Er jeg ensom? Hva er egentlig ensomhet?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg veldig ensom, og har ikke noe nettverk utenom familie og dyr.

Jeg har en hund og en katt, og jeg bor hjemme hos foreldrene mine.

Vi bor i Oslo, og jeg har mye å finne på, men det hadde vært det samme hvor i Norge jeg bodde egentlig, for det er jo så og si det samme å finne overalt.

Kino, være i naturen, bade, shopping ...

Jeg har fått vite at jeg ikke er ensom, for jeg har jo foreldrene mine, og jeg har litt kontakt med noen slektninger,

men jeg har ingen venner og ingen kjæreste! Ingen på min alder.

Det var noen som sa til meg at ensom, da bor du alene og har ikke kontakt med noen, og om du har en jobb/studie/lurs så er du heldig for da kommer du deg i det minste ut hver dag eller noen dager iløpet av uka.

Jeg føler meg iallfall ensom, for mine foreldre er jo opptatt med sitt, og jeg har jo en jobb i en skjermet bedrift 3 dager i uka, og er mye alene ellers.

Jeg kjenner ofte veldig på ensomheten, for alt jeg gjør gjør jeg alene.

Kanskje jeg får med mamma på kino innimellom, eller foreldrene mine bli med på tur på søndagene.

Men jeg har mye vondt inni meg fordi jeg vet folk flest på min alder har et liv og lever livet, mens jeg sitter her og ser på at det flyr forbi.

Anonymous poster hash: 9d6f4...c43

[super-s]

Man kan være ensom selv med 50 mennesker rundt seg. Ensomhet er en følelse. Du er ikke alene, for du har foreldrene dine, men ensom kan du være selv om du har familie. Jeg har opplevd å føle meg ensom selv om jeg hadde flere nære venner rundt meg, for de lo og hadde det gøy, mens jeg ikke var i det samme humøret. Det er altså helt riktig av deg å bruke ordet ensom.

Ta kontakt med Mental Helse Ungdom Oslo (for du er ung, er du ikke?). De har et treffsted hvor du kan komme og møte andre mennesker! Man trenger ikke å være psykisk syk for å møte opp.

[AnonymBruker]

Hvis du føler på, og føler deg alene er du antakeligvis det. Men det er jo ingenting galt i å være det! Jeg trives godt i mitt eget selskap, da kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil og de tingene som gir meg glede! Jeg vil råde deg til å logge litt av sosiale medier om du føler deg annerledes og ensom. Det er ofte en forvrengning av virkeligheten, og dessuten skal ikke du sammenligne deg med andre! Du må være deg selv og gjøre de tingene som gjør DEG lykkelig. Finn deg en hobby, alt fra å så frø/urtehage til malekurs/klatrekurs så skal du se at alt kommer på plass etterhvert. Går du å tenker konstant at "jeg er ensom" "jeg har ingen venner" "ingen liker meg" -ja, da blir det realiteten! Tankens makt..

Fyll selv dagen din med noe som gleder DEG hver dag (alt fra skogstur til kino) og skriv gjerne dagbok hver kveld. Det hjelper å få satt ord på følelsene, -skriv ned det/de positiv(e) som har vært gjennom dagen. Husk, du er din egen lykkes smed. Lykke til!

Anonymous poster hash: ee4d2...303

[AnonymBruker]

Hvis du føler på, og føler deg alene er du antakeligvis det. Men det er jo ingenting galt i å være det! Jeg trives godt i mitt eget selskap, da kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil og de tingene som gir meg glede! Jeg vil råde deg til å logge litt av sosiale medier om du føler deg annerledes og ensom. Det er ofte en forvrengning av virkeligheten, og dessuten skal ikke du sammenligne deg med andre! Du må være deg selv og gjøre de tingene som gjør DEG lykkelig. Finn deg en hobby, alt fra å så frø/urtehage til malekurs/klatrekurs så skal du se at alt kommer på plass etterhvert. Går du å tenker konstant at "jeg er ensom" "jeg har ingen venner" "ingen liker meg" -ja, da blir det realiteten! Tankens makt..

Fyll selv dagen din med noe som gleder DEG hver dag (alt fra skogstur til kino) og skriv gjerne dagbok hver kveld. Det hjelper å få satt ord på følelsene, -skriv ned det/de positiv(e) som har vært gjennom dagen. Husk, du er din egen lykkes smed. Lykke til!

Anonymous poster hash: ee4d2...303

[Maleficenta]

Jeg føler meg veldig ensom, og har ikke noe nettverk utenom familie og dyr.

Jeg har en hund og en katt, og jeg bor hjemme hos foreldrene mine.

Vi bor i Oslo, og jeg har mye å finne på, men det hadde vært det samme hvor i Norge jeg bodde egentlig, for det er jo så og si det samme å finne overalt.

Kino, være i naturen, bade, shopping ...

Jeg har fått vite at jeg ikke er ensom, for jeg har jo foreldrene mine, og jeg har litt kontakt med noen slektninger,

men jeg har ingen venner og ingen kjæreste! Ingen på min alder.

Det var noen som sa til meg at ensom, da bor du alene og har ikke kontakt med noen, og om du har en jobb/studie/lurs så er du heldig for da kommer du deg i det minste ut hver dag eller noen dager iløpet av uka.

Jeg føler meg iallfall ensom, for mine foreldre er jo opptatt med sitt, og jeg har jo en jobb i en skjermet bedrift 3 dager i uka, og er mye alene ellers.

Jeg kjenner ofte veldig på ensomheten, for alt jeg gjør gjør jeg alene.

Kanskje jeg får med mamma på kino innimellom, eller foreldrene mine bli med på tur på søndagene.

Men jeg har mye vondt inni meg fordi jeg vet folk flest på min alder har et liv og lever livet, mens jeg sitter her og ser på at det flyr forbi.

Anonymous poster hash: 9d6f4...c43

Folk bøander sammen alene og ensom. Føler du deg ensom, er du ensom uansett om du hadde hatt et kjempestort nettverk eller ikke

[AnonymBruker]

Det er veldig sant. Ensomhet kan vi alle føle på... Venner, eller ei. Ingen god følelse.

Anonymous poster hash: ee4d2...303

[fullførsetningen]

Å være ensom er å ikke ha noen nære venner som man kan dele det aller meste med uten at det føles rart.

[AnonymBruker]

Å være ensom er å ikke ha noen nære venner som man kan dele det aller meste med uten at det føles rart.

Men likevel kan man ha dager der man føler seg ensom.

Jeg følte meg veldig ensom og annerledes som barn, selv om jeg hadde lekekamerater og en god venninne som var tre år eldre enn meg. Gruet meg veldig til å begynne på skolen. Har aldri blitt mobbet, og på ungdomskolen var jeg med i gjengen. Følte likevel på ensomhet av og til.

Har venner og venninner jeg kan prate med, ikke om alt med alle, men med de fleste. Men så har jeg lett for å tørre åpne meg. Og noen ganger får jeg følelsen av at alle jeg kjenner er de mest rare man kan møte på. Sikkert inkl. meg selv.

En er en gammel hippie og for sta for sitt beste. En annen en gammel kjenning av politiet, det tilhører fortiden. Ei venninne er så forskjellig fra meg som det går an og kan finne på å være litt nedlatende (jeg har forklart at vi er forskjellige, mens jeg foretrekker mye alenetid, er hun en som hater å være alene f.eks), en annen tror fullt og fast på ufoer men misjonerer heldigvis ikke, en prater for mye om sykdom og om eksene sine, En har så store husmortendenser at hun aldri forlater "kjøkkenet" sett bort fra jobben. Nevner ikke flere, har litt "normale" venninner også, men alle disse overnevnte er innenfor normalen.

Du må tørre å gå ut av komfortsonen din hvis du skal finne venner. Det er heller ikke gjort på en dag. Vis interesse og ikke presenter deg som Viggo venneløs.

Jeg er typen som kan spørre nabodama om hun blir med inn på en kopp kaffe, det hender ikke ofte, men det her hendt. Selv om jeg egentlig er introvert.

Det kan være lurt å flytte hjemmefra, da kan du be studievenner hjem på en ost og vinkveld f.eks.

Det er mange jeg liker, får en klem av, men som likevel bare har forblitt bekjente. Tidspress og ikke rom for å pleie kontakt med nye bekjentskaper er vanlig.

Anonymous poster hash: 31062...744

[AnonymBruker]

Hvis du føler på, og føler deg alene er du antakeligvis det. Men det er jo ingenting galt i å være det! Jeg trives godt i mitt eget selskap, da kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil og de tingene som gir meg glede! Jeg vil råde deg til å logge litt av sosiale medier om du føler deg annerledes og ensom. Det er ofte en forvrengning av virkeligheten, og dessuten skal ikke du sammenligne deg med andre! Du må være deg selv og gjøre de tingene som gjør DEG lykkelig. Finn deg en hobby, alt fra å så frø/urtehage til malekurs/klatrekurs så skal du se at alt kommer på plass etterhvert. Går du å tenker konstant at "jeg er ensom" "jeg har ingen venner" "ingen liker meg" -ja, da blir det realiteten! Tankens makt..

Fyll selv dagen din med noe som gleder DEG hver dag (alt fra skogstur til kino) og skriv gjerne dagbok hver kveld. Det hjelper å få satt ord på følelsene, -skriv ned det/de positiv(e) som har vært gjennom dagen. Husk, du er din egen lykkes smed. Lykke til!

Anonymous poster hash: ee4d2...303

Skill mellom "alene" og "ensom".

Å være alene betyr overhode ikke at man er ensom!

Anonymous poster hash: eba01...237