Familier med dine og mine barn

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg har begge barn fra før. Han har to barn annenhver uke, mens jeg har et som bor her hele tiden utenom annenhver helg.

Nå er det vinterferie, og hans barn har vært to netter på overnatting hos besteforeldrene sine. Altså samboers foreldre. De er kjempe engasjerte og ønsker å ha barebarna sine. Mens mitt barn ikke har noen engasjerte besteforeldre.

Mens barna hans var hos hans foreldre, så ville jeg finne på noe med mitt barn. Så jeg avspaserte noen timer en dag og vi bowlet.

Datteren min fikk en ting i lekebutikken og vi spiste middag på restaurant.

Jeg kjøpet veldig sjeldent noe til henne, men ønsket nå å kjøpe noe hun hadde ønsket seg. Nemlig strekker til å lage armbånd som er veldig populært.

Samboeren min reagerte på at jeg kjøpte en ting til henne, og at jeg fant på noe med henne. Fordi han ikke gjør det selv. Men jeg argumenterte for at min jente har ingen besteforeldre som finner på hyggelige ting med henne, så da er det jeg som gjør det.

Vi var hos hans foreldre sist, mens mitt barn var i bursdag. Da fikk barna hans en ting av hans foreldre, men ikke mitt barn. Nå var jo ikke henne med heller. Men de gjør ikke forskjell mht gaver og sånn når vi ses.

Kjøper jeg klær til mitt barn, så tar jeg av lapper og legger det rett inn i skapet. Jeg ville aldri ha kjøpt en ting til mitt barn om barna hans hadde vært hos oss så det er sagt.

Hvordan gjør dere det?

Anonymous poster hash: 6dd3b...963

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg har begge barn fra før. Han har to barn annenhver uke, mens jeg har et som bor her hele tiden utenom annenhver helg.

Nå er det vinterferie, og hans barn har vært to netter på overnatting hos besteforeldrene sine. Altså samboers foreldre. De er kjempe engasjerte og ønsker å ha barebarna sine. Mens mitt barn ikke har noen engasjerte besteforeldre.

Mens barna hans var hos hans foreldre, så ville jeg finne på noe med mitt barn. Så jeg avspaserte noen timer en dag og vi bowlet.

Datteren min fikk en ting i lekebutikken og vi spiste middag på restaurant.

Jeg kjøpet veldig sjeldent noe til henne, men ønsket nå å kjøpe noe hun hadde ønsket seg. Nemlig strekker til å lage armbånd som er veldig populært.

Samboeren min reagerte på at jeg kjøpte en ting til henne, og at jeg fant på noe med henne. Fordi han ikke gjør det selv. Men jeg argumenterte for at min jente har ingen besteforeldre som finner på hyggelige ting med henne, så da er det jeg som gjør det.

Vi var hos hans foreldre sist, mens mitt barn var i bursdag. Da fikk barna hans en ting av hans foreldre, men ikke mitt barn. Nå var jo ikke henne med heller. Men de gjør ikke forskjell mht gaver og sånn når vi ses.

Kjøper jeg klær til mitt barn, så tar jeg av lapper og legger det rett inn i skapet. Jeg ville aldri ha kjøpt en ting til mitt barn om barna hans hadde vært hos oss så det er sagt.

Hvordan gjør dere det?

Anonymous poster hash: 6dd3b...963

Du må da få lov til å kjøpe en gave og ta med datteren din på ting. Her synes jeg far reagerer merkelig.

Anonymous poster hash: eaf59...b3a

[AnonymBruker]

Det er ditt barn og jeg synes virkelig at du skal få gjøre ting sammen med barnet uten at det skal skape noen problem. Koselig gjort av deg og barnet skal ikke miste noe av mor-batn gleder fordi han reagerer på det. Barnet ditt har behov for deg.

Anonymous poster hash: a0eb9...a75

[AnonymBruker]

Hos oss kjøper jeg det jeg vil til min datter.. Selv om de er hos oss eller ikke.. Det er jo ikke mitt ansvar å kjøpe klær leker osv til samboers barn

Anonymous poster hash: 41c7e...7bc

[AnonymBruker]

Hos oss kjøper jeg det jeg vil til min datter.. Selv om de er hos oss eller ikke.. Det er jo ikke mitt ansvar å kjøpe klær leker osv til samboers barn Anonymous poster hash: 41c7e...7bc

Litt stygt å kjøpe ting til ditt barn mens samboers barn ikke får noe når de er hos dere? Jeg kjøper klær til min samboers barn fordi jeg synes det er hyggelig. Mor og far står selv fordet meste av klærne, men ser jeg noen kule klær på shopping så kjøper jeg det til stebarn. Og hun blir så glad hver gang

Anonymous poster hash: ec676...ed4

[minister-mio]

Hos oss kjøper jeg det jeg vil til min datter.. Selv om de er hos oss eller ikke.. Det er jo ikke mitt ansvar å kjøpe klær leker osv til samboers barn

Anonymous poster hash: 41c7e...7bc

Men er det en ålreit holdning å ha når du har valgt å bli sammen med å flytte inn hos en mann og hans barn?

[nyher]

Han blir sur fordi du bruker tid på datteren din og han ikke gidder å finne på noe med barna sine?

[AnonymBruker]

Men er det en ålreit holdning å ha når du har valgt å bli sammen med å flytte inn hos en mann og hans barn?

Litt utenfor tema, men hvorfor er det så mange som tar som en selvfølge at man flytter inn hos en mann? Det er da menn som flytter inn til damer også. Eller som jeg og kjæresten min, og finne noe i sammen å flytte inn i.

Anonymous poster hash: 99469...96b

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg har begge barn fra før. Han har to barn annenhver uke, mens jeg har et som bor her hele tiden utenom annenhver helg.

Nå er det vinterferie, og hans barn har vært to netter på overnatting hos besteforeldrene sine. Altså samboers foreldre. De er kjempe engasjerte og ønsker å ha barebarna sine. Mens mitt barn ikke har noen engasjerte besteforeldre.

Mens barna hans var hos hans foreldre, så ville jeg finne på noe med mitt barn. Så jeg avspaserte noen timer en dag og vi bowlet.

Datteren min fikk en ting i lekebutikken og vi spiste middag på restaurant.

Jeg kjøpet veldig sjeldent noe til henne, men ønsket nå å kjøpe noe hun hadde ønsket seg. Nemlig strekker til å lage armbånd som er veldig populært.

Samboeren min reagerte på at jeg kjøpte en ting til henne, og at jeg fant på noe med henne. Fordi han ikke gjør det selv. Men jeg argumenterte for at min jente har ingen besteforeldre som finner på hyggelige ting med henne, så da er det jeg som gjør det.

Vi var hos hans foreldre sist, mens mitt barn var i bursdag. Da fikk barna hans en ting av hans foreldre, men ikke mitt barn. Nå var jo ikke henne med heller. Men de gjør ikke forskjell mht gaver og sånn når vi ses.

Kjøper jeg klær til mitt barn, så tar jeg av lapper og legger det rett inn i skapet. Jeg ville aldri ha kjøpt en ting til mitt barn om barna hans hadde vært hos oss så det er sagt.

Hvordan gjør dere det?

Anonymous poster hash: 6dd3b...963

Gamle er barna? Vi har alltid kjøpt det vi vil til våre barn-selv... Hvis min sønn får et spill/en bukse, så må ikke stebarna ha noe. Hvis stebarnet får ny tlf, så må ikke mitt barn få det..... Vi legger oss veldig lite opp i hvem som får hva..

Anonymous poster hash: 50081...2a6

[AnonymBruker]

Men er det en ålreit holdning å ha når du har valgt å bli sammen med å flytte inn hos en mann og hans barn?

Jeg oppfordrer far til å kjøpe noe til barna sine dersom jeg ser noe fint. Eller tar de alle med i butikken. Noen ganger har jeg brukt kortet hans og kjøpt klær til barna. Men han velger det han vil kjøpe til sine egne barn og jeg velger hva jeg vil kjøpe til mine.

Og så må jeg tilføye, at det er forferdelig irriterende, at noen skriver at jeg har ingenting med å blande meg inn med hans barn, men andre sier at det er feil holdning dersom jeg holder meg unna og ikke kjøper ting til dem. Må da være måte på!

Anonymous poster hash: 41c7e...7bc

[minister-mio]

Jeg oppfordrer far til å kjøpe noe til barna sine dersom jeg ser noe fint. Eller tar de alle med i butikken. Noen ganger har jeg brukt kortet hans og kjøpt klær til barna. Men han velger det han vil kjøpe til sine egne barn og jeg velger hva jeg vil kjøpe til mine. Og så må jeg tilføye, at det er forferdelig irriterende, at noen skriver at jeg har ingenting med å blande meg inn med hans barn, men andre sier at det er feil holdning dersom jeg holder meg unna og ikke kjøper ting til dem. Må da være måte på! Anonymous poster hash: 41c7e...7bc

ja irriterende med debattforum der ikke alle er enige

[AnonymBruker]

Helt normalt, vi har bare fellesbarn, men far reagerer av og til på at jeg kjøper noe til den ene eller begge sånn utenom bursdag, eller jeg blir litt sur fordi han aldri gjør noe stas på dem. Hvis en er syk, for eksempel. Eller den andre er hos besteforeldre. Og så hender det jeg må foreslå om ikke han kan ta den ene med på kafe. Eller lignende. Poenget mitt er, dette er vanlige, trivielle hverdagsuenigheter, som ikke nødvendigvis har noe med mine og dine barn engang å gjøre. Det er balansegangen mellom kos og oppdragelse, borskjemthet og gjerrighet, rettferdighet mellom søsken og ulikhet/"hvem har fortjent hva". Noen ganger kjøper vi helt likt, noen ganger lurer jeg noen nye klær inn i skapet til den ene, noen ganger for en gå på kino når den \andre er i bursdag, andre ganger må de bare lære at verden er urettferidig. Slik gjør vel de fleste det?

Anonymous poster hash: 7ed48...a36

[AnonymBruker]

Helt normalt, vi har bare fellesbarn, men far reagerer av og til på at jeg kjøper noe til den ene eller begge sånn utenom bursdag, eller jeg blir litt sur fordi han aldri gjør noe stas på dem. Hvis en er syk, for eksempel. Eller den andre er hos besteforeldre. Og så hender det jeg må foreslå om ikke han kan ta den ene med på kafe. Eller lignende. Poenget mitt er, dette er vanlige, trivielle hverdagsuenigheter, som ikke nødvendigvis har noe med mine og dine barn engang å gjøre. Det er balansegangen mellom kos og oppdragelse, borskjemthet og gjerrighet, rettferdighet mellom søsken og ulikhet/"hvem har fortjent hva". Noen ganger kjøper vi helt likt, noen ganger lurer jeg noen nye klær inn i skapet til den ene, noen ganger for en gå på kino når den \andre er i bursdag, andre ganger må de bare lære at verden er urettferidig. Slik gjør vel de fleste det?

Anonymous poster hash: 7ed48...a36

Helt enig. Bør jo ikke være store "klasseforskjeller", men hysteri om at alle må ha likt er merkelig...

Anonymous poster hash: 50081...2a6

[Tante-Sofie]

Hos oss er det blitt sedvane at vi kjøper til begge ungene (vi har én hver) dersom vi kjøper noe som skal brukes på "fellesaktiviteter". F.eks. ville det vært uaktuelt å kjøpe akebrett til bare den ene dersom de trengte/ønsket seg begge to. Andre ting får de etter behov, det ville vært tullete å kjøpe ny sykkel til begge om det bare var én som trengte. For oss er det viktig at vi kan gjøre ting alene med "vårt eget barn", det er helt greit å si at "I dag har jeg lyst å ta barnet mitt på kino bare vi to."