Hvorfor heter barnet...

[Gjest Madley]

Nå har vi diskutert til det endeløse hva yndlingsnavnene våre er.

Men til dere som har barn; Hvorfor valgte du det navnet du/dere gjorde?

Jeg har ikke barn...Så jeg svarer ikke

[Gjest Anonymous]

Fordi jeg ønsket et gammelt og stødig navn, som ikke fantes på noen topp 10 liste, men heller ikke for spesiellt. Derfor ble det Johan.

[Gjest 3llie]

Det var det eneste navnet vi klarte å bli enige om.

[Vimsevips]

Ville ikke ha et navn på topp-ti-lista. Og helst et som sannsynligvis ikke kom på topp-ti de nærmeste 20 åra

Og om vi skulle ha et av disse navnene skulle vi i tilfelle ha dobbeltnavn.

Så tok vi for oss listene over navn 10 eller flere har fått en eller annen gang de siste 10 åra. Herfra strøyk vi inntil 20% hver på hver bokstav. Så når en bokstav var nede i 4-5 navn havnet den på en resteliste. :-? (Hadde kanskje litt for lite å ta oss til med)

Da Vesla kom hadde vi 43 jentenavn og 31 guttenavn på lista.

Det viste seg allikevel at vi hadde 2 favoritter. En time etter fødselen var vi enige, så da ble det Serina.

[Varja]

Vi oppkalte datteren etter oldemoren hennes (pappaens bestemor). Etterpå fant vi ut at navnet har havnet på 10 på topp lista i fjor. Nå kjenner jeg 3 babyer som heter det samme. Før hadde jeg aldri møtt noen med det navnet.

[Smila]

Oppkalling av oldeforeldre og tippoldeforeldre.

Synes mange at de gammle navna er fine jeg.

[Kittykat]

Datteren vår har et sjeldent navn. 37 har det som eneste fornavn og 71 har det som første fornavn.

Vår første sønn har et "10 på topp" navn som fornavn.

Han har et mellomnavn og, det er også populært, men putter man sammen de to navnene, så er det bare 6 stykker i Norge som har denne navnekombinasjonen.

Vår andre sønn har også et litt sjeldent navn. 169 som heter det.

Vi ville ikke ha de vanlige populære navnene. Så her ble det ikke noe oppkalling av besteforeldre. Ikke fallt navnene i smak heller.

[Sita]

Det var bestemt hvilket navn vi skulle ha FØR fødselen, men av en eller annen grunn valgte vi et annet,få minutter etter at hun ble født ( hadde ingenting med kjønnet å gjøre altså )

[Gjest Far til 2]

Som de fleste prioriterte vi et navn vi synes var fint og som vi kunne enes om.

Samtidig ønsket vi et navn som var mulig å skrive på engelsk (ikke æ,ø,å) og som lot seg uttale på engelsk uten å slå krøll på tunga (rent praktiske årsaker i en internasjonal verden).

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Datteren min har et skjelden fornavn som nr. 2. Bare få som heter det navnet her i landet, så vidt jeg vet. Når vi sendte melding til folkeregisteret fikk vi da ikke bare kalle henne det navnet først, men måtte ha et navn før det. Vi ønsket det navnet først, men syntes likevel hun har fått et fint.

[*Lene*]

Min sønn heter noe kun mindre enn 10 stk i hele Norge heter (iflg ssb)

Vi hadde egentlig noen andre navn på lista, men så plutselig en på tv som het det! Begge syntes det var fint, flott, tøft og kult

[Gjest Tex]

Det er ingen andre i Norge som har samme navnekombinasjon som mine barn, men det var ikke vesentlig i det hele tatt.

Min datters første navn er en variant av mitt, oppkalt etter min yndlingstante og har lik forbokstav som mitt første barn skulle hatt (som døde midt i svangerskapet) Hennes andre navn begynner på den andre bokstaven i det første barnets navn, det er det fineste navnet jeg vet om, og disse to første navnene er de samme som tipp tipp tippoldemoren het.

Det siste fornavnet er et navn som alle jentebarna i hennes biologiske fars slekt har en variant av.

Min sønn er oppkalt etter alle sine fire tippoldere på farssiden. Dessuten er Tor det kuleste guttenavnet jeg vet om

[Charmina]

Fordi det var et av de få guttenavnene vi begge likte - og at navnet var fint å uttale på begge sin dialekt!

Klems Charmina

91 dager til termin

[Gjest lilletroll]

Datteren vår har to navn....vi kunne ikke enes om ett Kombinasjonen hennes er det bare 7 i Norge som har, og det var også viktig for meg. Det første navnet hennes er det FINESTE jeg vet om!!Hver gang jeg leser navnet noe sted så tenker jeg: Åååå så fint det navnet er!!!

[Gjest Anonymous]

Det navnet jeg valgte til sønnen min var fordi jeg alltid har hatt en liten "forkjærlighet" for det. Så da fikk han det. Men det jeg ikke tenkte på er at jeg har kaldt han opp etter bestefaren min som døde da jeg var 17 år. Bestefar var en periode den eneste stabile voksenpersonen i livet mitt da jeg vokste opp..

Snålt, for jeg kaldte jo opp sønnen min etter han helt ubevist...

[Thomasine]

Navnet til eldstemann ble valgt fordi jeg alltid har likt navnet ( ...ulykkeligvis vært på top 10 de siste åre... :-? ) og pappan skulle egentlig hett det også!

Yngstemann fikk navnet fordi det passet til anledningen... (...fødselen gikk ikke så greit så han fikk et navn som betyr seier... :-) )

Begge navnene er selvfølgelig blitt de fineste navnene og kunne ikke passet bedre på barna våre!!!

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner ikke dette evige gnålet om å ha et navn som ingen eller få andre heter jeg.

Hvert individ er en spesiell person i seg selv, og det burde derfor være unødvendig å skulle "stikke seg ut" med et spesielt navn for å være unik!

[:-) anna]

Jeg var opptatt av at sønnen min skulle få et navn som var et ordentelig navn, og som samtidig ikke var et av de mest brukte navnene akkurat nå.

Jeg synes alle barn heter det samme for tida, flotte navn, men kanskje litt upraktisk når man skal gå i klasse med fire andre med samme navnet.

Sønnen min heter det samme som min morfar, som også var født 100 år før sønnen min. Det er et navn de fleste nok har hørt, men som er såpass uvanlig at barn heter at jeg ikke vil si det her. Egentlig er det rart at det er uvanlig, for det er et navn som minner mye om navn som er populære nå.

Dessuten er stebroren hans oppkalt etter bestefedrene til mannen min. Så dermed ble det en slags link mellom de to brødrene også.

[Thomasine]

Jeg skjønner ikke dette evige gnålet om å ha et navn som ingen eller få andre heter jeg.

Hvert individ er en spesiell person i seg selv, og det burde derfor være unødvendig å skulle "stikke seg ut" med et spesielt navn for å være unik!

Dette evige gnålet har også praktisk betydning!

Når det finnes 3 Ola i klassen byr det på noen problemer innimellom - og det er ikke morsomt å være Ola 1-2-eller 3... :-?

Og ja, det å finne et navn som er litt unikt er flott, synes jeg! :)

...så kjedelig å hete noe som alle heter, da gitt...

...sier hun som da hun var liten hadde et unikt navn - men idag er det veldig vanlig... :-?

[Gjest Poirot]

Er jo ikke noe enormt problem å ha flere med samme navn i klassen. Vi hadde to med mitt navn (som ikke er kjempevanlig eller på noen topp 10-liste) og 4 Christianer. Slikt ordner seg av seg selv og byr sjelden på de store utfordringene.