Tips mot panikkangst?

[AnonymBruker]

Når jeg får panikkangst pleier jeg alltid åpne et vindu å puste inn den friske luften. Er man allerede ute å det ikke hjelper Er min nødløsning alltid å sette på vannkokeren å helle vannet i en bolle å bare puste inn. Føler jeg får opp luftveiene mine med dampen å varmen. Det har hvert min "redning". Funker for meg hver gang å panikken går raskt over.

Men vi er forskjellige så kanskje dette ikke funker for deg. Og er man ute er det vanskelig å finne kokende vann men frisk luft hjelper for meg. Eller bare snakke med noen i mens så man roer seg ned å glemmer panikken litt.

Anonymous poster hash: 75332...0b1

[AnonymBruker]

Mente om man allerede er ute å frisk luft ikke hjelper. Så går jeg hjem om mulig å setter på vannkokeren

Anonymous poster hash: 75332...0b1

[AnonymBruker]

Har erfaring med panikkangst og det som hjelper kortsiktig er å fokusere på noe annet, rettere sagt studere noe inngående. Dette er f.eks kjenne på knappen på jakken, hvordan føles det mellom fingrene, hvordan er formen. Eller fokusere på en gjenstand og spørre deg selv hvordan er formen, hva slags farge har den. Etter en liten stund med full oppmerksomhet på denne tingen så går panikken over. Pusten er også bra å fokusere på, som andre sier.

Langsiktig, erfaringsmessig, så hjelper trening og kognitiv terapi hos en psykolog + de andre gode rådene du har fått

Anonymous poster hash: b0385...662

For meg hjalp ikke dette, mye fordi det bidro til angsten.

For meg var ubehaget og angsten relatert til fysiske ting i kroppen, og angst eskalerte for meg om jeg prøvde å øke graden av distanse til kroppslige sensasjoner.

Jeg gikk i terapi(hjalp ikke så mye før jeg kom et sted hvor det var fokus på eksponering) - og så fikk jeg masse hjelp av denne boken, og spesielt øvelsene i den: http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptance-Workbook-Anxiety-Commitment/dp/1572244992/ref=sr_1_6?ie=UTF8&qid=1425625428&sr=8-6&keywords=mindfullness+workbook

Da var jeg så dårlig at jeg slet virkelig i arbeidslivet og privatlivet.

Jeg vil si den boken gjorde at jeg faktisk kom meg på jobb hver dag, på trening og i iallefall noen sosiale aktiviteter - selv om jeg slet lenge med unngåelse.

De to viktigste nøklene er: villighet(villighet til å føle ubehag) og eksponering.

Boken hadde noen ordtak som funket bra for meg å gjenta, og ett av dem var "there is no trying, only doing"(jeg strevde veldig med unngåelse/"prøving"), samt at den tok for seg at man ikke mislykkes fordi man føler ubehag.

Akkurat det siste var viktig for meg, fordi jeg klandret meg selv veldig mye når jeg ikke hadde full kontroll.

Anonymous poster hash: 28470...47e

[AnonymBruker]

For meg hjalp ikke dette, mye fordi det bidro til angsten.

For meg var ubehaget og angsten relatert til fysiske ting i kroppen, og angst eskalerte for meg om jeg prøvde å øke graden av distanse til kroppslige sensasjoner.

Jeg gikk i terapi(hjalp ikke så mye før jeg kom et sted hvor det var fokus på eksponering) - og så fikk jeg masse hjelp av denne boken, og spesielt øvelsene i den: http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptance-Workbook-Anxiety-Commitment/dp/1572244992/ref=sr_1_6?ie=UTF8&qid=1425625428&sr=8-6&keywords=mindfullness+workbook

Da var jeg så dårlig at jeg slet virkelig i arbeidslivet og privatlivet.

Jeg vil si den boken gjorde at jeg faktisk kom meg på jobb hver dag, på trening og i iallefall noen sosiale aktiviteter - selv om jeg slet lenge med unngåelse.

De to viktigste nøklene er: villighet(villighet til å føle ubehag) og eksponering.

Boken hadde noen ordtak som funket bra for meg å gjenta, og ett av dem var "there is no trying, only doing"(jeg strevde veldig med unngåelse/"prøving"), samt at den tok for seg at man ikke mislykkes fordi man føler ubehag.

Akkurat det siste var viktig for meg, fordi jeg klandret meg selv veldig mye når jeg ikke hadde full kontroll.

Anonymous poster hash: 28470...47e

Da er vi helt forskjellige Jeg må distansere meg fullstendig fra kroppslige fornemmelser. Veldig dumt, egentlig fordi mindfullness har hjulpet veldig på mange, men på meg funker det ikke helt. Oppmerksomhet på ting utenfor kroppen, derimot, hjelper.

Anonymous poster hash: b0385...662

[Paeonia]

Jeg slet mye med angst før, men det er mange år siden jeg har hatt et anfall nå.
For meg handlet det mye om kontroll over tankene mine.
Jeg fikk gjerne anfall fordi jeg følte meg ensom, og fordi jeg er en typisk "overtenker" hadde det lett for å eskalere. Jeg måtte jobbe mye med å holde tankene i sjakk, samtidig som jeg jobbet med selvfølelsen min.

Jeg var fast bestemt på å klare det selv, og det gjorde jeg forsåvidt, men har bestemt meg nå for å gå til psykolog. Har fått henvisning fra lege så venter på svar om jeg får time. Dessverre antok h*n at det kunne bli vanskelig å tå time da de prioriterer de som ikke fungerer i dagliglivet og det gjør jo jeg.

Midt i et anfall er det ikke så mye å gjøre annet enn å prøve å roe seg, puste i pose osv.
Men i det man kjenner at det kommer kan man ta noen grep.
Sett eller legg deg ned. IKKE bøy deg fremover, for meg gjorde dette pustingen vanskeligere.
Så må man konsentrere seg om å puste rolig.
Så kommer kontrollen over tankene. Jo mer du bekymrer deg jo mer bygger det seg opp.
For min del hjalp det å tenke at "jeg bestemmer over min egen kropp, alt ligger i hodet"

Det er nok forskjellig fra person til person, men jeg er fortsatt sikker på at det handler om mestring, som folk nevner over her. Lykke til!

[AnonymBruker]

Har erfaring med panikkangst og det som hjelper kortsiktig er å fokusere på noe annet, rettere sagt studere noe inngående. Dette er f.eks kjenne på knappen på jakken, hvordan føles det mellom fingrene, hvordan er formen. Eller fokusere på en gjenstand og spørre deg selv hvordan er formen, hva slags farge har den. Etter en liten stund med full oppmerksomhet på denne tingen så går panikken over. Pusten er også bra å fokusere på, som andre sier

Anonymous poster hash: b0385...662

Denne teknikken har også hjulpet meg.

I tillegg har jeg nå akseptert at jeg av og til får panikk i stedet for å være livredd og prøve å kjempe imot. Jeg prøver ikke å flykte, men tenke at kommer det så kommer det, kanskje det er noe jeg skal gjennom akkurat nå, jeg har vært gjennom dette før, og dør ikke av det. Det går over.

Disse tankene er beroligende for meg ihvertfall.

Anonymous poster hash: d8495...9e5

[AnonymBruker]

Dette lærte jeg, å dette har hjelpet for meg

angstanfall varer mellom 8-15minutter, så det å bare sette seg eller legge seg ned å puste rolig de minuttene hjelper veldig, så må man prøve å se hva man reagerte på, å spørre seg selv hva som skjedde å hva som kunne skje.

8-15 minutter?????

jeg har hatt angstanfall som har vart i mange timer, nærmere et døgn. jeg kan ha det i søvne også. som oftest varer det iallefall minst en time.

Anonymous poster hash: 9d295...1f7

[Gjest incognita]

8-15 minutter?????

jeg har hatt angstanfall som har vart i mange timer, nærmere et døgn. jeg kan ha det i søvne også. som oftest varer det iallefall minst en time.

Anonymous poster hash: 9d295...1f7

Det er litt forskjell på å ha "angstanfall" og panikkanfall. Et panikkanfall varer sjelden lengre enn 20 min.

[AnonymBruker]

Det er litt forskjell på å ha "angstanfall" og panikkanfall. Et panikkanfall varer sjelden lengre enn 20 min.

Jeg mener liksom hysterisk grining, pusteproblemer, svimmelhet, kvalme, oppkast, diarè, skjelving etcetc

Og ja, det har jeg hatt i MYE mer enn 20 min. MYE mer.

Anonymous poster hash: 9d295...1f7

[AnonymBruker]

Jeg mener liksom hysterisk grining, pusteproblemer, svimmelhet, kvalme, oppkast, diarè, skjelving etcetc

Og ja, det har jeg hatt i MYE mer enn 20 min. MYE mer.

Anonymous poster hash: 9d295...1f7

Kan det likevel være ulike grader av angst. Jeg har hatt anfall med kvalme, nummenhet, vanskelig for å puste, ekstrem anspenthet(slik at jeg ikke klarer å sitte stille) og sterk uro/angst i flere timer i strekk. Dette er selvsagt utrolig ubehagelig. Men et skikkelig panikkanfall har jeg kun opplevd tre ganger. Da blir jeg så dårlig at jeg ikke klarer å gråte. Det er faktisk så grusomt at jeg ikke har ord for det, og var helt overbevist om at jeg ikke ville overleve. Eneste fordelen med dette, er at det går over etter 5-10 minutt (for min del). Kvalme og utmattelse følger etterpå. Tror kroppen er laget for å tåle slike panikkanfall over korte tidsrom, ikke over tid. Har noe med at kortisol og adrenalinnivåene er så høye at det skal kunne redde deg i en akutt livstruende situasjon. (Fight or flight). Men for all del, skal kun snakke for meg selv, mulig at vi er laget forskjellig, og at noen kan ha panikkanfall over lengre tid.

Anonymous poster hash: 4a113...d19

[Maleficenta]

Fikk panikkangst en dag jeg var ute. Måtte bare stikke rett hjem og avlyse alle avtaler, og var sengeliggende en hel dag. Noen som sliter med det samme, og har tips til hva en kan gjøre mot dette? ..

Anonymous poster hash: 1f05c...f4b

Man trenger henvisning til psykolog?

[AnonymBruker]

Man trenger henvisning til psykolog?

Ja, vi er klar over det. Men det kan ta litt tid før man får time, vet du. Her er det råd for å mestre angsten og mildne anfallene når de oppstår. Det går også an å ringe legevakten, men er ikke alltid at de som svarer har opplevd det selv og vet hva som virker. Selv fikk jeg råd, da jeg ringte dit, om å drikke noe varmt - ikke akkurat et effektivt råd for min del.

Anonymous poster hash: b0385...662

[AnonymBruker]

Kan det likevel være ulike grader av angst. Jeg har hatt anfall med kvalme, nummenhet, vanskelig for å puste, ekstrem anspenthet(slik at jeg ikke klarer å sitte stille) og sterk uro/angst i flere timer i strekk. Dette er selvsagt utrolig ubehagelig. Men et skikkelig panikkanfall har jeg kun opplevd tre ganger. Da blir jeg så dårlig at jeg ikke klarer å gråte. Det er faktisk så grusomt at jeg ikke har ord for det, og var helt overbevist om at jeg ikke ville overleve. Eneste fordelen med dette, er at det går over etter 5-10 minutt (for min del). Kvalme og utmattelse følger etterpå. Tror kroppen er laget for å tåle slike panikkanfall over korte tidsrom, ikke over tid. Har noe med at kortisol og adrenalinnivåene er så høye at det skal kunne redde deg i en akutt livstruende situasjon. (Fight or flight). Men for all del, skal kun snakke for meg selv, mulig at vi er laget forskjellig, og at noen kan ha panikkanfall over lengre tid.

Anonymous poster hash: 4a113...d19

Jeg anser mine anfall som det grusomme jeg også. Jeg har også hatt andre typer angstanfall, men det regner jeg ikke som panikkanfall. Det er mer angst, bare. Jeg har vært på legevakten og fått sånn sprøyte i halsen som du ser på film for det har vært så ille, og det har skjedd mange ganger og vart lenger enn det du sier. Det tok jo 40 min å kjøre til legevakten, så jeg hadde jo ikke fått sprøyte hvis det stemte at det gikk over så fort.

Anonymous poster hash: 9d295...1f7

[minister-mio]

Jeg anser mine anfall som det grusomme jeg også. Jeg har også hatt andre typer angstanfall, men det regner jeg ikke som panikkanfall. Det er mer angst, bare. Jeg har vært på legevakten og fått sånn sprøyte i halsen som du ser på film for det har vært så ille, og det har skjedd mange ganger og vart lenger enn det du sier. Det tok jo 40 min å kjøre til legevakten, så jeg hadde jo ikke fått sprøyte hvis det stemte at det gikk over så fort.

Anonymous poster hash: 9d295...1f7

Ingen som tviler på at dine er like grusomme som noen andres.

[AnonymBruker]

Jeg anser mine anfall som det grusomme jeg også. Jeg har også hatt andre typer angstanfall, men det regner jeg ikke som panikkanfall. Det er mer angst, bare. Jeg har vært på legevakten og fått sånn sprøyte i halsen som du ser på film for det har vært så ille, og det har skjedd mange ganger og vart lenger enn det du sier. Det tok jo 40 min å kjøre til legevakten, så jeg hadde jo ikke fått sprøyte hvis det stemte at det gikk over så fort.

Anonymous poster hash: 9d295...1f7

I halsen? Hvilke filmer ser man slikt i?

Anonymous poster hash: 7196c...53c

[AnonymBruker]

Ingen som tviler på at dine er like grusomme som noen andres.

"Det er faktisk så grusomt at jeg ikke har ord for det, og var helt overbevist om at jeg ikke ville overleve"

Det fremstod sånn for meg.

I halsen? Hvilke filmer ser man slikt i?

Anonymous poster hash: 7196c...53c

Skrekkfilmer, thrillere, ja, jeg har iallefall sett det mange ganger. Jeg trodde forøvrig de kun gjorde det på film, var derfor jeg synes det var rart at det gjorde det på ekte.

Anonymous poster hash: 9d295...1f7

[AnonymBruker]

Hei,

dersom du bor i Bergen har de et bra mindfulnesstilbud på Kronstad DPS for pasienter med angst! Veldig flink han som har det!

Anonymous poster hash: f6afa...5f9