Legetime, hvordan legge frem.

[Gjest Sådetså]

Så da har jeg altså falt sammen å krøpet til korset å bestilt legetime etter mye mas fra venner. Hadde ett samlivsbrudd i November som forandret livssituasjonen min drastisk, trodde alt ville bli mye bedre for alle parter men slik ble det altså ikke. Sitter nå og er deprimert å har mistet all livsgnist, energi og alt som gjorde meg til meg.

Har som nevnt legetime snart, om 14 dager. Hvordan skal jeg legge dette frem for å bli tatt på alvor? Sover fint lite om nettene, våkner som oftest etter en time å kaldsvetter etter mareritt noe som ikke er normalt for meg. Blir også veldig raskt både sentimental å trist, noe som iallefall ikke er normalt.

Har aldri klart å snakke skikkelig om følelser eller egen situasjon tidligere verken med venner eller andre, så jeg lurer på hvordan i alle dager jeg skal klare å si dette til en nøytral part jeg ikke har noen form for relasjon for.

Har prøvd å "manne" meg opp men ender bare opp i sammenbrudd. Hadde sist ett igår på jobb, satt heldigvis innelåst på kontoret som er nokså lydisolert. Helt oppløst å tåreverket fikk jobbe. Og jeg er en av dem som "aldri" gråter, kan muligens felle en tåre i begravelser eller lignende men ikke ellers.

[AnonymBruker]

Forbered deg allerede nå og skriv ned det du vil snakke om, så kan du lage kortversjonen med stikkord som du kan ta med deg til timen. Det er din legetime og du snakke om det du vil der. Legen er der for deg.

Anonymous poster hash: fa26e...eab

[Gjest Godjente]

Skriv alt ned på papir og gi det til legen din. Det gjorde ei venninne av meg med depresjon. Så får legen lese igjennom brevet og ta stilling etterpå

Lykke til

[Gjest Sådetså]

Jo, kan jo prøve på det. Blir iallefall altfor sært å sitte å prate om kjenner jeg, gruer meg iallefall noe vanvittig.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette er til hjelp for deg, men jeg prøver .

Jeg gikk igjennom et samlivsbrudd samtidig som det ene barnet mitt ble alvorlig syk, og jeg ente også med å gråte og gråte, jeg er heller ikke noen gråtekone.

Fikk time hos psykolog og da fikk jeg vite at jeg var deprimert. Jeg har aldri hatt noe med nervene og ikke noen i familien heller, vi er psykisk sterke. Men det ble tydeligvis for mye å takle på en gang og jeg ble deprimert.

Jeg er frisk nå, men det var en kjempevond tid-kan du være deprimert?

Anonymous poster hash: 6f328...3b8

[Gjest Sådetså]

Jo, vil nesten tro jeg er deprimert etter å ha lest meg opp på tema. Passer iallefall godt inn når man leser kjennetegnene ved depresjon.

http://www.bymisjon.no/Virksomheter/A-Senteret/Depresjonskurs/Kursformat/Kjennetegn/