn i gruppa/bli kjent med voksne og barn. Men man må jo selvfølgelig se ann barnet sitt, noen takler dette bedre enn andre!

I dag mener jeg at de fleste barnehager er veldig gode steder å være for barn. Det er ikke lenger barnepass men tilrettelagte steder hvor barnets trivsel, lek og læring er i fokus. Så det er nok derfor du får høre at barnehager er veldig fint for barn Men 1-2 åringer kan ha flotte dager hjemme hvis de blir stimulert nok med turer, besøk hos andre med barn, åpen bhg etc. Jeg tror man merker selv når behovet for mer sosialisering og utfordringer melder seg.

Anonymous poster hash: 16ef4...b39

[AnonymBruker]

Vi jobber til forskjellige tider av døgnet og har datteren vår på 2,5 år enda hjemme.

Vi har søkt bhg plass, men vi har enn så lenge ikke fått plass.

Er litt stressa, for en venninne av meg mente at dette var skikkelig ille. At barnet ikke gikk i bhg enda, hun har ikke barn selv da. Og da jeg nevnte først da datteren min var 1 år at vi ville vente med bhg mente mange at det var dumt fordi hun lærer så mye i bhg.

Er redd for at vi har gjort noe dumt i å vente, selv om det siste 6-7 mnd har ventingen ikke vært meningen siden vi søkte om plass fra hun var to men ikke fått.

Er så redd for at hun skal henge etter pensum i bhg:/

Anonymous poster hash: ebfc2...8cd

[AnonymBruker]

Vi jobber til forskjellige tider av døgnet og har datteren vår på 2,5 år enda hjemme.

Vi har søkt bhg plass, men vi har enn så lenge ikke fått plass.

Er litt stressa, for en venninne av meg mente at dette var skikkelig ille. At barnet ikke gikk i bhg enda, hun har ikke barn selv da. Og da jeg nevnte først da datteren min var 1 år at vi ville vente med bhg mente mange at det var dumt fordi hun lærer så mye i bhg.

Er redd for at vi har gjort noe dumt i å vente, selv om det siste 6-7 mnd har ventingen ikke vært meningen siden vi søkte om plass fra hun var to men ikke fått.

Er så redd for at hun skal henge etter pensum i bhg:/

Anonymous poster hash: ebfc2...8cd

Pensum i bhg? Har de begynt med det og nå:0 jeg tror ikke du har noe å bekymre deg for. Bare aktiviser barnet godt jeg syns det er synd at det er ett sånt press noen steder som du nevner. Fra 0-3 år er da barnets viktigste tilknytning til omsorgspersonen(e) blir lagt. Hvis man gidder/har helse og tid til å ta med barnet ut, oppsøke kommunale tilbud(der det er) som åpen bhg, babysang og barselgrupper så er det jo supert for barnet da får det alle fordeler ved en bhg, men uten å være borte fra foreldrene før det er så stort at det forstår hvorfor. Jeg bor i en liten by så har tatt meg mye leting og initiativtaking å finne tilbud her, men nå er det fullt opp 4 ukedager med andre barn. 0-3 år er de fleste. Alt trenger jo ikke være i bhg tiden heller.

Ikke mange svarte på det jeg spurte om, jeg mente de som faktisk hadde mulighet og ork til å stimulere barna skikkelig. Men det er jo selvsagt bra bhg finnes når noen f.eks ikke er glad i å ta med barna ut (som det stod i ett innlegg her) jeg mente ingen pekefinger og ser mange glatt har hoppet over det jeg skrev om jobb osv. Veldig trist at mange steder ikke har gode nok tilbud til hjemmeværende barn. Jeg må selv sende datteren min i bhg til høsten grunnet økonomi. Veldig synd syns jeg. Men skal jo gjøre det beste ut av det.

Anonymous poster hash: f423e...8f5

[AnonymBruker]

Pensum i bhg? Har de begynt med det og nå:0 jeg tror ikke du har noe å bekymre deg for. Bare aktiviser barnet godt jeg syns det er synd at det er ett sånt press noen steder som du nevner. Fra 0-3 år er da barnets viktigste tilknytning til omsorgspersonen(e) blir lagt. Hvis man gidder/har helse og tid til å ta med barnet ut, oppsøke kommunale tilbud(der det er) som åpen bhg, babysang og barselgrupper så er det jo supert for barnet da får det alle fordeler ved en bhg, men uten å være borte fra foreldrene før det er så stort at det forstår hvorfor. Jeg bor i en liten by så har tatt meg mye leting og initiativtaking å finne tilbud her, men nå er det fullt opp 4 ukedager med andre barn. 0-3 år er de fleste. Alt trenger jo ikke være i bhg tiden heller.

Ikke mange svarte på det jeg spurte om, jeg mente de som faktisk hadde mulighet og ork til å stimulere barna skikkelig. Men det er jo selvsagt bra bhg finnes når noen f.eks ikke er glad i å ta med barna ut (som det stod i ett innlegg her) jeg mente ingen pekefinger og ser mange glatt har hoppet over det jeg skrev om jobb osv. Veldig trist at mange steder ikke har gode nok tilbud til hjemmeværende barn. Jeg må selv sende datteren min i bhg til høsten grunnet økonomi. Veldig synd syns jeg. Men skal jo gjøre det beste ut av det.

Anonymous poster hash: f423e...8f5

Ikke akkurat pensum, slik som i skolen, men det er jo en viss kartlegging av ferdigheter og visse mål (innen utvikling, motorisk, språk, sosialt) barna har. Har skjønt at det blir mer av dette.

Vi er aktive og har alltid vært det. Vi bor i Oslo og har flere åpne barnehager rundt oss, og går til faste.

Ellers bruker vi lekeland om vinteren, lekeplasser og parker om sommeren, og åpne gårder (datteren vår er allerede godt vant med gårsdyr), museumer etc.

Anonymous poster hash: ebfc2...8cd

[Ciara]

Jeg sier som jeg alltid sier, virkeligheten er mer kompleks enn man kan få inntrykk av. Og man kan gi barnet sitt en flott oppvekst uansett om barnet er hjemme med en forelder eller i barnehage. Det finnes for mange forskjellige familier og barn til at man lett kan konkludere med det ene eller det andre.

Jeg tror foreldre ofte velger barnehage eller ikke ut fra andre forutsetninger enn barnets behov, da tenker jeg selvsagt først og fremst på økonomi. Så tilpasser de ideologien etterpå. Dersom den ene av foreldrene tjener veldig godt og den andre ønsker å være hjemmeværende har de barnet hjemme lenger, og så sier de ting som "det er best for barn å være hjemme med foreldrene sine". Og med oss som har barnehagebarn er det motsatt - vi har gjerne ikke råd til å være hjemmeværende, ergo går barna i barnehagen og vi sier: "Barnehage er sunt for barnet!"

Derfor blir alle barnehagediskusjoner utrolig lite fruktbare. Mange hjemmeværende glemmer at ikke alle er så privilegerte at de kan være hjemme med barna sine ("Det er bare å prioritere!" sier de så kjekt, mens de sitter i eneboligene sine), mange utearbeidende foreldre steiler helt når noen nevner at barnehage ikke er optimalt for alle barn fordi det stikker i samvittighet og de uansett ikke har råd til å velge annerledes.

Men jeg er som sagt ganske sikker på at det blir folk av de fleste åkkesom

[AnonymBruker]

For barnehage fordi barn trenger sosialisering og for oss er det ikke barn i nærheten og lite tilbud i åpen barnehage. Ensomt for meg og barnet på dagtid der vi bor.

To dager i barnehage, særlig når barnet er lite er for lite til å gjøre barnet trygg i barnehagen og for lite til å gjøre de kjennt med barna og de hoksne. For lite til å venne seg til avskjeden fra foreldrene etc. Så heller fire korte dager enn to fulle fordi det gir mer stabilitet for barnet, særlig i det å takle avskjed fra foreldrene slik at barnet klarer å kose seg når de er i barnehagen og ikke bare sitte å savne foreldrene.

Anonymous poster hash: 35fd4...0c2

[AnonymBruker]

Jeg hadde klart å gi datteren min det hun trengte, men jeg hadde ikke klart å gi henne det hun får i barnehagen. Akkurat nå har de påsketema, med nye aktiviteter hver dag. De har samlingsstunder, rollelek, sangstunder og formingsaktiviteter. Og mye høytlesning og turer.

Siden det er en småbarnsavdeling med stabilt personale er de også godt bemannet og sørger for kos og ro til de minste. Så jeg har ikke dårlig samvittighet eller føler at hun mangler noe i det hele tatt. Det gir henne noe å gå i barnehagen, det er jeg sikker på.

Som sagt, vi hadde nok kost oss hjemme også. Men jeg føler faktisk at hun får mye input og sosialt samvær som jeg ikke nødvendigvis hadde klart å matche (ikke alle har slektninger og venner som er hjemme på dagtid). Gruppedynamikk og stordriftsfordeler gjør det slik at det ikke er sikkert at en manna og ett barn klarer helt det samme. Vi hadde nok både lest, sunget og gått tur (gjør jo dette i helgene), men jeg hadde ikke klart å være kreativ og spennende hver dag, alene med et lite barn. Mulig det gjør meg til en dårlig mamma, men jeg er i alle fall realistisk og ser mine egne begrensninger.

Anonymous poster hash: 0224c...e3a

[AnonymBruker]

* en mamma og ett barn

Anonymous poster hash: 0224c...e3a

[AnonymBruker]

Barnehage er en super oppfinnelse. Her får barna være i en gruppe med andre jevnaldrede barn, og få venner, lære sosiale regler og leke med andre. Det er ikke mange andre barn tilgjengelig for en som går hjemme. Mye lettere å sosialiseres inn i en sammensveiset gruppe i barnehagen.

I tillegg har man pedagoger med flere års utdanning i hva små barn trenger for å lære og utvikle seg på en god måte. Pedagogen lager opplegg der barna kan få utfolde seg på en god måte. Barna får også gå tur i skog og mark, dra på museum og andre fine kulturopplevelser som pedagogen legger opp til.

Minoritetsbarn lærer språk, barn av foreldre som ikke er så ressurssterke får flere voksenpersoner som kan være positive for deres utvikling og vi får en arena der mishandling av barn kan oppdages tidlig.

Samtidig gjør det at både mor og far kan være yrkesaktive. Det sørger for likestilling, produksjonsvekst og at samfunnet går rundt.

Ganske positivt spør du meg.

Anonymous poster hash: 3d130...30a

[bush babe]

Jeg tror barn generelt har det best hjemme de første par-tre årene, men dessverre har de færreste råd til dette. Barn under tre år trenger ikke opplegg/sosialisering/aktiviteter mer enn de kan få hjemme hos vanlig oppegående foreldre. De kommer fort nok inn i grupper på barnehagen selvom de begynner fra tre år.

Men jeg tror ikke barn tar skade av å være i barnehagen heller, jeg tror bare ikke de trenger det før de blir store barn slik som mange påstår.

At det kan være en utfordring for oss foreldre og få dagene hjemme til å være innholdsrike nok, det er det liten tvil om, så det og økonomi gjør at mange velger barnehage fra ett år.

Men dere som kan velge, bør absolutt velge å ha barna hjemme hvis dere kan, den tiden får dere aldri igjen.

[AnonymBruker]

Jeg var fryktelig sjenert som unge og gikk ikke i barnehage, bestemor var dagmamma. Jeg ble mindre sjenert når jeg begynte på skolen men var vant med å være med få andre barn som mine to søsken og mine to nabovenninner, så det ble en stor omveltning å begynne på skolen som 7 år (den gangen man begynte når var var 7). Som sagt jeg ble mindre sjenert men ikke med en gang. De aller fleste i klassen hadde gått i samme barnehager så det var allerede litt "klikker" i klassen så jeg sleit med å venner, og manglet nok litt sosiale antenner.

Jeg tror at jeg hadde hatt godt av barnehage med tanke på dette. Jeg tror at barn har godt av å sosialiseres med flere barn og andre voksne enn slekt fra de er små. Ikke nødvendigvis fra 1 år men før 3 år.

Anonymous poster hash: 85f74...d43

[AnonymBruker]

Mine barn gikk ikke i barnehage før de var over to år, og dette med åpen barnehage kan være så som så... I Oslo var vi i en som var ok, men i en mindre by vi opphold oss en del i, var det et merkelig "klientell"... Det var folk som var forplikta til å ta med barna dit fordi de var under oppfølging av barnevern/på noe slags rehabilitering, og for oss voksne var tilbudet i hvert fall elendig. De hilste ikke på oss, og når vi hilste og småpratet kunne de fortelle oss at vi bodde på et fælt sted (dyrt...), snudde seg ned ryggen til og ellers var det snakk om når trygda kom. Det stakk innom noen fra asylmottaket, og de foreldrene og barna var greie. Helt ok for barna en gang eller to, de fikk lekt, men ikke knyttet noe vennskap akkurat.

Ellers har jeg ei venninne som har MANGE barn (6), og hun har vært hjemme med både små og store i flere permisjoner. Hun måtte legge opp dagene/uka som i en barnehage for at det skulle fungere for de største, med fast turdag på tirsdag, baking på onsdag, formingsaktiviteter på torsdag, halv time med lydbok, handling og biblioteket på fredag osv. Da ble jo de minste med på dette som ofte var et dårligere alternativ men lignende bhg uansett. Men i en ordentlig barnehage ville de eldste slippe å kjede seg når de yngste skulle sove og stelles og trilles, og de minste bli aktivisert på sitt nivå, ikke søsknenes hele tiden.

Det er få barn hjemme på dagtid, har dere faste gode grupper som møtes så barna kan få lekt sammen nesten daglig, så trenger man sikkert ikke bhg. Men vi brukte MYE tid på å finne de riktige lekeplassene/møteplassene.

Hvis det aktuelle barnet har flust med tanter, onkler, venner av familien med barn og alle er hjemme på dagtid, er det da det beste miljøet for barnet å sosialisere seg i? Hvorfor er det så mange dere kjenner som ikke jobber? Er dere steinrike alle mann, så er det vel ikke så mye å lure på. Sitter dere å venter på trygda, og sparer penger på at barnet ikke er i bhg, vel...

Anonymous poster hash: dd8dc...db3

[AnonymBruker]

En ting er barn i barnehagen, men hva med de voksne? For meg er det å komme meg på jobb ekstremt inspirerende og gir meg motivasjon. Hadde 12 mnd i permisjon (som var helt fantastisk), men følte jeg mistet litt kontakten med voksenverden selv om vi gjorde ting på dagtid med barselgruppa osv.

Kan bare prate for meg selv, men jeg trenger å omgås voksne, prate om noe annet enn barn og hjem, samt bryne hjernen min på noe jobbrelatert, selv om familien betyr alt for meg.

Anonymous poster hash: c1cdf...604