Hvor ble det av livet?

[AnonymBruker]

Ja..jeg er 24 år , har ikke fått utdannelse, har en deltidsstiling med skikkelig dårlig lønn, og er drittjobb. Mange på min alder har allerede fast inntekt, fast jobb, og noe til og med i ferd med å skaffe familie. Noen andre, som er mer ekstrovert og lett å like..selvfølgelig, har en grei jobb. Andre er i gang med høyere studier og har deltidsjobb. Jeg hater når kollegaene mine spør hva jeg gjør ellers. Det er mange som er mye yngre enn meg og..og jeg føler meg barnsligere enn dem! Og jeg er liksom litt flau over jobben min. Når ukjente spør hvor gammel jeg er, sier jeg at jeg er mye yngre enn det som er sant (de tror på det).. er redd for reaksjonen om jeg sa den riktige alderen. Og så ser jeg de som er ute på turer, slapper av. mens jeg, sliter noe ekstremt på jobben, blir sliten psykisk, trøtt, kjeder meg osv. Jeg kan ikke snakke ordentlig engelsk en gang. Og når skal jeg få tid til å lære det??? Jeg tar opp fag også, og må få så god karakter! I tillegg er jeg også veldig forelska..SELVFØLGELIG måtte det komme noe som kunne tynge livet litt ekstra. Om han har gjensidige følelser eller ikke.....hjelper lite når jeg likevel sliter så inni meg selv. Jeg vil alltid være redd for at han skal gå fra meg fordi jeg har de egenskapene her..at jeg ikke kan språk, føler meg ikke spesielt intelligent. Føler liksom snart jeg bare er ferdig med livet. Hadde jeg visst jeg hadde kreft, ville jeg nok ikke gått til behandlig. hadde vært enklere om jeg visste at jeg snart skulle dø.

Anonymous poster hash: cfee0...07e

[AnonymBruker]

Kjære deg, du er 24 år. Ting kan snu, du kan ta tak i livet ditt, ikke fordi det er så mye galt men fordi du selv er misfornøyd. Du har livet foran deg!! Ta tak og gjør noe!! fordi du kan! Og finn oen du kan snakke med

Anonymous poster hash: 60984...a06

[Gjest Gjest_Hello Kitte]

--

Endret 28. februar 2015 av Hello Kitte

[Gjest gjestvest]

Tror du skal ta en dyp pust og tenke deg sammenlignet med deg, og ikke med andre. Du kommer bare til å bli stresset, og ikke få til noe som helst hvis du tenker på denne måten.

Du må sette opp dine egne mål, og tenke hvordan du kan nå dem. Koble ut hva de andre har fått til. Koble ut at du må rekke deres nivå. Tenk: deg. Sett deg spesifikke mål og bestem deg for at: Ja, dette målet skal jeg nå innen denne tid. Har du nådd det over til neste mål. Ikke stress. Ikke bry deg om andres prestasjoner. Det er dine som er de viktige

Edit: skrivefeil

Endret 28. februar 2015 av gjestvest

[maskineple]

wuoooow ta det rolig , det er nok ingen som forventer noe spesielt av en 24år gammel kvinne, kjenner andre menn jeg som studerer med meg og har deltidsjobb i 30årene.

Bare gjør ting som gjør deg glad, spar penger, tren, begynn å les, studer ( hvis du vil ) og finn deg en mann..

[Kikki22]

Ta deg en tur til legen, få henvisning til psykolog. Der kan du få sortert hode litt og kanskje få opp selfølelsen din ! Du er bra nok som du er. Ikke bry deg om hva alle andre gjør

[Gjest Stringfellow1]

Livet er det som forsvinner, samtidig som vi er travelt opptatte med å planlegge helt andre ting.

[Anglofil]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre.

Lykke til!

Yvonne (mod)