Gjest Bifrost Skrevet 21. februar 2015 #1 Skrevet 21. februar 2015 Hvordan går man frem for å gå fra sofapotet til å bli disiplinert, gjøre sitt beste og virkelig jobbe hardt? Hele livet har jeg alltid prøvd å komme unna med å gjøre minst mulig. Høres ganske dumt ut, men jeg har nesten blitt redd for å gjøre mitt beste. Jeg føler nesten hele dagen blir brukt på å prokrastinere, kaste bort tid og bekymre seg. Nå ønsker jeg virkelig å få gjort noe med det da jeg ønsker å kunne se tilbake på det jeg har gjort og føle at jeg virkelig virkelig har gitt ALT. Noen som har noen inspirerende historier eller gode råd?
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2015 #2 Skrevet 21. februar 2015 Kan dessverre ikke hjelpe deg, for dette er omtrent som å lese om meg selv! Anonymous poster hash: 4fcfc...df3
Tabris Skrevet 21. februar 2015 #3 Skrevet 21. februar 2015 (endret) Etter min erfaring så trenger du en indre motivator for å få til det. Det må være noe du oppriktig har LYST til, noe konkret du jobber mot og brenner for. Jeg har alltid vært litt som deg, men etter jeg bikket 35 år så fant jeg ut at dette har jeg rett og slett ikke tid til. Jeg kan ikke kaste bort mer tid i sofaen fordi jeg ikke tør satse på det jeg egentlig vil. Så jeg har satset, meldt meg opp på kurs med eksamen som virkelig har krevd masse jobb og innsats fra min side (ikke karriere og utdanning, men hobbyrelatert), fulgt den drømmen jeg alltid har hatt men aldri har turt å gjøre. Da føles det helt fantastisk og få det til, å mestre det. Nå har jeg tatt det et steg videre, og meldt meg på en konkurranse jeg foreløpig ikke er helt klar for. Så da har jeg et konkret mål å jobbe mot, som gjør at jeg bare MÅ bli klar. Endret 21. februar 2015 av Tabris 1
Skogkatten Skrevet 21. februar 2015 #4 Skrevet 21. februar 2015 Jeg er enig med Tabris, jeg tror det enkleste er å finne en lidenskap eller sette seg et mål man bare må nå. Jeg har også vært en sånn som har lagt mye arbeid i å komme meg unna med minst mulig innsats, venner og det å ha det morsomt var det viktigste. Så kom jeg til et punkt hvor jeg innså at jeg ikke ville fortsette sånn. For meg ble motivasjonen å få en jobb innen det feltet jeg alltid har drømt om, det jeg har villet siden jeg var liten, men ikke vært tøff nok til å satse på. Så nå har jeg meldt meg inn i alt som er av relevante foreninger i både inn- og utland, jeg ofrer ferier for å delta på møter og konferanser flere steder i Europa, jeg har meldt meg på kurs og studier som krever mye og jobber gratis for å få erfaring og knyte kontakter. Og for første gang i mitt liv føler jeg at jeg har uendelig mye energi. Men jeg hadde nok ikke hatt selvdisiplin til å gjennomføre alt dette om det ikke hadde vært for at dette er viktig for meg, det er noe jeg virkelig brenner for og som kan forandre fremtiden min.
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2015 #5 Skrevet 21. februar 2015 Jeg tror noe av problemet mitt kommer av at jeg aldri egentlig har oppnådd et mål jeg har satt meg før, og kjent på den gode følelsen. Hadde jeg gjort det, hadde jeg kanskje giddet å jobbe for å få den følelsen igjen. Anonymous poster hash: 4fcfc...df3
Gjest Bifrost Skrevet 6. mars 2015 #6 Skrevet 6. mars 2015 Takker så mye for svar Jeg tror nok jeg kanskje bare må finne ut om det som jeg brenner for egentlig ikke er noe jeg er interessert i lenger eller om jeg bare går igjennom en "vanskelig periode"... Tror og jeg sliter med det som Anonym nevner over her, at noe av problemet er at jeg aldri har oppnåd noe mål jeg har satt meg...
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2015 #7 Skrevet 7. mars 2015 Du kan lære deg et musikkinstrument? Her det du framgang. Setter du av f.eks en time hver dag, så vil du bli veldig god. Anonymous poster hash: a6f05...d7c
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå