Snusfornuftig mor

[AnonymBruker]

Har en "problemstilling" jeg lurer på om andre også har...

Moren min er stereotypen "flink pike"-syndrom, fortsatt i voksen alder. Alt er "skikkelig", pent og pyntelig. Som liten satt hun inne med faren sin og kryssord hver helg, hun gjorde som hun ble fortalt på skolen, har aldri bannet eller sagt noe galt. Hun begynte å barbere leggene først i tredveårene og hun har aldri datet eller hatt sex med andre enn min far. Nå har de separate soverom (har det ellers bra) og det virker ikke som hun savner noe seksuelt overhodet.

Hun har et forsiktig forhold til alkohol og har fortsatt traumer etter en gang en rampete venninne sjenket henne som 18åring og hun ble full. Hun tar seg ett glass vin i selskap, men det er alt og slik var det da hun var 25 også.

Hun er ikke spesielt kristen og kler seg ikke som en budeie - hun fremstår som en normal mor på mange måter. Men hun er rigid i sine meninger og gir lite rom for noen slags annerledeshet. Jeg har en søster endel år eldre som fikk seg jevnaldrende type da hun var 17. Han fikk ikke lov å overnatte, og vår mor sa enkelt "jeg kan ikke forhindre at det skjer, men jeg kan forhindre at det skjer i vårt hus". Var han hos oss på kvelden, fikk hun meg til å gå inn med en skittentøyskurv og avbryte dem (veldig ubehagelig for meg som var barn og fikk kjeft av søster).

Da jeg som tenåring ble tatt på fersken i å se på porno, dro mamma meg til side og sa "gutter kan se porno, jenter kan ikke det". Jeg ble behandlet som om jeg hadde gjort noe vanvittig perverst. Da jeg hadde plakater av kvinnelige kjendiser på veggene lurte hun på om jeg var lesbisk (med en negativ vinkel selvsagt).

Jeg er nå 24 og er selvsagt flyttet hjemmefra. Men jeg er fortsatt sliten av dette. Hun vil ha mye kontakt og mer åpenhet mellom oss - noe jeg forstår, men samtidig handler det jo også om at jeg synes det er en slik distanse mellom våre syn. Jeg er ikke en utagerende person på noen måte, tvert imot gjør jeg det ganske bra på mange måter. Men jeg har hatt sex med menn jeg ikke er i et forhold med, jeg har ingen problemer med å ta meg ett glass vin for meg selv på en tirsdag og jeg liker iblant å kle meg litt mer sexy (noe så "vågalt" som en knelang kjole med litt kløft).

Jeg angrer så inderlig på at jeg ikke hadde et skikkelig tenåringsopprør. Søsteren min hadde det, selv om hun også måtte betale for det. Det er mye vanskeligere å definere seg selv på nytt, som voksen. Jeg føler at man som tenåring har litt mer rom for å bryte regler og ha krangler med foreldre - jeg var jo også hormonell og vanskelig, men mest innesluttet. Nå føler jeg at jeg fortsatt er stuck i deres definisjon av meg og at det er vanskeligere å presse imot.

Sukk. Er det noen som har et liknende forhold til foreldre eller noen råd?

Anonymous poster hash: 98679...19d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det siste du skriver, om å angre på å ikke ha hatt et tenåringsopprør og å føle seg fange i deres definisjon av meg selv. Har dessverre ikke noen råd, men kontakten mellom oss er overfladisk og det er ytterst sjelden at jeg ringer.

Anonymous poster hash: 20a81...085

[AnonymBruker]

Har en "problemstilling" jeg lurer på om andre også har...

Moren min er stereotypen "flink pike"-syndrom, fortsatt i voksen alder. Alt er "skikkelig", pent og pyntelig. Som liten satt hun inne med faren sin og kryssord hver helg, hun gjorde som hun ble fortalt på skolen, har aldri bannet eller sagt noe galt. Hun begynte å barbere leggene først i tredveårene og hun har aldri datet eller hatt sex med andre enn min far. Nå har de separate soverom (har det ellers bra) og det virker ikke som hun savner noe seksuelt overhodet.

Hun har et forsiktig forhold til alkohol og har fortsatt traumer etter en gang en rampete venninne sjenket henne som 18åring og hun ble full. Hun tar seg ett glass vin i selskap, men det er alt og slik var det da hun var 25 også.

Hun er ikke spesielt kristen og kler seg ikke som en budeie - hun fremstår som en normal mor på mange måter. Men hun er rigid i sine meninger og gir lite rom for noen slags annerledeshet. Jeg har en søster endel år eldre som fikk seg jevnaldrende type da hun var 17. Han fikk ikke lov å overnatte, og vår mor sa enkelt "jeg kan ikke forhindre at det skjer, men jeg kan forhindre at det skjer i vårt hus". Var han hos oss på kvelden, fikk hun meg til å gå inn med en skittentøyskurv og avbryte dem (veldig ubehagelig for meg som var barn og fikk kjeft av søster).

Da jeg som tenåring ble tatt på fersken i å se på porno, dro mamma meg til side og sa "gutter kan se porno, jenter kan ikke det". Jeg ble behandlet som om jeg hadde gjort noe vanvittig perverst. Da jeg hadde plakater av kvinnelige kjendiser på veggene lurte hun på om jeg var lesbisk (med en negativ vinkel selvsagt).

Jeg er nå 24 og er selvsagt flyttet hjemmefra. Men jeg er fortsatt sliten av dette. Hun vil ha mye kontakt og mer åpenhet mellom oss - noe jeg forstår, men samtidig handler det jo også om at jeg synes det er en slik distanse mellom våre syn. Jeg er ikke en utagerende person på noen måte, tvert imot gjør jeg det ganske bra på mange måter. Men jeg har hatt sex med menn jeg ikke er i et forhold med, jeg har ingen problemer med å ta meg ett glass vin for meg selv på en tirsdag og jeg liker iblant å kle meg litt mer sexy (noe så "vågalt" som en knelang kjole med litt kløft).

Jeg angrer så inderlig på at jeg ikke hadde et skikkelig tenåringsopprør. Søsteren min hadde det, selv om hun også måtte betale for det. Det er mye vanskeligere å definere seg selv på nytt, som voksen. Jeg føler at man som tenåring har litt mer rom for å bryte regler og ha krangler med foreldre - jeg var jo også hormonell og vanskelig, men mest innesluttet. Nå føler jeg at jeg fortsatt er stuck i deres definisjon av meg og at det er vanskeligere å presse imot.

Sukk. Er det noen som har et liknende forhold til foreldre eller noen råd?

Anonymous poster hash: 98679...19d

Nå vet jeg jo ikke mer om moren din, deg og livet ditt generelt, enn noen linjer på kvinneguiden. Men jeg leser ikke helt dette som så veldig problematisk? Jeg er vel en av dem som ikke synes det er helt naturlig at barn legger ut om eventuelle onenightstands og fyllefester til foreldrene sine. Og synes helt ærlig ikke at det er noe galt i at en mor sier at hun ikke kan forhindre en syttenåring å ha sex, men at hun ikke vil kjæresten til datteren skal overnatte.

Du lever jo livet ditt som du vil? Og kommenterer hun f.eks at skjørtet ditt er kort, så svarer du enkelt og greit at heldigvis er det du som bestemmer det. Med et smil.

Anonymous poster hash: ce717...43f

[AnonymBruker]

Hennes (sex)liv er hennes sak, og ditt er ditt. Du trenger ingen åpenhet rundt det. Og det er feil at du vet antall sexpartnere din mor har hatt gjennom livet, og hva slags sexliv hun og din far har. Og det er feil hvis hun vet noen som helst detaljer rundt ditt.

Dere kan allikevel ha et gidt forhold, men så åpent dom det der er ikke sunt eller ønskelig.

Men hvorfor blir du sliten av det? Din mor må jo få være så prippen hun vil, og en mor som var motsatt ville vel vært verre.

Kutt litt ned på kontakten hvis det blir for tett, hun trenger ikke vite om du drikker vin på en tirsdag.

Anonymous poster hash: c4ac3...cd2

[AnonymBruker]

Hennes (sex)liv er hennes sak, og ditt er ditt. Du trenger ingen åpenhet rundt det. Og det er feil at du vet antall sexpartnere din mor har hatt gjennom livet, og hva slags sexliv hun og din far har. Og det er feil hvis hun vet noen som helst detaljer rundt ditt.

Dere kan allikevel ha et gidt forhold, men så åpent dom det der er ikke sunt eller ønskelig.

Men hvorfor blir du sliten av det? Din mor må jo få være så prippen hun vil, og en mor som var motsatt ville vel vært verre.

Kutt litt ned på kontakten hvis det blir for tett, hun trenger ikke vite om du drikker vin på en tirsdag.

Anonymous poster hash: c4ac3...cd2

Litt OT, men jeg og mamma har hatt slike samtaler av og til, hvor vi kjenner litt til hverandres sexliv... Ikke detaljert selvsagt, men noen er litt mer åpne om temaet.

Anonymous poster hash: 7485f...1d7

[Gjest Mythic]

Moren din er nok noe nevrotisk og har sikkert et stort kontrollbehov. Det kommer til uttrykk ved å ha alt i orden og på stell. Når man er så redd for å trå feil i livet, har man det slettes ikke så greit. Jeg har medfølelse for folk som tror at de må være så ordentlige og "perfekte", for det er så misforstått. Alle har feil og mangler, alle gjør dumme ting, men vi er ikke mindre verdt for det. Alle gjør vel egentlig bare så godt de kan.

Du kan fint sette grenser for ditt liv i forhold til moren din. Du trenger ikke dele sexliv eller andre ting med henne som du ikke er komfortabel med, dere kan fint ha et nært forhold allikevel. Hun strekker ut en hånd, og ønsker å ha et nært forhold til deg, det synes jeg du skal være glad for. En omsorgsfull mor er god å ha hele livet. Dere må bare finne en annen måte å være nær på, enn å dele intime detaljer.