Hvorfor heter barnet...

[Gjest Tex]

vel det var tre til i min klasse med samme fornavn som meg og det var ikke noe gøy :evil:

[Arkana]

Bortsett fra da jeg studerte i England og kjente to med mitt navn har jeg faktisk bare truffet én person i Norge med mitt navn. Og jeg har hverken et spesielt vanlig eller uvanlig navn. Jeg har alltid vært veldig glad for og stolt over å ha et navn som ikke ørten andre har.

[Gjest Anonymous]

Jeg har også et navn som ikke er så vanlig i Norge, har faktisk aldri truffet noen andre med samme navn. Da jeg var yngre synes jeg at navnet mitt var helt grusomt, og ble irritert over alle som ikke oppfattet hva jeg het.... I dag er jeg stolt over navnet mitt, men jeg må fortsatt gjenta/stave det ganske ofte når jeg presenterer meg. Får ganske mange fancy varianter på brev, telefaks o.l.....

[*Kaisa*]

For oss så var det viktig at ungene fikk navn som ikke "alle" hadde.

Vi valgte navn som vi forbandt med koslige fortellinger fra barndommen. F.eks fra Astrid Lindgrens historier om barna i Bakkebygrena osv.

[Gjest MrsL]

Har ikke barn ennå, men svarer alikavel fordi vi vet hva våre eventuelle barn skal hete.

Blir det en jente blir hun oppkalt etter meg og mannen. Første navn på min forbokstav og andre på hans.

Blir det en gutt er det tradisjon i mannens familie at guttene skal ha ett navn som begynner på O. Dermed blir mellomnavnet på O (oppkalt etter begge bestefedrene) og fornavnet blir på T (oppkalt etter en bestemor og barnets onkel)

[Gjest Tabby]

Min datter fikk et navn som jeg likte veldig godt, da hun ble født bodde min søster i USA og det var viktig for meg at hun fikk et navn som var lett å uttale for familien der borte.

Sønnen min har fått to gamle navn som det i følge ssb var 3 eller færre som har som kombinasjon, i norge. Ville ha gamle, stødige navn som ikke så mange har, for jeg synes det er slitsomt når det er mange som heter det samme, på samme sted. Har i hvert fall sørget for at han slipper å være XXX B, mot XXX T, som skjedde med flere jeg gikk i klasse med.

[Gjest Anonymous]

gjest sier:

Jeg skjønner ikke dette evige gnålet om å ha et navn som ingen eller få andre heter jeg.

Hvert individ er en spesiell person i seg selv, og det burde derfor være unødvendig å skulle "stikke seg ut" med et spesielt navn for å være unik!

Til deg vil jeg si at et hvert unikt barn fortjener et unikt navn.

[Gjest Emera]

vel det var tre til i min klasse med samme fornavn som meg og det var ikke noe gøy :evil:

Fire stykker i samme klasse som heter Tex?? Det var jammen ikke verst!

Neida, jeg har også et sånt navn som veldig mange ble kalt den gangen. Men de fleste hadde to fornavn, så vi ble skilt på det.

Datteren min er oppkalt etter min farmor. Et veldig "norsk" navn men som ikke er så veldig mye brukt akkurat nå. Vi ville ha et navn som var "vanlig" men ikke ti-på-topp.

Jeg har også det navnet som andre fornavn.

[Cilla]

Barnet mitt sin tippoldemor heter dette (Ida Marie) og jeg har sagt siden jeg var liten at får jeg en jente skal hun hete Ida Marie.

En del år senere var jeg hjemmehjelp for en koselig eldre dame som het Ida, vi fikk veldig god kontakt den sommeren, og jeg tenkte også på henne når jeg valgte navn.

At navnet senere kom på topp ti lister år etter år, gir jeg blaffen i. Hadde angret noe vanvittig om jeg hadde tatt noe annet.

[Gjest Anonymous]

Dette evige gnålet har også praktisk betydning!

Når det finnes 3 Ola i klassen byr det på noen problemer innimellom - og det er ikke morsomt å være Ola 1-2-eller 3... :-?

Og ja, det å finne et navn som er litt unikt er flott, synes jeg! :)

...så kjedelig å hete noe som alle heter, da gitt...

...sier hun som da hun var liten hadde et unikt navn - men idag er det veldig vanlig... :-?

Helt enig!

Vi hadde 2 Tom i klassen.

Det ble til tykketom og tynnetom.

Gøy for dem eller???

[dreamy]

Faren og jeg var litt usikker på hva vi skulle kalle vår datter.. Da hun var 2 dager gammel kom faren og stesønnen min på besøk. Jeg spurte stesønnen min hva han synes var det fineste jentenavnet i hele verden og da svarte han xxxxx og det har vært navnet hennes siden den dagen.. :-)

[Montezuma]

Navnet til den eldste hadde jeg klart fra jeg var 10 år! Heldigvis møtte jeg en mann som likte det, og så passet det med Anne foran, og vips var hun oppkalt også.

Nr. to var det vanskeligere med. Han likte ingen av navnene jeg hadde ønsket lenge. Plutselig kom jeg på et jeg aldri hadde tenkt på før, og det var "riktig" for oss begge. Til mellomnavn fikk hun min oldemors navn, og vi trodde helt til et par uker siden at hun var den eneste i verden som het det. Men nå har jeg funnet en til på Voss. Men de har ikke samme kombinasjon.