Livet som "alenepappa"..

[Ultiva]

Okay, så du har lyst til å kutte din egne lille 5-årige datter ut av livet ditt fordi du er kåt på ei ny dame. Selv om du ikke har datteren din mer enn 4-5 dager per måned så syns du altså at hun er en stor belastning og du gruer deg til hver gang du må se jentungen.

Ja du høres jo virkelig ut som et kupp.

Endret 19. februar 2015 av Ultiva

[AnonymBruker]

Han gjør jo ikke annet? Barnet er i veien, og han gruer seg til barnet skal være hos ham?

Hva er det for bullshit? Skaff dere en bil da vel, hvis avstanden er stor.

Ser at den var lett å misforstå. Jeg er dama i et tilsvarende forhold, ikke dama til TS. Min mann klager ikke.

Anonymous poster hash: 666ea...814

[Gjest]

Hvordan du skal balansere dette? Det burde jammen meg ikke være så fryktelig vanskelig når du kun har datteren din annenhver helg og et par dager hvor du "føler for det"? Du får i hvert fall ikke medlidenhet over at du må sitte hjemme fem-seks kvelder i måneden og av den grunn føler deg ensom.

Du må rett og slett endre tankegangen din og slutte å se på datteren din som en byrde. Hun er en del av livet ditt, og burde være fokus nr.1. Se det positive med å ha barn i stedet for å fokusere på alt det du ikke får gjort de helgene hun er på besøk. Dette er et valg du har tatt, og datteren din fortjener en pappa som er dedikert, oppmerksom og hengiven. Bekymringen din burde være hvorvidt din nye kjæreste takler "stemorlivet", ikke om datteren din blir støtt bort ved at du får barn på nytt. Du skal ikke la datteren din bli støtt bort uansett hva.

Du lever livet som du ønsker to helger i måneden samt stort sett alle hverdager. Du har da ingen å ta hensyn til å kan gjøre akkurat som du vil. De to helgene du har datteren din finner dere på aktiviteter som dere begge har glede av - enten bare dere to eller sammen med kjæresten din. Slik balanserer du det. Vanskeligere er det ikke.

Endret 20. februar 2015 av Calavi

[AnonymBruker]

Nå ble jeg faktisk skikkelig irritert!

Du har barnet ditt ANNENHVER HELG og "noen ganger i uken hvis du FØLER FOR DET" også sitter du der og syter over at hun er et hinder for livet ditt??

Og ikke nok med det - her sitter det damer og er enig med deg?? Hadde jeg som mor (alenemor, mitt barn er hos far annenhver helg- og pappaen til mitt barn savner barnet sitt mellom hver gang og har selv tatt initiativ til å være med barnet mer) begynt å klage over at jeg ikke fikk vært sammen med den nye typen så ofte jeg ønsket og gjort alt jeg ville når som helst, hadde jeg fått så ørene flagret her inne!

Shame on you for å tenkte på om barnet ditt kommer til å bli utstøtt hvis du og den nye dama får barn! Hva i all verden for slags tankegang er det?

Grøss..... kjenner jeg blir skikkelig oppgitt. 2 ganger i mnd ser du datteren din og du føler livet ditt blir ødelagt pga det. Helt sykt!

Akkurat dette tenkte jeg også

Og folk lurer på hvorfor mødre blir favorisert i samværssaker...

Anonymous poster hash: bd093...9b4

[AnonymBruker]

TS, jeg anbefaler deg å fortelle om disse følelsene til den nye dama, så hun skjønner at det er risikosport å få barn med deg

Anonymous poster hash: bd093...9b4

[AnonymBruker]

Ikke en dårlig far, sier du? Jo, det er nettopp det du er! Stakkars unge som har en far som føler det er en belastning å ha henne 2 helger per måned.

Anonymous poster hash: 2fd17...0da

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg tror du burde endre overskriften til "Livet som trollefar"

[AnonymBruker]

Noen dager ekstra når du føler for det, og føler hun kommer litt iveien for livet ditt fordi du har henne annenhver helg?

Trist for datteren din. Virkelig.

Jeg hadde dødd innvendig av å se mitt barn såpass sjeldent, og levd for hvert sekund når vi først var sammen.

Alt annet hadde vært mer eller mindre likegyldig, spesielt på de premissene der.

Anonymous poster hash: 6c601...370

[Anders42]

Hei.

Jeg har vært "alenepappa" i mange år , dvs jeg hadde min datter 50% fra hun var omtrent 2 år og frem til hun ble rundt 19 . Man blir lett litt ensom om man ikke finner på barneting , spesielt i helgene .

Vi hadde det alltid koselig, dro på turer i inn og utland , skogen , fjellet lagde mat sammen, hun er nå meget dyktig til matlaging

Mange ganger om kvelden når hun hadde lagt seg satt jeg der alene, følte ofte at det var ensomt , men jeg kunne aldri ha byttet ut denne tiden vi hadde med noe annet. ALDRI.

Vi har et godt forhold i dag , hun har fått seg en god og snill type og vi treffes ganske ofte , drar på hytta eller bare spiser middag og prater sammen.

Du føler kanskje at du går glipp av ting? Tro meg , det gjør du bare hvis du velger bort din datter. Da går du glipp av ting du aldri kan få igjen.

Jeg syns du skal prioritere dattern din foran en dame, det er en selvfølge i min verden. Hun bør være det aller viktigste i livet ditt.

Dama di må finne seg i dette , om hun ikke forstår dette så forklar det til henne .

Du er en av de viktigste personene i livet til din datter , hvorfor skal du svikte henne for en mulig flyktig forbindelse?

[Gjest Godjente]

Det er så ensomt! Jeg har dame, men hun har ikke bil for tiden, så hun må være hjemme hos segselv siden det er nært buss/tog så hun kommer seg på jobb, leiligheten hennes er ikke stor nok for at datteren min også kan være der når jeg har henne..

Så når jeg har datteren så er vi hjemme hos meg, og dette er forferdelig å skrive, men jeg gruer meg alltid til å ha henne for det er så ensomt..

Jeg er selvfølgelig utrolig glad i henne, men føler hun blir litt "i veien" for livet mitt på en måte? Jeg blir deppa..

Og hvordan skal det gå når jeg og min nåværende skal ha barn? Blir hun støtet ut da for jeg har barn med hun jeg elsker?

Datteren min er 5 år, og ikke tro at jeg er en dårlig far, jeg elsker henne, men tankegangen min her setter henne som en "bremse" på livet mitt når jeg har henne, som er annenhver helg fast, og noen ukedager når jeg føler for det..

Hvordan skal jeg balansere dette da? Og få vekk dette, jeg vil bare kose meg med henne, men det er så vanskelig

Anonymous poster hash: ac974...e64

Kan du ikke kjøre henne til jobb , så dere kan være sammen hos deg?

[MariaHP]

Uff, nei dette var trist lesing. Jeg har ikke egne barn enda, men snart. Håper virkelig ikke at jeg føler at mitt barn er en byrde noen gang! Håper heller ikke at datteren din merker at du ikke trives når hun er der. Syns ikke noen barn fortjener å føle seg uønsket. Tror du burde prioritere litt bedre. Hvis du ikke var klar for barn så burde du heller tatt på deg den kondomen.

Min samboer som jeg nå venter barn med var vel i samme situasjon som deg en gang. Han følte seg ensom når alle kompiser og venninner var på fest, mens han var hjemme med ungen sin og han syns det var trist, men han klarte å stille om tankegangen sin, I dag er ungen snart 5 år. De har et veldig fint og sterkt bånd som ingen kan klare å ødelegge nettopp fordi han stilte om tankegangen sin, han klarte å verdsette det lille barnet som han hadde vært med på å skapt. Han verdsetter barnet høyere enn noe annet. Det første han sa til meg når vi var på vei inn i et forhold var at barnet hans kommer alltid først og at han vil aldri skyve barnet unna. Jeg må si at etter den setningen der var jeg solgt! En ordentlig mann verdsetter barna han har vært med på å skape mer enn noe annet! Nå er hans andre barn på vei og dette har vi snakket mye om. Hans første barn skal inkluderes på lik linje (om ikke mer siden han bor i to hjem) som hans nye barn.

Du må klare å kombinere ny kjæreste/familie med datteren fra tidligere forhold. Hvis ikke det går burde du rett og slett droppe det nye og fokusere på datteren din som trenger å føle seg ønsket!

Endret 20. februar 2015 av MariaHP

[MariaHP]

Endret 20. februar 2015 av MariaHP

[AnonymBruker]

Tittelen på tråden her ble vel nesten ironisk, syns dere ikke? Du kan ikke kalle deg alenepappa når du ser barnet ditt 2-3 gange i mnd uansett hvor mange anførselstegn du setter rundt ordet. At du kaller det "livet som.." er like ironisk av akkurat samme grunn.

Anonymous poster hash: dd564...b29