Livet som "alenepappa"..

[AnonymBruker]

Det er så ensomt! Jeg har dame, men hun har ikke bil for tiden, så hun må være hjemme hos segselv siden det er nært buss/tog så hun kommer seg på jobb, leiligheten hennes er ikke stor nok for at datteren min også kan være der når jeg har henne..

Så når jeg har datteren så er vi hjemme hos meg, og dette er forferdelig å skrive, men jeg gruer meg alltid til å ha henne for det er så ensomt..

Jeg er selvfølgelig utrolig glad i henne, men føler hun blir litt "i veien" for livet mitt på en måte? Jeg blir deppa..

Og hvordan skal det gå når jeg og min nåværende skal ha barn? Blir hun støtet ut da for jeg har barn med hun jeg elsker?

Datteren min er 5 år, og ikke tro at jeg er en dårlig far, jeg elsker henne, men tankegangen min her setter henne som en "bremse" på livet mitt når jeg har henne, som er annenhver helg fast, og noen ukedager når jeg føler for det..

Hvordan skal jeg balansere dette da? Og få vekk dette, jeg vil bare kose meg med henne, men det er så vanskelig

Anonymous poster hash: ac974...e64

[_Malene]

Vet ikke om jeg skjønner deg helt ang besøk.

Er det umulig å dra på besøk for deg eller henne når du har datteren din? Mener ikke å overnatte, men besøk på ettermiddag/ helg. Det skal vel godt gjøres at en leilighet er for liten til besøk av 1 voksen + 1 barn? Jeg er stadig på besøk til en venninne med mine 2 barn, hun bor i en liten hybel/studentleilighet.

Ellers synes jeg det er trist at du føler datteren din kommer i veien for livet ditt. På en måte forstår jeg hva du mener, og jeg tror ikke du er en dårlig far.

Men når man får barn er de en del av livet, og andre ting må vike. Sånn er det for alle. Barna har aldri bedt om å komme til verden, det er vi som foreldre som har bragt dem hit. Da må vi ta konsekvensene av det..

Kan du ikke prøve å finne på noe med datteren din, noe hun synes er gøy, eller som dere synes er gøy å gjøre sammen? Som dere kan bruke tid på når du har henne.

Vil legge til at tiden går fort, og plutselig er datteren din så stor at hun ikke gidder å være så mye sammen med deg mer. Da tror jeg du vil savne denne tiden..

Endret 19. februar 2015 av _Malene

[Gjest Mythic]

Du bør endre fokus. Du har ansvar for et barn, og det er det viktigste i livet ditt. Tiden går kjempefort, og om få år er hun ute i livet på egenhånd, og har kanskje ikke så mye tid til faren sin lenger. Da blir du sikkert trist for det. Hvis du ikke prioriterer henne først nå mens hun er liten, er det ikke sikkert du får noe særlig forhold til henne senere. Det man investerer i barna sine mens de er små, får man igjen i fullt monn når de blir større.

Jeg synes også det blir helt feil å tenke på hva kjæresten din kommer til å føle om dere får barn sammen. At du som far i det hele tatt tenker at det barnet du har fra før skal bli en belastning i så måte, er egentlig ganske horribelt. Dette barnet er her, det burde være det aller viktigste du har, ikke sees på som en hemsko.

Når man faktisk har et barn og er alene med det, kan det selvfølgelig føles ensomt i blant, men tenk så heldig du er som har datteren din!
Jeg kan heller ikke skjønne hvor liten leilighet kjæresten din har, som ikke har plass til å ha besøk av deg og et barn. Barnet tar ikke store plassen.

[AnonymBruker]

Jeg kan på en måte forstå hva du mener.

Vi har to barn, men ingen bil og venner/famile bor så langt unna at vi kommer oss dit.

De fleste har slutta å komme til oss, fordi vi aldri kan komme til dem.

Så vi føler oss enormt ensomme, og er i grunnen bare hjemme, det er trist!

MEN du har dette "problemet" bare annenhver helg, og da ville jeg prøvd å gjøre det beste ut av det, akkurat de helgene, og heller levd livet resten av tiden.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg aldri har følt meg så ensom som etter jeg fikk barn....

Anonymous poster hash: 9dba6...75c

[Gjest ashanti]

Nå ble jeg faktisk skikkelig irritert!

Du har barnet ditt ANNENHVER HELG og "noen ganger i uken hvis du FØLER FOR DET" også sitter du der og syter over at hun er et hinder for livet ditt??

Og ikke nok med det - her sitter det damer og er enig med deg?? Hadde jeg som mor (alenemor, mitt barn er hos far annenhver helg- og pappaen til mitt barn savner barnet sitt mellom hver gang og har selv tatt initiativ til å være med barnet mer) begynt å klage over at jeg ikke fikk vært sammen med den nye typen så ofte jeg ønsket og gjort alt jeg ville når som helst, hadde jeg fått så ørene flagret her inne!

Shame on you for å tenkte på om barnet ditt kommer til å bli utstøtt hvis du og den nye dama får barn! Hva i all verden for slags tankegang er det?

Grøss..... kjenner jeg blir skikkelig oppgitt. 2 ganger i mnd ser du datteren din og du føler livet ditt blir ødelagt pga det. Helt sykt!

[Calleia]

Hva med å se jenta som en bonus og ikke en last?

Hvis du ikke klarer å finne glede i å ha datteren din, ville jeg faktisk vurdert om det ikke var bedre at mor til barnet hadde henne fullt.!

[AnonymBruker]

Dump henne

Anonymous poster hash: d877c...369

[Gjest Mythic]

Oi, ser nå at du bare har henne annen hver helg! Ærlig talt, du er fryktelig egoistisk.

[absinthia]

Voks opp! - Barnet ditt er ikke i veien for livet ditt, det er en del av livet ditt!

Har du vurdert å si fra deg foreldreansvaret?

[Britt Banditt]

Stakkars barn. Dette er ikke greit! Jeg har barnet mitt mest, men føler IKKE at hun er i veien for noe, og jeg gleder meg til å tilbringe tid sammen med henne hver dag jeg har henne, og savner henne når jeg ikke har henne. Hun er viktigere enn noen mann noen gang vil være.

[AnonymBruker]

Ærlig talt, skjerpings! Du har stort sett fri til å gjøre som du vil, og så syter du over å måtte stille opp for barnet ditt annenhver helg og en og annen dag innimellom? Hvorfor må du treffe kjæresten din hele tiden mens du har datteren din når du har så mye tid ellers, hvor lenge har dere vært sammen?

Du minner meg om faren til mitt eldste barn, han ser datteren sin max 4 ganger i året (pga avstand), og selv da klarer han ikke fokusere på henne mer enn noen få timer av gangen før han må ut på ett eller annet som tydeligvis ikke kan utsettes til en av de 48 andre helgene i året (han vet gjerne flere mnd i forveien når vi kommer). Jeg gruer meg til hun blir så stor at hun ser det selv, enn så lenge unnskylder og bortforklarer jeg. Den dagen han får barn med ny kjæreste er jeg redd han ikke kommer til å bry seg om datteren vår lenger, og hadde det ikke vært for at hun ville blitt knust vet jeg ikke om det hadde spilt noen rolle heller.

Ja det er kjipt å ikke kunne gjøre som man vil hele tiden, men slik er det å få barn. Jeg har ett barn 50/50 og ett stort sett hele tiden, og det blir ikke så mye tid til andre ting, men snart er de store og vil ikke kose med mamma lenger, gjett om jeg kommer til å savne dem da! Klart jeg savner å kunne være impulsiv innimellom, men det blir det tid til senere.

Anonymous poster hash: 0480b...63a

[AnonymBruker]

You know the drill by now;-)

Jeg er dama, han har 40-50% samvær og avstanden er 2,5 timer, og jeg har ikke bil. Vi har hatt det slik i over et år.

Han klager ikke. Og et barn skal selvsagt få være hjemme i helgene, ikke leve som gjest hos pappas kjæreste annenhver helg. Her er det jeg som må flytte på meg for at vi skal treffes. Det blir sjelden på ukedager, oftere i helger. Må av og til gjøre andre ting i helgene også. Livet blir ikke ødelagt.

Anonymous poster hash: 666ea...814

[LilleSnupp]

Nå ble jeg faktisk skikkelig irritert!

Du har barnet ditt ANNENHVER HELG og "noen ganger i uken hvis du FØLER FOR DET" også sitter du der og syter over at hun er et hinder for livet ditt??

Og ikke nok med det - her sitter det damer og er enig med deg?? Hadde jeg som mor (alenemor, mitt barn er hos far annenhver helg- og pappaen til mitt barn savner barnet sitt mellom hver gang og har selv tatt initiativ til å være med barnet mer) begynt å klage over at jeg ikke fikk vært sammen med den nye typen så ofte jeg ønsket og gjort alt jeg ville når som helst, hadde jeg fått så ørene flagret her inne!

Shame on you for å tenkte på om barnet ditt kommer til å bli utstøtt hvis du og den nye dama får barn! Hva i all verden for slags tankegang er det?

Grøss..... kjenner jeg blir skikkelig oppgitt. 2 ganger i mnd ser du datteren din og du føler livet ditt blir ødelagt pga det. Helt sykt!

Vi reagerte på akkurat det samme.. når jeg føler for det.. og .. føler hun er litt i veien.. Hva faen?!?!

2 helger i måneden har du datteren din fast og føler hun er i veien?!?!

TS, du burde skamme deg!!

[_Malene]

Oi, ser nå at du bare har henne annen hver helg! Ærlig talt, du er fryktelig egoistisk.

Jeg gikk også glipp av hvor mye TS hadde datteren. Leste "alenepappa" og tenkte han hadde hovedansvaret..

[kvinneguide]

Det er så ensomt! Jeg har dame, men hun har ikke bil for tiden, så hun må være hjemme hos segselv siden det er nært buss/tog så hun kommer seg på jobb, leiligheten hennes er ikke stor nok for at datteren min også kan være der når jeg har henne..

Så når jeg har datteren så er vi hjemme hos meg, og dette er forferdelig å skrive, men jeg gruer meg alltid til å ha henne for det er så ensomt..

Jeg er selvfølgelig utrolig glad i henne, men føler hun blir litt "i veien" for livet mitt på en måte? Jeg blir deppa..

Og hvordan skal det gå når jeg og min nåværende skal ha barn? Blir hun støtet ut da for jeg har barn med hun jeg elsker?

Datteren min er 5 år, og ikke tro at jeg er en dårlig far, jeg elsker henne, men tankegangen min her setter henne som en "bremse" på livet mitt når jeg har henne, som er annenhver helg fast, og noen ukedager når jeg føler for det..

Hvordan skal jeg balansere dette da? Og få vekk dette, jeg vil bare kose meg med henne, men det er så vanskelig

Anonymous poster hash: ac974...e64

Er denne alenepappa-situasjonen ny for deg? Var du litt fraværende da du og barnemor var sammen? Har du hatt nær kontakt med din egen far? Det virker som om du ikke helt har slått deg til ro med din rolle som far. Jeg tror det beste for dere alle er at du finner deg selv litt som far, hva ønsker du å gjøre sammen med din datter? Hva slags opplevelser vil du hun skal få i oppveksten? Så bør du tenke deg hjemmet ditt med deg og din datter som et familiehjem der dere to skal leve sammen når hun er der, ingen amputert kjernefamilie, men en liten familie.

Du har massevis av ledig tid til din kjæreste. Du opplever det samme som et skillsmissebarn, det å bare få se en av de du er glad i av gangen, og savne den andre. Du må slå deg til ro med å leve slik. Som du sier kan det bli utfordringer dersom du flytter sammen med ny dame og får barn med henne. Da har du et ansvar for å inkludere datteren din så hun ikke føler seg utenfor. Derfor har du en jobb å gjøre nå, skape et godt forhold til din datter og sette av tid til henne!

Flytt ensomhetstanken litt over på tanken om å være selvstendig. Det vil sjarmere kjæresten også!

[Patronus]

Skal si dere er lite tilbøyelige, hvis dere ikke kan besøke hverandre på dagtid. Og hvorfor må besøket kun bestå av hjemmet til en av dere? Hva med å ta seg en skogs tur, kafe besøk, kino, lekeland, skigåing, båtturer, bål tur osv???

Det er jo hva dere gjør det til selv! Syns ærlig talt det bare er å sutre. Min mann er borte 4 uker, og jeg er alene med 1 barn, jeg må jo ha det helt forferdelig ensomt.

[Kontormus]

You know the drill by now;-)

Jeg er dama, han har 40-50% samvær og avstanden er 2,5 timer, og jeg har ikke bil. Vi har hatt det slik i over et år.

Han klager ikke. Og et barn skal selvsagt få være hjemme i helgene, ikke leve som gjest hos pappas kjæreste annenhver helg. Her er det jeg som må flytte på meg for at vi skal treffes. Det blir sjelden på ukedager, oftere i helger. Må av og til gjøre andre ting i helgene også. Livet blir ikke ødelagt.

Anonymous poster hash: 666ea...814

Han gjør jo ikke annet? Barnet er i veien, og han gruer seg til barnet skal være hos ham?

Hva er det for bullshit? Skaff dere en bil da vel, hvis avstanden er stor.

[AnonymBruker]

Jeg blir temmelig provosert av å lese dette.

Jeg er enslig mor til 2 barn, far vil ikke se de, da han prioriterer den nye kona. Jeg har ikke familie. Altså er jeg alene med barna hele tiden. Jeg får aldri barnefri. Ikke har jeg kjæreste heller. Er ikke så lett å finne det da man aldri har barnefri. Men jeg storkoser meg da med barna mine, vi finner på masse gøy. Jeg føler overhodet ikke at de er i veien. Jeg er jo ikke så ensom heller, jeg har jo 2 barn.

Du må virkelig endre fokus, og se glede i datteren din, finn på noe med henne, aking, lekeplass, svømmehallen, kino, lekeland osv. Kos dere når dere er sammen.

Anonymous poster hash: c0191...96c

[AnonymBruker]

Det er så ensomt! Jeg har dame, men hun har ikke bil for tiden, så hun må være hjemme hos segselv siden det er nært buss/tog så hun kommer seg på jobb, leiligheten hennes er ikke stor nok for at datteren min også kan være der når jeg har henne..

Så når jeg har datteren så er vi hjemme hos meg, og dette er forferdelig å skrive, men jeg gruer meg alltid til å ha henne for det er så ensomt..

Jeg er selvfølgelig utrolig glad i henne, men føler hun blir litt "i veien" for livet mitt på en måte? Jeg blir deppa..

Og hvordan skal det gå når jeg og min nåværende skal ha barn? Blir hun støtet ut da for jeg har barn med hun jeg elsker?

Datteren min er 5 år, og ikke tro at jeg er en dårlig far, jeg elsker henne, men tankegangen min her setter henne som en "bremse" på livet mitt når jeg har henne, som er annenhver helg fast, og noen ukedager når jeg føler for det..

Hvordan skal jeg balansere dette da? Og få vekk dette, jeg vil bare kose meg med henne, men det er så vanskelig

Anonymous poster hash: ac974...e64

Du er på vei inn i en klassisk felle der mannen glemmer barnet/barna han allerede har for å skape en ny familie med kone nr 2. Hvordan det er mulig for enkelte menn og kvinner å gi avkall på egne barn fordi de er kåte på en annen er mer enn jeg kan fatte. Om mannen og jeg hadde blitt skilt så hadde han gått gjennom himmel og helvete for å kunne ha barna sine minst 50 % og det er det en god forelder skal gjøre!

Anonymous poster hash: ddf47...e2d

[AnonymBruker]

Sorry du får ingen sympati fra meg. Du har jenta di "kun" anna hver helg fast og føler at hun er i veien for livet ditt. Jeg kan skjønne at det kan legge demper på dine lyster, men annen hver helg må du kunne ha roen til å nyte den lille tiden med jenta di! Jeg er selv aleine med 3 barn og har knappt tid for meg selv. Man må gjøre det beste ut av det og eventuelt kjæreste kan komme på besøk på kvelden dersom man ikke klarer å vente. Det går alltid en buss...

Anonymous poster hash: 4af10...466