Er jeg for overfladisk?

[AnonymBruker]

I en alder av 26 år har jeg aldri hatt kjæreste og nå har jeg begynt å prøve nettdating. Min lange single status mener jeg selv skyldes at jeg har prioritert andre ting, som studier, reising og jobb, jeg føler ikke at det er noe "galt" med meg. Har mange venner og er veldig sosial.

Nå vil jeg gjerne treffe noen, men jeg merker jeg syns nettdating er vanskelig i henhold til utseendet.

Først må jeg vel kanskje si litt om hvordan jeg selv ser ut. Jeg er rundt 175 cm (og vil helst ha en gutt over 180 cm, men dette er ikke et absolutt krav), blond og ganske trent. Får ofte høre at jeg er søt, men regner ikke meg selv som i toppen av skalaen. Kanskje en 7-er, men dette er jo så individuelt, sikkert en del som syns jeg er under og noen som syns jeg er over.

In real life føler jeg ikke at jeg går for de mest typiske kjekkasene, men på nettet betyr jo plutselig utseende en hel del mer. Jeg merker f. eks på Sukker at guttene ofte er ganske "konservative", både i klesstil og politisk syn. Selv er jeg sosialdemokrat, og akkurat dette føler jeg er ganske viktig for å matche. Jeg kan scrolle meg bortover Sukker og faktisk slite med å finne et profilbilde som tiltar meg. I virkeligheten syns jeg at jeg ser kjekkaser overalt, så en del av disse guttene hadde jeg sikkert likt hvis jeg hadde sett de på gata.

Har likevel møtt tre karer, to på mitt initativ. Og dessverre har alle blitt avvist fordi jeg ikke har funnet noen tiltrekning. Har møtt de alle mer enn en gang.

Det er egentlig sistemann jeg er mest skuffa over at jeg ikke klarer å få noen gnist med. Vi har møttes rundt 6 ganger og begynte å bli ganske kjent, men jeg har ingen tiltrekning mot han. Vi har kyssa et par ganger, og jeg syns ikke det var noe bra. Fant ut at jeg måtte avslutte det, for jeg hadde ikke lyst til å ha sex med han. På alle andre måter passet vi veldig bra sammen, og jeg syns det er trist at jeg ikke fant noen tiltrekning.

Så. Beklager all teksten her, men her kommer spørsmålet mitt: Har jeg vært singel så lenge at jeg har urealistiske krav? Kan gnisten komme etter hvert? Er det noen som driver med nettdating som klarer å tenke litt mindre på utseendet?

Anonymous poster hash: 2bfb1...7e5

Anonymous poster hash: 2bfb1...7e5

[Nettinettet]

Så. Beklager all teksten her, men her kommer spørsmålet mitt: Har jeg vært singel så lenge at jeg har urealistiske krav? Kan gnisten komme etter hvert? Er det noen som driver med nettdating som klarer å tenke litt mindre på utseendet?

Anonymous poster hash: 2bfb1...7e5

Før var jeg veldig på når det kommer til det å gi noe tid.. Nettopp fordi jeg har sett mennesker som har merket at gnisten har kommet etterhvert.

Når jeg nå har studert dette enda nærmere så har jeg innsett at etterhvert ikke er så lenge som etter 6 dater. Det er en økning i tiltrekningen jo mer man blir kjent, og denne økningen føler man hele tiden underveis i prosessen. Man liker personen bedre og bedre etter hver date, eller hva gang man gjør noe sammen/snakker med hverandre osv.

Det er også derfor noen blir sammen med noen på jobb som dem ikke har tenkt sånn på tidligere. De får se en ny side av personen og får oppleve andre følelser og vips så blir man betatt og tiltrukket.

De menneskene jeg har sett som har funnet ut at de vil satse på noen etter laaaaang tid uten at tiltrekningen har blitt bygd opp over denne tiden, blir aldri helt tilfreds med partneren. De setter pris på partneren og er på en måte fornøyd med å ha funnet noen de passer godt sammen med og har det fint sammen med, men savnet etter den lidenskapelige forelskelsen vil alltid være der.

Du er ikke overfladisk i mine øyne, det handler om kjemi og jeg mener du bør lete etter den kjemien. Men folk er forskjellige. Mange er tilfreds med et trygt og godt forhold. Jeg dømmer ikke de som velger det. Jeg ville bare ikke valgt det selv

[Summers]

Så. Beklager all teksten her, men her kommer spørsmålet mitt: Har jeg vært singel så lenge at jeg har urealistiske krav? Kan gnisten komme etter hvert? Er det noen som driver med nettdating som klarer å tenke litt mindre på utseendet?

Anonymous poster hash: 2bfb1...7e5

Har ikke vært på nettdating, men du har møtt kun tre karer, da er det ikke så rart at du ikke har fått gnister med noen.

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes det heller er rart at du går på date med en fyr gang på gang når du ikke har kjent noen gnist. Det er litt typisk for "flinke piker" å skulle prøve å falle for den de "burde" falle for.

Anonymous poster hash: 3677f...a98

[AnonymBruker]

TS her.

Har ikke vært på nettdating, men du har møtt kun tre karer, da er det ikke så rart at du ikke har fått gnister med noen.

Jeg burde helt sikkert date en del flere før jeg legger med ned og erklærer at alt er håpløst. Poenget mitt var nok at jeg har avvist disse tre pga utseende, og at jeg derfor prøvde å reflektere over hvorvidt jeg er for overfladisk. Har hatt god kjemi med to av dem, men dessverre ikke noen tiltrekning.

Nei, jeg synes det heller er rart at du går på date med en fyr gang på gang når du ikke har kjent noen gnist. Det er litt typisk for "flinke piker" å skulle prøve å falle for den de "burde" falle for.

Anonymous poster hash: 3677f...a98

Jeg møtte sistemann såpass mange ganger fordi jeg trivdes så godt i selskapet hans. Utrolig morsom og fin fyr, som jeg så gjerne skulle ha falt for. Hadde nok kanskje fortsatt å treffe han litt til, men merket han ble mer og mer fysisk, og det taklet jeg dessverre ikke da jeg ikke fant han tiltrekkende. Syns det er vanskelig å vite hvor lang tid en burde gi det, for den tiltrekningen kan vel kanskje oppstå etter tid? Har i alle fall falt for bekjente før, som jeg har kjent i lengre tid og plutselig fått øynene opp for.

Anonymous poster hash: 2bfb1...7e5

[AnonymBruker]

Du har urealistiske forventninger og idealer som ikke er å finne i det virkelige liv.

Vil du ha en fyr som virkelig er bra, og som du føler gir deg denne gnisten? Da må du være en dame som også gir han denne gnisten tilbake.

Senk kravene og legg fra deg alle idealer om hva du tror er bra og ikke. Du har ingen erfaring med hvordan et forhold skal være. Du ser etter faktorer som er viktige, men ikke de aller viktigste faktorene for å få samlivet til å fungere. Du tenker med øynene.

Det er ikke noe galt i det, men fortsetter du slik vil du tilslutt ende opp alene.

Anonymous poster hash: 6cb3f...9a5

[AnonymBruker]

Du har urealistiske forventninger og idealer som ikke er å finne i det virkelige liv.

Vil du ha en fyr som virkelig er bra, og som du føler gir deg denne gnisten? Da må du være en dame som også gir han denne gnisten tilbake.

Senk kravene og legg fra deg alle idealer om hva du tror er bra og ikke. Du har ingen erfaring med hvordan et forhold skal være. Du ser etter faktorer som er viktige, men ikke de aller viktigste faktorene for å få samlivet til å fungere. Du tenker med øynene.

Det er ikke noe galt i det, men fortsetter du slik vil du tilslutt ende opp alene.

Anonymous poster hash: 6cb3f...9a5

Takk for svar! Men konkret, hvordan har jeg urealistiske idealer? Pirker jeg for mye når jeg avviser en fyr jeg tror har et helt annet politisk ståsted enn meg? Har møtt såpass mange mennesker i mitt liv at jeg ikke tror det funker å være sammen med noen som er veldig konservative. Er det sånne ting jeg bare burde drite i og heller kjøre på og treffe en fyr uansett? Har liksom tenkt at det er greit å ha visse krav/kriterier for å prøve å finne en som en matcher bedre med.

Jeg har selv tenkt at jeg har urealistiske idealer, og jeg skal jobbe med å senke dem. Men har du noen konkrete eksempler på hvilke faktorer som er viktige? Regner med at du har mer forholdserfaring enn meg, så vil gjerne høre hva du synes.

For min del er det å finne en som deler mine verdier, som helst er litt aktiv og vil ha barn om noen år. Dette vet jeg jo ikke når jeg treffer noen for første gang, men syns det kommer frem i løpet av et par møter. Også er det jo denne kjemien og igjen, tiltrekningen, som jeg føler må være der for å skulle være i et forhold med noen. Burde jeg fokusere litt annerledes?

Jeg tenker nok for mye med øynene, men det er vanskelig å la være når en ofte bare har et bilde og 2-3 linjer å gå ut i fra. Syns absolutt det er lettere å treffe folk i andre settinger, men tenkte jeg måtte gi nettet en sjanse.

Anonymous poster hash: 2bfb1...7e5

[AnonymBruker]

Takk for svar! Men konkret, hvordan har jeg urealistiske idealer? Pirker jeg for mye når jeg avviser en fyr jeg tror har et helt annet politisk ståsted enn meg? Har møtt såpass mange mennesker i mitt liv at jeg ikke tror det funker å være sammen med noen som er veldig konservative. Er det sånne ting jeg bare burde drite i og heller kjøre på og treffe en fyr uansett? Har liksom tenkt at det er greit å ha visse krav/kriterier for å prøve å finne en som en matcher bedre med.

Jeg har selv tenkt at jeg har urealistiske idealer, og jeg skal jobbe med å senke dem. Men har du noen konkrete eksempler på hvilke faktorer som er viktige? Regner med at du har mer forholdserfaring enn meg, så vil gjerne høre hva du synes.

For min del er det å finne en som deler mine verdier, som helst er litt aktiv og vil ha barn om noen år. Dette vet jeg jo ikke når jeg treffer noen for første gang, men syns det kommer frem i løpet av et par møter. Også er det jo denne kjemien og igjen, tiltrekningen, som jeg føler må være der for å skulle være i et forhold med noen. Burde jeg fokusere litt annerledes?

Jeg tenker nok for mye med øynene, men det er vanskelig å la være når en ofte bare har et bilde og 2-3 linjer å gå ut i fra. Syns absolutt det er lettere å treffe folk i andre settinger, men tenkte jeg måtte gi nettet en sjanse.

Anonymous poster hash: 2bfb1...7e5

Det at han er konservativ sier jo ingenting om hans evne til å være god far, god elsker eller god ektemann. Du kan godt generalisere, du kan godt trekke slutninger om at "siden han er annerledes enn meg, så vil det ikke fungere".

Det eneste som betyr noe er hvordan dere utfyller hverandre og hvordan dere jobber mot felles mål sammen. Hvordan dere bygger livet sammen. Du kan godt ha noen preferanser hvordan han skal se ut, eller hva slags hobbyer han har. Men om det gjør han til en god kjæreste er jo umulig å si.

Videre nevner du gang på gang kjemien. Hva legger du i det? At han skal være flørtende og spennende? At han skal kunne tenne deg som ingen andre før? For å være den som drar stereotyper inn i dette; Det er en grunn til at badboy og niceguy stereotypene eksisterer. Kvinner har god kjemi med badboys, men de er elendige kjærester. Niceguys er gode kjærester, men har dårlig kjemi med dama. Slik som jeg ser det vil du ha i pose og sekk.

Nå sier jeg ikke at det ikke finnes menn som både er spennende og tenner deg, og samtidig kan være gode kjærester. Greia er at disse mennene selv har slike krav som du stiller, og da spørs det om du når opp.

Den eneste konklusjonen jeg kan trekke fra denne tråden er at du har en mal klar over hvordan livet ditt skal se ut, hvordan bryllupet skal være, hvordan samlivet skal være, og venter på at en mann skal tre inn i rollen. Slutt med det. Ta ting som de kommer og tenk bare EN ting og EN ting alene:

"Fungerer det? Får jeg resultatene jeg vil ha?" Hvis du lager deg en liste på forhånd så er du dømt til å feile. Bruk magefølelsen din.

Anonymous poster hash: 6cb3f...9a5

[AnonymBruker]

Videre nevner du gang på gang kjemien. Hva legger du i det? At han skal være flørtende og spennende? At han skal kunne tenne deg som ingen andre før? For å være den som drar stereotyper inn i dette; Det er en grunn til at badboy og niceguy stereotypene eksisterer. Kvinner har god kjemi med badboys, men de er elendige kjærester. Niceguys er gode kjærester, men har dårlig kjemi med dama. Slik som jeg ser det vil du ha i pose og sekk.

Anonymous poster hash: 6cb3f...9a5

I kjemi legger jeg at en snakker godt sammen og for eksempel kan tulle med hverandre uten å kjenne hverandre så godt. Og det har jeg hatt med to av disse karene, absolutt. Kjemi for meg handler egentlig ikke om tiltrekning, det handler om å trives godt med et annet menneske og kjenne at en er på bølgelengde.

Men syns absolutt du har noen gode poenger her, jeg skal prøve å være mer åpen og ta en ting av gangen.

Anonymous poster hash: 2bfb1...7e5

[Blablab]

Jeg har nettdatet endel de siste årene og har funnet ut at for min del må det det være en gnist og kjemi tilstede fra første date. Har også vært på dater der kjemien er på topp, men hvor jeg dessverre ikke er tiltrukket av ham og det føles som å ta en øl med en kompis fremfor en date.

Er du sikker på at det kun er utseendet som gjør at du ikke er tiltrukket av de du har vært på date med? Jeg var på date med en fra tinder som jeg synes var så pen at jeg nesten fikk hakeslepp da jeg så ham. Men oppdaget i løpet av daten at jeg ikke var tiltrukket av ham i det hele tatt selv om vi hadde bra kjemi.

Har merket at jeg blir utseendefokusert av nettdating og har kanskje vanskeligere for å gi folk en sjanse fordi det er så mange å velge mellom. Noe som egentlig er litt synd.

Så mitt tips er å gå på flere dater, du kommer til å merke når det er en du både har kjemi med og er tiltrukket av.

[AnonymBruker]

Jeg har nettdatet endel de siste årene og har funnet ut at for min del må det det være en gnist og kjemi tilstede fra første date. Har også vært på dater der kjemien er på topp, men hvor jeg dessverre ikke er tiltrukket av ham og det føles som å ta en øl med en kompis fremfor en date.

Er du sikker på at det kun er utseendet som gjør at du ikke er tiltrukket av de du har vært på date med? Jeg var på date med en fra tinder som jeg synes var så pen at jeg nesten fikk hakeslepp da jeg så ham. Men oppdaget i løpet av daten at jeg ikke var tiltrukket av ham i det hele tatt selv om vi hadde bra kjemi.

Har merket at jeg blir utseendefokusert av nettdating og har kanskje vanskeligere for å gi folk en sjanse fordi det er så mange å velge mellom. Noe som egentlig er litt synd.

Så mitt tips er å gå på flere dater, du kommer til å merke når det er en du både har kjemi med og er tiltrukket av.

Ok jeg er litt lost her nå. Det blir fortalt at damer ser mer på personlighet og tiltrekkes mer av personlige egenskaper, enn utseende. I dette tilfellet var han både pen og dere hadde god kjemi - men tiltrekningen uteble.

Hva skal egentlig til for å tiltrekke dere kvinnfolk? *undre*

Anonymous poster hash: 6cb3f...9a5

[Knirke]

Klart det er viktig å være tiltrukket av personen man dater! For meg har aldri noensinne tiltrekningen kommet etterhvert, den må være der fra starten (mange ganger har den vært der for så å forsvinne, men det er en annen historie...)

Jeg føler nettdating blir en for kunstig arena. Jeg vet mange har møtt kjærligheten der, men jeg føler at hele jakt-elementet mangler, og det er vanskelig å bli forelsket i noen når alt blir servert på fat. Det blir som en katalog der man ikke klarer å velge fordi det er for mange valgmuligheter. Og ja, da går man på utseendet først og vet at motparten gjør det samme

[Blablab]

Ok jeg er litt lost her nå. Det blir fortalt at damer ser mer på personlighet og tiltrekkes mer av personlige egenskaper, enn utseende. I dette tilfellet var han både pen og dere hadde god kjemi - men tiltrekningen uteble.

Hva skal egentlig til for å tiltrekke dere kvinnfolk? *undre*

Anonymous poster hash: 6cb3f...9a5

Veldig godt spørsmål. Jeg er faktisk ikke helt sikker selv, særlig ikke etter den daten. Jeg hadde dannet meg et helt annet inntrykk av ham fra tinder, mulig det var det som spilte inn. Men en miks av seriøs når det kommer til jobb++ og litt smågal når det kommer til resten er et pluss for min del.

[Nettinettet]

Veldig godt spørsmål. Jeg er faktisk ikke helt sikker selv, særlig ikke etter den daten. Jeg hadde dannet meg et helt annet inntrykk av ham fra tinder, mulig det var det som spilte inn. Men en miks av seriøs når det kommer til jobb++ og litt smågal når det kommer til resten er et pluss for min del.

Jeg tror du er veldig spot on der. Veldig mange klarer ikke å finne noen som lever opp til de forventingene (fantasiene) som skapes via nettet..

[AnonymBruker]

Når du hevder at du er langtidssingel, hva mener du da? At du aldri har hatt en type du har tatt med hjem til foreldre, listet "i et forhold med" på Facebook eller offisielt truffet venner med?

Eller at det har skortet på erfaringer med menn generelt?

Det er jo to ganske forskjellige ting. Jeg kan kjenne igjen litt av din situasjon - jeg er 24 og har aldri hatt en "offisiell" type. En del av dette handler også om at jeg kan frike litt ut når ting utvikler seg, og at jeg også er en privat person. Har i tillegg bodd utenlands og reist mye. Men jeg har datet, noen fyrer i et par måneder hver gang, noen jeg har truffet casual. Så jeg har ikke hatt langvarige, etablerte forhold men heller ikke ONS. De fleste ligger et sted i mellom. Det handler mest om meg og jeg er også fysisk attraktiv (alles smak er forskjellig, men jeg vet at jeg har et utseende som faller i smak hos de fleste menn).

Så du burde kanskje identifisere hva "problemet" er for deg. Hvis du vil treffe den rette og det ikke skjer, er det noe det skorter på. Kanskje at du ikke treffer nok menn og det begynner med det sosiale - det å ha venner, noen å dra på byen med, treffe venners venner, ha hobbyer osv. Det å treffe noen i det virkelige liv er alltid bedre.

Anonymous poster hash: 033b9...372

[AnonymBruker]

Når du hevder at du er langtidssingel, hva mener du da? At du aldri har hatt en type du har tatt med hjem til foreldre, listet "i et forhold med" på Facebook eller offisielt truffet venner med?

Eller at det har skortet på erfaringer med menn generelt?

Det er jo to ganske forskjellige ting. Jeg kan kjenne igjen litt av din situasjon - jeg er 24 og har aldri hatt en "offisiell" type. En del av dette handler også om at jeg kan frike litt ut når ting utvikler seg, og at jeg også er en privat person. Har i tillegg bodd utenlands og reist mye. Men jeg har datet, noen fyrer i et par måneder hver gang, noen jeg har truffet casual. Så jeg har ikke hatt langvarige, etablerte forhold men heller ikke ONS. De fleste ligger et sted i mellom. Det handler mest om meg og jeg er også fysisk attraktiv (alles smak er forskjellig, men jeg vet at jeg har et utseende som faller i smak hos de fleste menn).

Så du burde kanskje identifisere hva "problemet" er for deg. Hvis du vil treffe den rette og det ikke skjer, er det noe det skorter på. Kanskje at du ikke treffer nok menn og det begynner med det sosiale - det å ha venner, noen å dra på byen med, treffe venners venner, ha hobbyer osv. Det å treffe noen i det virkelige liv er alltid bedre.

Anonymous poster hash: 033b9...372

TS her. Jeg har aldri datet noen utover et par måneder, så har det tatt slutt, enten fordi det ikke passet (jeg har og reist mye, en del lengre turer utenfor Europa) eller fordi jeg ikke har vært interessert nok. Har egentlig aldri hatt problemer med draget i det virkelige liv, men jeg har prioritert andre ting enn dating og gutter. Har absolutt truffet en del gutter, men det har aldri blitt noe seriøst. Merker at nå som jeg er litt eldre er jeg helt ferdig med ONS og sånt, det har jeg egentlig aldri likt.

På tross av at jeg har mange venner så har jeg dessverre primært jentevenner, og få av disse er i forhold, så det er ikke noen umiddelbare kompiser av venninners kjærester å treffe. Jeg drar alltid på fest hvis jeg blir invitert og prøver å bli kjent med nye mennesker, men merker at flere og flere er i forhold nå som jeg har blitt 26, snart 27. Jeg vil påstå jeg er over snittet sosial, jeg har mange venner og går mye ut, men det har sjelden funket for meg å treffe noen på byen. De fyrene jeg har truffet utenom nettet har det vært supertilfeldig, studier, et vors eller lignende. Ang. hobbyer har jeg faktisk såpass lite fritid at jeg ikke rekker stort mer enn det jeg driver med nå. Jeg liker best å trene alene og reiser en del bort i helgene og jobber en del overtid, så det lille jeg har av fritid går mest til å treffe venner. Må kanskje innføre en fast datedag en kveld i uka, heh.

Med begrenset tid tenkte jeg nettet var en bra arena. Tinder funket ikke i det hele tatt, jeg syns det ble enda mer overfladisk enn Sukker og fant nesten bare gutter som ville møtes etter midnatt. Og foreløpig har det vært vanskelig å finne gutter på Sukker jeg faktisk vil treffe. Jeg forstår jo at jeg må senke kravene og forhåpentligvis se litt bort i fra utseendet, som dessverre blir et stort fokus på nettet.

Anonymous poster hash: 2bfb1...7e5

[AnonymBruker]

Klart det er viktig å være tiltrukket av personen man dater! For meg har aldri noensinne tiltrekningen kommet etterhvert, den må være der fra starten (mange ganger har den vært der for så å forsvinne, men det er en annen historie...)

Jeg føler nettdating blir en for kunstig arena. Jeg vet mange har møtt kjærligheten der, men jeg føler at hele jakt-elementet mangler, og det er vanskelig å bli forelsket i noen når alt blir servert på fat. Det blir som en katalog der man ikke klarer å velge fordi det er for mange valgmuligheter. Og ja, da går man på utseendet først og vet at motparten gjør det samme

TS her. Jeg syns og nettet blir veldig unaturlig. :/ Som jeg svarte til en annen her har jeg såpass begrenset med tid, og jeg føler det er så vanskelig å treffe noen tilfeldig, at jeg bestemte meg for å prøve nettet. Har jo bare gitt det rundt tre måneder, men grunnen til at jeg opprettet denne tråden er at jeg tror jeg har møtt tre ganske bra fyrer, men likevel er det ingen tiltrekning og hele situasjonen føles ganske kunstig som du sier.

Anonymous poster hash: 2bfb1...7e5

[Knirke]

Så du burde kanskje identifisere hva "problemet" er for deg. Hvis du vil treffe den rette og det ikke skjer, er det noe det skorter på. Kanskje at du ikke treffer nok menn og det begynner med det sosiale - det å ha venner, noen å dra på byen med, treffe venners venner, ha hobbyer osv. Det å treffe noen i det virkelige liv er alltid bedre.

Anonymous poster hash: 033b9...372

Hvorfor må det være et "problem" med TS bare fordi hun er singel? Er det noe galt med alle single da mener du? Er folk i forhold bedre mennesker bare fordi de har noen å spise taco sammen med på fredagene?

For å treffe noen må man ha flaks. Man kan øke oddsene sine med å ha venner og hobbyer og melde seg på swingkurs, men det koker uansett ned til FLAKS. Det har aldri klaffet med kjærligheten for meg heller (uten at denne tråden skal handle om meg), og lenge trodde jeg det var noe galt med meg fordi verden rundt meg fikk meg til å tro det. Det eneste det resulterte i var dårlig selvtillit og depping. Jeg treffer MYE mennesker, jeg er sosial og jeg har mange hobbyer, så det blir bare dumt å skulle skylde på det.

Jeg har bare ikke hatt flaks ennå, så enkelt er det!

Nettdating funker for noen, og for andre funker det ikke. Jeg må si jeg har mer sansen for Tinder enn Sukker etc, nettopp fordi man får så lite informasjon om motparten. Man får bare vekket en interesse, og så kan man møtes for å sjekke om det er noe tiltrekning der. Jeg får mark av lange avhandlinger om "snill og grei gutt, liker å reise, trene og være med venner" *GJESP*

[Gjest Frank Slade]

"Vi er alle sosialdemokratar", sa Einar Førde.

Du må gjerne være kresen og tre menn er jo ingenting sånn sett, men at du filtrer på politisk syn synes jeg er veldig spesielt og til og med litt rart, foruten de som er ytterst til venstre eller høyre da.

Hadia Tajik er jo sammen med en Høyre-politiker.

[AnonymBruker]

"Vi er alle sosialdemokratar", sa Einar Førde.

Du må gjerne være kresen og tre menn er jo ingenting sånn sett, men at du filtrer på politisk syn synes jeg er veldig spesielt og til og med litt rart, foruten de som er ytterst til venstre eller høyre da.

Hadia Tajik er jo sammen med en Høyre-politiker.

Hehe, det har faktisk vært en ganske naturlig ting for meg å filtrere på! Jeg er ikke ytterst til venstre, men ganske langt ute, og jeg har hatt så mange "kvalme" samtaler med Høyre-gutter (og ikke minst Frp, grøssegru). Men selvfølgelig, mange av de guttene er jo i tidlig 20-årene og det kan jo være helt annerledes med en mann som har fått modnet litt og kanskje ikke mener at sosialdemokrati er ensbytende med diktatur.

Jeg skal absolutt prøve å la det ha mindre betydning. Kan jo alltids omvende han litt etter hvert. (Neida)

Hvorfor må det være et "problem" med TS bare fordi hun er singel? Er det noe galt med alle single da mener du? Er folk i forhold bedre mennesker bare fordi de har noen å spise taco sammen med på fredagene?

For å treffe noen må man ha flaks. Man kan øke oddsene sine med å ha venner og hobbyer og melde seg på swingkurs, men det koker uansett ned til FLAKS. Det har aldri klaffet med kjærligheten for meg heller (uten at denne tråden skal handle om meg), og lenge trodde jeg det var noe galt med meg fordi verden rundt meg fikk meg til å tro det. Det eneste det resulterte i var dårlig selvtillit og depping. Jeg treffer MYE mennesker, jeg er sosial og jeg har mange hobbyer, så det blir bare dumt å skulle skylde på det.

Tusen takk, nå følte jeg meg litt mindre alene! Er helt enig i dette med flaks, hvis en ikke møter en person gjennom venner/studier/jobb, så er det jo ofte utrolig tilfeldig. Men forstår jo at en kan begynne å undre om jeg er altfor kresen/har ikke-tiltrekkende personlighet eller noe sånt. Velger selv å tro at jeg har levd livet mitt på en måte som har gjort det vanskelig for en mann å få plass. Har fått unnagjort selvrealiseringen for en stund nå, så håper det kan bli noe mer seriøst dette året.

Anonymous poster hash: 2bfb1...7e5