Tips mot panikkangst?

[AnonymBruker]

Fikk panikkangst en dag jeg var ute. Måtte bare stikke rett hjem og avlyse alle avtaler, og var sengeliggende en hel dag. Noen som sliter med det samme, og har tips til hva en kan gjøre mot dette? ..

Anonymous poster hash: 1f05c...f4b

[PrinsesseNila]

Har opplevd samme noen ganger, og det er helt grusomt. Har desverre ingen spesielle tips utenom å prøve å roe seg ned, og å tenke på noe annet som ikke er stressende.

Følger med her i tilfelle noen har noen gode tips...

[Gjest incognita]

Innlegget er ryddet for slettet sitat. Daenerys, mod.

Ts, du kan lese deg opp på mestringsteknikker på nettet hvis du googler litt. Dersom dette preger hverdagen din kan du ta det opp med fastlegen din og få hjelp videre derfra.

Endret 6. mars 2015 av Daenerys

[AnonymBruker]

Tips: - å tenke at "dette er ikke farlig, det er bare angst, og det vil gå over". -Prøve å puste med magen, og å prøve å puste litt saktere. Jeg kan ihvertfall få angst av at jeg nesten hyperventilerer uten at jeg legger merke til det. Kroppen din kan slik sett få for mye oksygen, og for lite CO2. Dette kan gjøre at man føler seg svimmel og at man kanskje blir nummen på armene. Det er ikke farlig, bare ubehagelig. Noe som også hjelper er å ikke drikke alt for mye kaffe. Koffein kan gjøre angst verre. (Jeg prøver å holde meg til 1-2 kopper til dagen). Et panikkangall er grusomt, jeg vet. Og man kan bli helt lammet, spesielt i timene/dagen etter. Likevel er det litt med aktivitet. Jo mer man blir passiv, jo mer plass får angsten. Jo mer du utfordrer deg selv, og "driter i" angsten (vet at det ikke er lett), jo mer vil den etterhvert avta. Gladnyhet: angst/panikkangst er de psykiske lidelsene med best prognose (altså som flest blir kvitt, eller nesten kvitt). Ikke la dette stoppe deg i noe!

Anonymous poster hash: 4a113...d19

[AnonymBruker]

Tips: - å tenke at "dette er ikke farlig, det er bare angst, og det vil gå over". -Prøve å puste med magen, og å prøve å puste litt saktere. Jeg kan ihvertfall få angst av at jeg nesten hyperventilerer uten at jeg legger merke til det. Kroppen din kan slik sett få for mye oksygen, og for lite CO2. Dette kan gjøre at man føler seg svimmel og at man kanskje blir nummen på armene. Det er ikke farlig, bare ubehagelig. Noe som også hjelper er å ikke drikke alt for mye kaffe. Koffein kan gjøre angst verre. (Jeg prøver å holde meg til 1-2 kopper til dagen). Et panikkangall er grusomt, jeg vet. Og man kan bli helt lammet, spesielt i timene/dagen etter. Likevel er det litt med aktivitet. Jo mer man blir passiv, jo mer plass får angsten. Jo mer du utfordrer deg selv, og "driter i" angsten (vet at det ikke er lett), jo mer vil den etterhvert avta. Gladnyhet: angst/panikkangst er de psykiske lidelsene med best prognose (altså som flest blir kvitt, eller nesten kvitt). Ikke la dette stoppe deg i noe!

Anonymous poster hash: 4a113...d19

Takk for gode og konstruktive tips!

Innlegget ryddet for svar til slettet innhold. Daenerys, mod.

Anonymous poster hash: 1f05c...f4b

Endret 6. mars 2015 av Daenerys

[Gjest incognita]

Takk for gode og konstruktive tips!

Innlegget ryddet for svar til slettet innhold. Daenerys, mod.

Anonymous poster hash: 1f05c...f4b

Veldig fine tips du fikk over her. Det med pusten er spesielt viktig. Hvis du synes det er vanskelig å puste rolig (kan være utfordrende med panikk) kan du dekke over munnen din med hendene dine i noen sekunder.

Endret 6. mars 2015 av Daenerys

[AnonymBruker]

Snakk beroligende og gjerne høyt til deg selv. Ha en strikk rundt håndleddet av typen tynn gummi. Trekk denne lagt ut og slipp. Det skal gjøre vondt, det flytter fokus.

Røm helst ikke fra situasjonen, da dette kan føre til at du begynner å unngå enkelte situasjoner. Bli i den til anfallet er over, slik at din oppfattelse av situasjonen blir at du ser at det gikk bra denne gangen også.

Anonymous poster hash: 596ff...6fa

[AnonymBruker]

Tips: - å tenke at "dette er ikke farlig, det er bare angst, og det vil gå over". -Prøve å puste med magen, og å prøve å puste litt saktere. Jeg kan ihvertfall få angst av at jeg nesten hyperventilerer uten at jeg legger merke til det. Kroppen din kan slik sett få for mye oksygen, og for lite CO2. Dette kan gjøre at man føler seg svimmel og at man kanskje blir nummen på armene. Det er ikke farlig, bare ubehagelig. Noe som også hjelper er å ikke drikke alt for mye kaffe. Koffein kan gjøre angst verre. (Jeg prøver å holde meg til 1-2 kopper til dagen). Et panikkangall er grusomt, jeg vet. Og man kan bli helt lammet, spesielt i timene/dagen etter. Likevel er det litt med aktivitet. Jo mer man blir passiv, jo mer plass får angsten. Jo mer du utfordrer deg selv, og "driter i" angsten (vet at det ikke er lett), jo mer vil den etterhvert avta. Gladnyhet: angst/panikkangst er de psykiske lidelsene med best prognose (altså som flest blir kvitt, eller nesten kvitt). Ikke la dette stoppe deg i noe!

Anonymous poster hash: 4a113...d19

Dette var veldig interessant. Hva betyr det og hjelper det å puste roligere? Ellers gode råd til TS og andre.

Anonymous poster hash: b4fc1...874

[AnonymBruker]

Dette var veldig interessant. Hva betyr det og hjelper det å puste roligere? Ellers gode råd til TS og andre.

Anonymous poster hash: b4fc1...874

Takk for tilbakemelding. Jeg har hatt noe samtaler med både lege og psykiatrisk sykepleier pga et par panikkangall som skremte livet av meg. Jeg var aller mest redd for å besvime, og fikk vite at "ja, i verste fall så kan du besvime under et angstanfall", men dette er ikke farlig (selvsagt farlig om du slår deg om du skulle falle, men som regel rekker folk å sette seg ned). Med for lave CO2-nivåer i hjernen (for mye oksygen i blodet), vil kroppen gjøre sitt for å fikse på dette. Når man besvimer tar kroppen over, og fikser på det som angsten har "forstyrret"(med Bl.a hyperventilering). Hodet senkes og pusten tors helt ned. Det er selvsagt ikke ofte man besvimer under panikkangst, men det er greit å være klar over at det ikke er farlig om dette skulle skje. (Men jeg ville nok uansett oppsøkt lege etterpå for å være på den sikre siden). Uansett: at man får en masse ubehagelige symptomer ved angst: nummenhet, rask puls, svimmelhet etc kan i mange tilfeller ha sammenheng med hyperventilering. Det har det ihvertfall hatt for meg. Hvorfor jeg måtte lære meg å "puste igjen", altså hvorfor jeg fikk angst, er mye vanskeligere å bli klok på, en det rent fysiske som skjer. Dette er jo bare en forklaring på hva som skjer fysisk, ikke hvorfor man har angst i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: 4a113...d19

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemelding. Jeg har hatt noe samtaler med både lege og psykiatrisk sykepleier pga et par panikkangall som skremte livet av meg. Jeg var aller mest redd for å besvime, og fikk vite at "ja, i verste fall så kan du besvime under et angstanfall", men dette er ikke farlig (selvsagt farlig om du slår deg om du skulle falle, men som regel rekker folk å sette seg ned). Med for lave CO2-nivåer i hjernen (for mye oksygen i blodet), vil kroppen gjøre sitt for å fikse på dette. Når man besvimer tar kroppen over, og fikser på det som angsten har "forstyrret"(med Bl.a hyperventilering). Hodet senkes og pusten tors helt ned. Det er selvsagt ikke ofte man besvimer under panikkangst, men det er greit å være klar over at det ikke er farlig om dette skulle skje. (Men jeg ville nok uansett oppsøkt lege etterpå for å være på den sikre siden). Uansett: at man får en masse ubehagelige symptomer ved angst: nummenhet, rask puls, svimmelhet etc kan i mange tilfeller ha sammenheng med hyperventilering. Det har det ihvertfall hatt for meg. Hvorfor jeg måtte lære meg å "puste igjen", altså hvorfor jeg fikk angst, er mye vanskeligere å bli klok på, en det rent fysiske som skjer. Dette er jo bare en forklaring på hva som skjer fysisk, ikke hvorfor man har angst i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: 4a113...d19

Takk for svar! Så ved å puste rolig så øker CO2-nivået og man slipper da å bli svimmel og nummen? Det er nemlig med på å øke angsten hos meg.

Anonymous poster hash: b4fc1...874

[Gjest incognita]

Takk for svar! Så ved å puste rolig så øker CO2-nivået og man slipper da å bli svimmel og nummen? Det er nemlig med på å øke angsten hos meg.

Anonymous poster hash: b4fc1...874

Det er riktig. Du kan også (som jeg skrev tidligere) oppnå samme effekt ved å dekke over munnen din når du merker at du puster for raskt, slik at du puster igjennom fingrene dine. Da vil du kjenne at svimmelheten avtar.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Så ved å puste rolig så øker CO2-nivået og man slipper da å bli svimmel og nummen? Det er nemlig med på å øke angsten hos meg.

Anonymous poster hash: b4fc1...874

Ja, det kan absolutt hjelpe. For min del så har det hjulpet spesielt at jeg vet grunnen til de fysiske symptomene (og at det ikke lenger er så mystisk og skummelt). Jeg jobber fortsatt med pusten, men har ikke hatt et angstanfall på flere mnd, så det har absolutt hjulpet. Her er en link om emnet: http://www.nettpsykiateren.no/article.asp?artID=6

Anonymous poster hash: 4a113...d19

[AnonymBruker]

Det er riktig. Du kan også (som jeg skrev tidligere) oppnå samme effekt ved å dekke over munnen din når du merker at du puster for raskt, slik at du puster igjennom fingrene dine. Da vil du kjenne at svimmelheten avtar.

Takk igjen . Er ikke TS men trengte å vite dette. Tror ikke jeg er klar over at jeg puster fort og puster veldig overfladisk når det skjer.

Anonymous poster hash: b4fc1...874

[Gjest incognita]

Takk igjen . Er ikke TS men trengte å vite dette. Tror ikke jeg er klar over at jeg puster fort og puster veldig overfladisk når det skjer.

Anonymous poster hash: b4fc1...874

Det er ikke så lett å merke selv at man puster overfladisk, men det er symptomutløsende ved panikkangst, og det å plutselig puste dypere kan (for noen) gjøre en ør og uvel. Det er derfor bedre at man øver seg på å puste dypt og rolig når man i utgangspunktet er rolig, enn å gjøre det i panikk. Da er det bedre å dekke over munnen og puste gjennom fingrene, og på den måten minke opptaket av oksygen - som fører til svimmelhet.

[AnonymBruker]

Ja, det kan absolutt hjelpe. For min del så har det hjulpet spesielt at jeg vet grunnen til de fysiske symptomene (og at det ikke lenger er så mystisk og skummelt). Jeg jobber fortsatt med pusten, men har ikke hatt et angstanfall på flere mnd, så det har absolutt hjulpet. Her er en link om emnet: http://www.nettpsykiateren.no/article.asp?artID=6

Anonymous poster hash: 4a113...d19

Takk for linken, dette skal jeg trene på! Tør ikke søke for mye rundt på symtomer/lidelser, så visste ikke dette med CO2. Som du sier å vite hva som skjer, avdramatiserer det hele.

Anonymous poster hash: b4fc1...874

[AnonymBruker]

Psykologhjelp kan være nødvendig. Ellers tips jeg bruker selv, som fungerer for meg:

- Tenke rasjonelt og konstruktivt: Det er bare angst, slapp av, det går over, det har gått over hver gang før, du dør ikke, du er ikke alene i verden, det du tenker er faktisk feil fordi at..., pust, ingenting å bli hysterisk over.

- Gjøre logiske oppgaver, som sudoku, matte, hoderegning, kryssord eller lignende: Den logiske delen av hjernen er som jeg har forstått det større enn angstsenteret i hjernen, ergo det blokker hverandre ut hvis du klarer å komme der at du kan konsentrere deg om oppgaven.

- Puste rolig, ned i magen. Pust godt inn, kjenn på magen at du puster og prøv å klarne hodet så godt du kan og kun konsentrer deg om pusten. Når du etterhvert får mestring på dette får du er helt awesome følelse når det begynner å virke.

- Ringe noen du er glad i for støtte. Det er helt greit å be om hjelp av og til (er dårlig på det selv, derfor jeg må si det!).

- Hør på god musikk, se en film du liker godt, lese bok (spennende bøker har en tendens til å kunne fengsle deg hvis du liker å lese).

Ellers forebyggende:

- Fysisk aktivitet. Tur i skog og mark med en venn eller med god musikk på ørene. Hvis du ikke har hund selv, kan du kanskje låne deg en for å ha en kamerat med evt.?

- God døgnrytme. Nok søvn.

- Nok mat, sunn mat, spise ofte nok.

- Drikke nok.

- Hvile, slappe godt av, men samtidig være i aktivitet så du har en "grunn" til å slappe av (å ligge for mye i ro er ikke godt det heller).

- Lese bøkene til Ingvar Wilhelmsen (Kongen befaler bl. a. Han har også skrevet 2-3 til tror jeg).

Anonymous poster hash: 9d295...1f7

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett å merke selv at man puster overfladisk, men det er symptomutløsende ved panikkangst, og det å plutselig puste dypere kan (for noen) gjøre en ør og uvel. Det er derfor bedre at man øver seg på å puste dypt og rolig når man i utgangspunktet er rolig, enn å gjøre det i panikk. Da er det bedre å dekke over munnen og puste gjennom fingrene, og på den måten minke opptaket av oksygen - som fører til svimmelhet.

Anonymous poster hash: b4fc1...874

[AnonymBruker]

Dette lærte jeg, å dette har hjelpet for meg
angstanfall varer mellom 8-15minutter, så det å bare sette seg eller legge seg ned å puste rolig de minuttene hjelper veldig, så må man prøve å se hva man reagerte på, å spørre seg selv hva som skjedde å hva som kunne skje.

eks.

hvorfor er det skummelt å gå på butikken nå?

fordi jeg kan møte på x'n

hvorfor er det skummelt å møte på x'n?

fordi vi hadde et stygt brudd

hva kan x'n gjøre om jeg møter på han?

nei egentlig ingenting

det var et veldig enkelt eksempel, men bare for å vise tankegangen.

å til du som sammenligna det å være redd med angstanfall, det blir som å sammenligne flis i fingeren med å kappe av seg armen!

Anonymous poster hash: b2876...00a

[AnonymBruker]

Har erfaring med panikkangst og det som hjelper kortsiktig er å fokusere på noe annet, rettere sagt studere noe inngående. Dette er f.eks kjenne på knappen på jakken, hvordan føles det mellom fingrene, hvordan er formen. Eller fokusere på en gjenstand og spørre deg selv hvordan er formen, hva slags farge har den. Etter en liten stund med full oppmerksomhet på denne tingen så går panikken over. Pusten er også bra å fokusere på, som andre sier.

Langsiktig, erfaringsmessig, så hjelper trening og kognitiv terapi hos en psykolog + de andre gode rådene du har fått

Anonymous poster hash: b0385...662

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn, spekulasjoner og avsporinger.

Daenerys, mod.