Lykkelig uten penger?

[Gjest FuturePrimitive]

NOPE. Hadde definitivt vært lykkeligere om jeg tjente f.eks 10 000 kr mer i mnd. Da kunne jeg unnet meg mye mer, spart mer og følt meg tryggere økonomisk. Lykke kan definitivt kjøpes for penger!

Nei. Du tror at det kan det, men du hadde oppdaget at det ikke gjorde det.

Jeg tenkte slik lenge. Jobbet, sparte, investerte. Skulle få det trygt for familien. Framtiden. Endte opp med angstanfall og var ulykkelig i et halvt år. Gav opp jaget og tjener i dag til at det såvidt går rundt. Mye mer lykkelig. Problemet er at man ALDRI blir fornøyd eller trygg nok. Forskning har vist at det som i norge i dag tilsvarer ca 350.000 i lønn er nok for maksimal lykke.

[Gjest Godjente]

Ingen i Norge i dag trenger lide økonomisk. Det handler om prioriteringer. Du kan velge å ikke ha tv, reise kollektivt, bo billig og lite, ikke ha barn, osv. Man velger selv. Lykke kommer uansett ikke fra penger. En fattig person i Afrika kan lett være lykkeligere enn både Bill Gates, meg og deg. En uteligger som har valgt å være det selv er antakelig lykkeligere enn alle oss andre til sammen. Det handler om innstilling og forventninger til livet og verden.

Penger i seg selv er aldri løsningen. Dette vet jeg selv, da jeg både har vært fattig og glad, fattig og ulykkelig, rik og ulykkelig, rik og glad, og middels rik og ulykkelig og lykkelig. Helt andre ting enn penger som spiller inn.

At man ikke har masse forbruksgjeld og gjort ekstremt dumme økonomiske avgjørelser (som f.eks få barn når man ikke har jobb eller nåla i veggen) har ingenting med rikdom eller fattigdom å gjøre - kun dårlige valg.

Det er ikke alltid man kan velge. Folk opplever masse forskjellige og du kan ikke vite noe om deres situasjon.Selvsagt kan penger være løsningen om du går på dag 6 uten mat og må tigge på gaten etter slanter. Du kan ikke ha levd på livets skyggeside, om du tror at det bare handler om valg i livet.

Erfaringsmessig handler det ikke om at de nødvendigvis får for lite penger, men ekstremt dårlig evne til å tenke økonomisk fornuftig. Privatøkonomi er noe gjennomsnittsnordmannen sliter med, og mange med lite ressurser sliter enda mer. De eier store flatskjermer, betaler i dyre dommer for forsikringer, har dyr bank, "unner" seg ferier og dyre gadgets (som alle andre har), handler dyre matvarer. Rett og slett gjør dumme økonomiske avgjørelser hele tiden.

Sier ikke at man vil ha MYE og gå på..men de aller fleste kan kutte mye om de bare gadd/satt seg inn i det.

Hva om du ikke eier tv , ikke har seng, men sover på en madrass du har lånt hos en brukthandel fordi livet tok en uventet endring?

Hva om du hadde alt planlagt , men plutselig ble syk og måtte dekke mange medisiner og behandling selv.. osv? Har du måttet tørke deg med brukte sokker pga du ikke hadde vaskemiddel for å vaske dem, og du ikke hadde råd til dopapir? Har du sendt ungene dine ut for å lete i søppelkasser for å få råd til et brød til 4 kroner på rema tusen?

Har du søkt hjelp hos slektninger og blitt avvist. Måtte selge hjem og hus pga sosialen nekter å hjelpe deg før du ikke eier nåla i veggen.. Det ligger mange historier bak et fattig hjem. Og jo, penger gjør en lykkelig til en viss grad.

Du kan ikke sette malen på lykke.

[Gjest Kaffelattn]

Jeg er klar over at penger ikke kjøper lykke, men alt er så veldig mye greiere om man har nok penger til å betale alle regninger og alikevel sitte igjen med nok til å kunne kjøpe det man ønsker seg.

Jeg og samboeren tjener ikke spesielt godt, nok til at vi klarer oss og har nok til mat og klær men ikke noe særlig mer enn det. Jeg føler at jeg kan være lykkelig uten å tjene noe særlig mer i fremtiden, men samtidig så tenker man jo at det hadde vært deilig med nok midler til at det ikke gjør noe om vaskemaskinen ryker...

Hva syntes dere?

Er det nok å leve fra lønning til lønning?

Anonymous poster hash: 39ee3...c9c

Jo mere penger, desto mer glede:-)

Jeg kunne ikke være lykkelig uten penger.

[Gjest FuturePrimitive]

Det er ikke alltid man kan velge. Folk opplever masse forskjellige og du kan ikke vite noe om deres situasjon.Selvsagt kan penger være løsningen om du går på dag 6 uten mat og må tigge på gaten etter slanter. Du kan ikke ha levd på livets skyggeside, om du tror at det bare handler om valg i livet.

Hva om du ikke eier tv , ikke har seng, men sover på en madrass du har lånt hos en brukthandel fordi livet tok en uventet endring?

Hva om du hadde alt planlagt , men plutselig ble syk og måtte dekke mange medisiner og behandling selv.. osv? Har du måttet tørke deg med brukte sokker pga du ikke hadde vaskemiddel for å vaske dem, og du ikke hadde råd til dopapir? Har du sendt ungene dine ut for å lete i søppelkasser for å få råd til et brød til 4 kroner på rema tusen?

Har du søkt hjelp hos slektninger og blitt avvist. Måtte selge hjem og hus pga sosialen nekter å hjelpe deg før du ikke eier nåla i veggen.. Det ligger mange historier bak et fattig hjem. Og jo, penger gjør en lykkelig til en viss grad.

Du kan ikke sette malen på lykke.

Det du beskriver her, med at ungene må lete i søppla etter brød tror jeg er EKSTREMT uvanlig, og høres ut som en akutt situasjon som ingen i Norge egentlig skal oppleve. Det er mulig det finnes noen slike tilfeller (det virker som du har opplevd det selv), men det er ekstremt uvanlig.

Likevel, i undersøkelser så scorer mennesker i dønn fattige land høyere enn oss i Norge på lykke. Hvorfor det tror du? Det er klart det finnes enkeltskjebner her og i Zimbawe som er ulykkelig, men penger er sjelden årsaken til ulykke.

[Gjest Godjente]

Det du beskriver her, med at ungene må lete i søppla etter brød tror jeg er EKSTREMT uvanlig, og høres ut som en akutt situasjon som ingen i Norge egentlig skal oppleve. Det er mulig det finnes noen slike tilfeller (det virker som du har opplevd det selv), men det er ekstremt uvanlig.

Likevel, i undersøkelser så scorer mennesker i dønn fattige land høyere enn oss i Norge på lykke. Hvorfor det tror du? Det er klart det finnes enkeltskjebner her og i Zimbawe som er ulykkelig, men penger er sjelden årsaken til ulykke.

Nei, det er ikke så ekstremt uvanlig Jeg kan ikke si at jeg har opplevd det selv, men jeg har jobbet i en frivillig organisasjon som hjelper fattige og det er mange skjebner det ute som ikke frivillig har valgt det selv. Verden er dessverre ikke så enkel

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke så ekstremt uvanlig Jeg kan ikke si at jeg har opplevd det selv, men jeg har jobbet i en frivillig organisasjon som hjelper fattige og det er mange skjebner det ute som ikke frivillig har valgt det selv. Verden er dessverre ikke så enkel

Da har dem brukt pengene fra sosialkontoret på annet, eks. rus, røyk/alkohol, overforbruk/shopping, ferie, fått trekk i stønad fordi de ikke følger avtaler og benytter muligheter for å bli selvhjulpen.

Anonymous poster hash: 5dfe4...9f2

[AnonymBruker]

Jeg lever på AAP + bostøtte, noen ganger går jeg i minus og må "låne" penger fra husleiekontoen. Denne uken har jeg lånt 300kr som jeg må overføre så fort bostøtten har kommet inn på konto.

Har nok til det jeg trenger. Kan ut å feste en gang i blant, men jeg fester ikke så mye at det gjør noe (3-4 ganger på et år).
Kino og cafe har jeg råd til om jeg vil.
Men en hopp-på-tur til Spania, det har jeg ikke råd til. Men om jeg sparer en stund så kan jeg reise en tur i året om jeg vil.

Jeg trur ikke penger hadde gjort meg lykkeligere, jeg har det bra slik som jeg har det nå. Noen ganger tenker jeg at det å være rik hadde vært fantastisk, men det er kun ved tanke på jobb. Om jeg hadde vunnet i lotto så hadde jeg ikke trengt å jobbe.

Anonymous poster hash: 658ff...2ed

[Gjest Godjente]

Da har dem brukt pengene fra sosialkontoret på annet, eks. rus, røyk/alkohol, overforbruk/shopping, ferie, fått trekk i stønad fordi de ikke følger avtaler og benytter muligheter for å bli selvhjulpen.

Anonymous poster hash: 5dfe4...9f2

Det er ikke alle som får det de har krav på av sosialkontoret.Ofte får du nødhjelp på en lapp du kan handle i en butikk og etter behandlingen av søknaden kan du oppleve å ikke få det du har krav på. Selv om du står uten bolig er du ikke garantert at de hjelper deg med ny, heller ikke at de leier deg inn på hotell eller hytter. Du må ikke tro at alle får det de har krav på. Slik er det dessverre ikke.

De som ikke har opplevd det, kan ikke sette seg inn i det. Men nok avsporing. Greia er at penger gjør en til en viss grad lykkelig , om du ikke eier noen ting og ikke har mat på bordet. <klart overflod kan ikke gjøre deg lykkelig, men dine basale behov trenger å bli dekket for at du skal føle tilfredshet

[Gjest Coolaid]

Jeg er klar over at penger ikke kjøper lykke, men alt er så veldig mye greiere om man har nok penger til å betale alle regninger og alikevel sitte igjen med nok til å kunne kjøpe det man ønsker seg.

Jeg og samboeren tjener ikke spesielt godt, nok til at vi klarer oss og har nok til mat og klær men ikke noe særlig mer enn det. Jeg føler at jeg kan være lykkelig uten å tjene noe særlig mer i fremtiden, men samtidig så tenker man jo at det hadde vært deilig med nok midler til at det ikke gjør noe om vaskemaskinen ryker...

Hva syntes dere?

Er det nok å leve fra lønning til lønning?

Anonymous poster hash: 39ee3...c9c

Det er mange som har det slik som du og samboeren. Det handler kun om verdier i livet og om man velger å ha et forbruk som står i stil med inntekten.

Når vaskemaskinen ryker er det greit å ha noen tusen i bakhånd - da velger jeg heller å ha et mer nøkternt forbruk gjennom året ellers.

En ting skal vi ihvertfall huske på, ting ser ikke alltid ut som det er. Ekstremt mange mennesker med store hus, flotte biler, flotte klær, stort forbruk og fancy ferier osv osv, er belånt i alle bauer og kanter. Mange av de "vellykkede" er ikke så vellykket likevel. Da syns jeg det er best å klare meg med det jeg har, leve sparsommelig ( med 2 barn og kone) og spare litt til at vaskemaskinen ryker, sykkelen trenger service eller hva som helst....

Man kan fint leve som deg og samboer, men prøv å spar littegranne, det gir trygghet og en god følelse.