Flere barn eller ikke?

[AnonymBruker]

Vi har et barn, 4,5 år. Det har vært noen tøffe år, med unge som skrek mye, sov lite, og trengte hjelp fra fysioterapeut pga noe medfødt. Mor fikk fødselsdeperesjon, og far fikk angst (hadde vært der hele tiden, men da han levde et liv uten barn klarte han å holde det under kontroll). Nå er alt under kontroll, men det tok flere år. Nå koser vi oss som en familie på tre, har en fin hverdag som vi trives med. Men vi er skremte fra å få flere barn, da vi forbinder det med alt som har skjedd. Og vi orker egentlig ikke å gå gjennom en småbarnsperiode på nytt, med alt det innebærer av søvnløse netter, skriking og stell. Men så har jeg ganske lyst på en til... Og det bør jo da skje ganske snart pga alder på den vi har fra før.

En til? Eller bare kose oss med livet slik det er nå, med god tid, god økonomi, rolig hjem, og unge som er stor og flink?

Anonymous poster hash: 75774...5e0

[AnonymBruker]

Hva er årsakene til at du har lyst på en til? Har mor lyst på en til? Er mor i stand til å gå gjennom en fødsel + barselpermisjon igjen med tanke på det som har skjedd?

Personlig stopper vi med nr. 1 av ulike årsaker, men mest på grunn av en fysisk tøff fødsel for meg & et tøft første år som foreldre.

Anonymous poster hash: a3717...0f8

[AnonymBruker]

Jeg er mor (TS). Ja, jeg er fint i stand til å gå gjennom graviditet, fødsel og permisjon igjen. Jeg tror at min fødselsdeperesjon ble trigget av den store omveltningen det var å få barn, at livet ble snudd på hodet. Det bidro også at far begynte å slite, og alt det negative ble fokusert på. Men nå vet jeg hvordan det er å ha barn, og livet vårt handler allerede om barn. Vi kan ikke sove lenge i helgene, eller sitte oppe halve natta, slikt var vi vant til før vi fikk barn.

Far har ikke lyst på en til helt enda, men vi tror begge at han kommer til å få det innen et par år.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg vil ha en til, men kanskje det er biologi? Har også litt lyst til å få en bedre start med neste, vise at jeg har lært av mine feil, og gjøre ting bedre, kose meg mer med baby...

Men tanken på at vi kanskje skaper kaos i familien, som egentlig fungerer bra nå, får meg til å nøle. Tanken på mer logistikk, mer rot, mer bråk, nattevåk, slitne foreldre og søskensjalusi frister egentlig ikke. Samtidig så blir man jo vant til det også, en annen hverdag. Og småbarnstiden er jo en kort tid, sett i perspektiv.

Anonymous poster hash: 75774...5e0

[AnonymBruker]

Hvis dere har lyst på en til så kjør på! Å se barnet mitt få et søsken er det vakreste jeg har opplevd.

Dere har andre forventninger denne gangen, og vet at å få barn ikke bare er en dans på roser. Samtidig er barnet dere har fra før såpass stort at dere vil kunne bruke mye energi på den nye babyen (uten å glemme den eldste, selvsagt).

Sannsynligvis vil opplevelsen bli bedre denne gangen, og det kan være veldig godt for dere!

Anonymous poster hash: 96aa0...fe8

[Gjest]

Syns det høres ut som dere egentlig har lyst på en til. Og da bør dere gå for en til, om dere tror dere takler det.