For smart for skolestart? Noen med erfaring, tips e.l.?

[AnonymBruker]

Har en datter på 4,5 år, hun har mange venner som er litt eldre og går på førskolegruppa i barnehagen. Derfor har hun også blitt veldig opptatt av skole og skolestart, og synes det er dumt at hun ikke skal begynne på skolen nå. Jeg synes det er bra at hun skal være i barnehagen en stund til, hun er bare 4,5 år, men samtidig har jeg den siste tiden tenkt en del på hvordan det skal gå når hun etterhvert begynner på skolen. Hun kan nemlig på mange områder allerede mer enn førskolebarna i barnehagen, ja faktisk mer enn venners barn i 1. klasse.

Hun leser både store og små bokstaver, og når hun har lyst leser hun små bøker med 20 - 30 setninger.

Hun skriver alle de store bokstavene, og flere av de små. Hun skrev ønskeliste selv til 4-årsdagen, og til jul skrev hun enkle julekort til onkler, tanter og besteforeldre. Men hun skriver sjeldent mer enn et par korte setninger.

Hun har god kontroll på tall. Teller og leser tallene opptil 100, skriver alle sifrene, regner +/- i hodet med tall opptil 10 (noen ganger opp mot 20), har det gøy med å telle med 2 og 3 av gangen (altså startet å lære seg gangetabellen, bare at hun ikke vet at det er noe som heter det), stålkontroll på geometriske figurer, lager avanserte mønstre (f.x når hun perler)

Veldig interessert i engelsk, og maser om hva "ditt og datt" heter på engelsk. Kan en god del ord (har ikke telt, sier kanskje rundt 100, forstår en del fler), og forstår og kan svare på spørsmål som f.eks om hva hun heter, hvor gammel hun er, hvor noe er, hvilken farge noe har, hva hun liker

Hun er bl.a. med og spiller spill, legger puslespill og bygger lego forut for alderen sin. Hun er veldig oppmerksom, f.eks. spiller hun veldig bra i memory og kan kommentere dersom noen har tegnet fargene i regnbuen i feil rekkefølge.

Samtidig som hun ligger en del foran på noen områder, oppfatter jeg henne som en vanlig 4-åring på mange andre områder. Har lest om "begavede barn", men kjenner henne ikke så veldig igjen, kanskje bortsett fra at hun stiller veldig mange spørsmål og begynte å lese tidlig (begynte så smått rett etter 3 års dagen).

Vi bruker ikke så mye tid på typiske "skoleaktiviteter" hjemme, vi er en utprega friluftsfamilie som bruker helger og ferier i skogen og på fjellet, men har ofte med noen bøker og oppgavebøker. Hvordan skal vi forholde oss til at hun ligger en del foran? Hvordan vil det bli på skolen? Noen med tips? Noen venner har hintet om at vi bør "bremse" henne så ikke hun skal kjede seg på skolen, men synes ikke det virker riktig. Kan da ikke være riktig å gjemme bort oppgavebøker og "lese-selv-bøkene", når hun har så mye glede av det?

Anonymous poster hash: 47437...b1f

[galmamma]

I følge det jeg har forhørt meg om så har det ingenting å si.. Ila. de første årene på skolen så utvikler barna seg til å bli samkjørte når det gjelder kunnskapen.. Dette er litt dumt på en måte når det gjelder de som er spesiellt interesserte som din datter.. I australia f. Eks så praktiserer de klasser etter kunnskap, ikke etter alder..

[minister-mio]

100 ord var litt lite

[AnonymBruker]

100 ord var litt lite

Som andrespråket til en 4 åring?

Min 6 åring er godt over snittet, men kan likevel ikke 100 ord skikkelig på engelsk. Kanskje 50-60?

Anonymous poster hash: e7b68...bf1

[veraa94]

Ikke brems henne, bare kjør på i det tempoet hun selv ønsker. Var en slik unge selv og hadde noen prøvd å bremse meg hadde det vært en stor nedtur og jeg hadde nok følt meg veldig trampet på.

Utfordringene kommer skal du se. For min del ble det ikke vanskelig før noe matte i 4.klasse. Jeg leste bestandig mye, men holdt meg unna de såkalte "lett leste", da disse rett og slett ble for kjedelig for meg. Husk at når hun starter på skolen blir det mye mer enn bare fag å forholde seg til

[minister-mio]

Som andrespråket til en 4 åring?

Min 6 åring er godt over snittet, men kan likevel ikke 100 ord skikkelig på engelsk. Kanskje 50-60?Anonymous poster hash: e7b68...bf1

jeg misforsto. Trodde denne lesehesten bare hadde hundre ord, men det var engelske ja

[Gjest incognita]

I følge det jeg har forhørt meg om så har det ingenting å si.. Ila. de første årene på skolen så utvikler barna seg til å bli samkjørte når det gjelder kunnskapen.. Dette er litt dumt på en måte når det gjelder de som er spesiellt interesserte som din datter.. I australia f. Eks så praktiserer de klasser etter kunnskap, ikke etter alder..

Ja, hurra for det norske skolesystemet.

[AnonymBruker]

Ja, hurra for det norske skolesystemet.

Det norske skolesystemet er faktisk ganske bra. I andre land der de flinke får skippe klassetrinn blir de ofte isolert fordi de ikke passer inn med de andre barna.

I Norge har man krav på tilpasset læreplan og jeg mener at det bør gjelde de flinke elevene også, men jeg hadde ikke villet at mitt barn skulle bli ensom og isolert fra andre fordi h*n var ekstra smart.

Et annet eksempel er at i andre land så får barna ny lærer omtrent hvert år, mens her i Norge følger læreren ofte med barna gjennom barneskolen. Da får barna en person de har tillit til og som kjenner dem godt.

Anonymous poster hash: ad4a7...283

[AnonymBruker]

I følge det jeg har forhørt meg om så har det ingenting å si.. Ila. de første årene på skolen så utvikler barna seg til å bli samkjørte når det gjelder kunnskapen.. Dette er litt dumt på en måte når det gjelder de som er spesiellt interesserte som din datter.. I australia f. Eks så praktiserer de klasser etter kunnskap, ikke etter alder..

Ja, hurra for det norske skolesystemet.

Nåja, det kan være så enkelt som at tidlige forsprang ofte jevner seg ut med tiden. Jeg har fire barn og har fulgt dem gjennom skolen, og felles for alle er at i første klasse er det minst 3-4 foreldre som er kjempebekymret for at barna ikke får nok utfordringer. Vent et par år, og det er veldig få som har slike "problemer" Det er fordi at barn utvikler seg i rykk og napp, og det er ikke annerledes med fag enn med motorikk eller andre ferdigheter. At et barn lærer å gå når det er ni måneder, gir ikke nødvbendigvis en verdensmester i turn, og at et barn kan lese i fireårsalderen husker de færreste ti år senere.

TS, bare la datteren din få utfordringer som hun liker, det er det viktige Når de kommer i første klasse er det mye som skal på plass, også det sosiale, så jeg ville ikke bekymret meg. Min mellomste datter fikk tilbud om å starte ett år opp etter andre klasse, fordi hun var så skoleflink. Jeg takket nei, og har aldri angret på beslutningen. Hun er fremdeles veldig flink, men har trivdes godt på trinnet sitt. Og sosialt sett har det vært godt å være med barn på samme alder, fremfor å starte ett år tidligere med gutter, festing osv. Så fort de kommer opp på mellomtrinnet er det mye opp til dem selv hvor mye de legger i oppgavene. Flinke elever har mange muligheter til å utvikle seg!

Anonymous poster hash: 3428d...a7d

[Gjest incognita]

Det norske skolesystemet er faktisk ganske bra. I andre land der de flinke får skippe klassetrinn blir de ofte isolert fordi de ikke passer inn med de andre barna.

I Norge har man krav på tilpasset læreplan og jeg mener at det bør gjelde de flinke elevene også, men jeg hadde ikke villet at mitt barn skulle bli ensom og isolert fra andre fordi h*n var ekstra smart.

Et annet eksempel er at i andre land så får barna ny lærer omtrent hvert år, mens her i Norge følger læreren ofte med barna gjennom barneskolen. Da får barna en person de har tillit til og som kjenner dem godt.

Anonymous poster hash: ad4a7...283

Det norske skolesystemet er en samlefabrikk hvor staten former middelmådige borgere. Hverken mer eller mindre.

[Alice123]

Jeg vet om en jente som begynte på skolen et år før tiden (men tror hun var født på høsthalvåret, ville vært merkelig om de tok inn en fireåring. Men det er jo fortsatt to år til jenta di skal på skolen, og mye kan skje på den tiden. Jeg var også "litt for smart" da jeg begynte i 1.klasse og lå vel et klassetrinn eller mer over resten av klassen, men det jevnet seg ut jo eldre jeg ble.

Edit: vil bare påpeke at jeg ikke var noe genibarn på noen nåte, det ble god middelmådig skattebetaler av meg også

Endret 17. februar 2015 av Alice123

[AnonymBruker]

Datteren min er det de kaller 'høyt begavet'. Hun er testet av PPT og får tilrettelagt undervisning i skolen. Hun har også timer i høyere klasser.

Skolen tilpasser etter sakkyndigheten fra PPT og utviklingen til barnet.

Opplæringsloven sier at barn har krav på tilpasset opplæring.

Anonymous poster hash: ed78b...860

[AnonymBruker]

Min datter startet å skrive og lese 2,5 år gammel, vi oppmuntret henne overhodet ikke. Men hjalp jo da hun spurte. Men skolestart gikk bra. Og hun er i dag 13 år, og ikke smartere enn alle andre. Problemet nå, er at på barneskolen, så trengte jo ikke hun å anstrenge seg i noen fag. Hun var jo smart og var en av de beste i alle fag. Så kommer ungdomskolen, og de starter med flere puggefag, hun er da vant til at hun ikke trenger å gjøre noe skolearbeid. Men nå fungerer ikke det like bra, og hun vet jo ikke helt hvordan hun skal pugge til en prøve. Så det krever en del av meg nå. Og hun blir frustrert, for hun er vant til at alt kommer gratis. Og hun er jo fortsatt smart. Trenger ikke å pugge mye til en prøve. Men hun kan jo ikke ta en historie prøve uten engang og ha åpnet boka, da får hun jo ikke toppkarakter.

Anonymous poster hash: bfbb9...c77

[AnonymBruker]

Det norske skolesystemet er en samlefabrikk hvor staten former middelmådige borgere. Hverken mer eller mindre.

Vil du heller sendt barnet ditt til Tyskland? Eller Nederland? Der bestemmer de barnet ditt sin fremtid når de er 12 år gamle.

I Storbritannia deler de barna inn i klasser etter hvor godt læreren tror de mestrer fagene, det er nesten umulig å få endret på dette, og det bestemmer også fremtiden til barnet ditt.

Her i Norge får vi alle lik utdannelse frem til vgs sånn at når vi er gamle nok så kan vi selv bestemme hva som skal være vår fremtid. Vi har muligheter og det er ingen som "dømmer" oss fra en ung alder og bestemmer hva vår vei i livet skal være.

Jeg er glad for at jeg fikk muligheten til å studere det jeg ville. Jeg bestemte det selv. Ingen har gjort noe valg for meg.

Anonymous poster hash: ad4a7...283

[AnonymBruker]

Det norske skolesystemet er faktisk ganske bra. I andre land der de flinke får skippe klassetrinn blir de ofte isolert fordi de ikke passer inn med de andre barna.

I Norge har man krav på tilpasset læreplan og jeg mener at det bør gjelde de flinke elevene også, men jeg hadde ikke villet at mitt barn skulle bli ensom og isolert fra andre fordi h*n var ekstra smart.

Et annet eksempel er at i andre land så får barna ny lærer omtrent hvert år, mens her i Norge følger læreren ofte med barna gjennom barneskolen. Da får barna en person de har tillit til og som kjenner dem godt.

Anonymous poster hash: ad4a7...283

Jeg er enig, men problemet er at dette ikke skjer. De flinke elevene får ikke tilpasset læreplan. Veldig ofte ender dette med at disse kjeder seg i timene og blir noen bråkemakere. Jeg tror det er lurt at TS engasjerer seg ekstra mye og sørger for at datteren får nok utfordringer på skolen.

Anonymous poster hash: 78ec4...058

[AnonymBruker]

Det norske skolesystemet er en samlefabrikk hvor staten former middelmådige borgere. Hverken mer eller mindre.

Jeg forstår ikke hva du mener med "middelmådige" borgere.

Ville du heller ha hatt et klassesamfunn?

Det norske skolesystemet kan klart forbedres der det spesielt blir lagt mer fokus på flinke elever, og ikke kun svake.

Anonymous poster hash: 78ec4...058

[AnonymBruker]

Min datter startet å skrive og lese 2,5 år gammel, vi oppmuntret henne overhodet ikke. Men hjalp jo da hun spurte. Men skolestart gikk bra. Og hun er i dag 13 år, og ikke smartere enn alle andre. Problemet nå, er at på barneskolen, så trengte jo ikke hun å anstrenge seg i noen fag. Hun var jo smart og var en av de beste i alle fag. Så kommer ungdomskolen, og de starter med flere puggefag, hun er da vant til at hun ikke trenger å gjøre noe skolearbeid. Men nå fungerer ikke det like bra, og hun vet jo ikke helt hvordan hun skal pugge til en prøve. Så det krever en del av meg nå. Og hun blir frustrert, for hun er vant til at alt kommer gratis. Og hun er jo fortsatt smart. Trenger ikke å pugge mye til en prøve. Men hun kan jo ikke ta en historie prøve uten engang og ha åpnet boka, da får hun jo ikke toppkarakter.

Anonymous poster hash: bfbb9...c77

Hvorfor ikke? Jeg fatter ikke hvorfor foreldre ikke oppmuntrer når barnet har lyst til å lære og utfordre seg selv. Dersom du hadde oppmuntret henne og sørget for at hun fikk nok utfordringer i løpet av barneskolen hadde hun jo anstrengt seg, og hun hadde muligens ikke sittet med dette problemet nå.

Jeg synes det er trist at foreldre legger alt skolerelatert over på skolen. Noe av det viktigste er jo oppbacking fra foreldrene, og spesielt fra tidlig skolealder. Et ønske om å lære bør da for all del oppmuntres.

Anonymous poster hash: 78ec4...058

[Jens]

Vår datter begynte i første klasse nå i høst og vi hadde litt av det samme med henne. Skolen har løst dette fint med å printe opp ett hefte til henne med vanlige eventyr og tekst som hun bruker istedenfor leseboka de andre bruker. I dette heftet får hun også lekser, som f.eks, at hun må svare skriflig på spørsål til teksten, være obs på store og små bokstaver, og skrive løkkeskrift.

Ellers får hun bøker tilegnet barn i 3/4 klasse når hun låner bøker på biblioteket. I matte er det litt av samme greia. De har mye lekser på pc, og der kan man velge det nivå man passer til.

[AnonymBruker]

Vil du heller sendt barnet ditt til Tyskland? Eller Nederland? Der bestemmer de barnet ditt sin fremtid når de er 12 år gamle.

I Storbritannia deler de barna inn i klasser etter hvor godt læreren tror de mestrer fagene, det er nesten umulig å få endret på dette, og det bestemmer også fremtiden til barnet ditt.

Her i Norge får vi alle lik utdannelse frem til vgs sånn at når vi er gamle nok så kan vi selv bestemme hva som skal være vår fremtid. Vi har muligheter og det er ingen som "dømmer" oss fra en ung alder og bestemmer hva vår vei i livet skal være.

Jeg er glad for at jeg fikk muligheten til å studere det jeg ville. Jeg bestemte det selv. Ingen har gjort noe valg for meg.

Anonymous poster hash: ad4a7...283

Jeg synes ikke den nederlandske (og tyske, muligens) ordningen er så dum. De barna som har anlegg, og interesse, for teoretiske fag, fortsetter med høyt nivå almennfag frem til de begynner på universitetet. De barna som er mer egnet for praktiske fag, får velge seg det allerede før videregående.

Da jeg bodde i Nederland, var jeg sammen en som hadde gått en slik praktisk retning. Han angret seg etterhvert, hadde lyst til å studere, og da brukte han et år på å ta et par studieforberedende fag (en standard pakke for folk som har gått en praktisk retning men vil studere likevel) slik at han begynte på universitetet som han ville.

Jeg har familie der, med tre barn i videregående skole. De følger alle tre forskjellige løp. Den som aldri har vært interessert i å lese fag, og har slitt på skolen frem til nå, blomstrer virkelig når hun nå går på praktisk skole der alle i klassen har samme ambisjoner som henne - for hun har mange ambisjoner, bare ikke innen teoretiske fag.

"Like muligheter" i Norge høres fint ut, men i realiteten er det nesten 20 % i dag som dropper ut av den videregående skolen, og sliter med å motivere seg.

Anonymous poster hash: b870d...b61

[AnonymBruker]

TS, hva med å gi din datter nye utfordringer dette året, så lærevillig som hun er? Utfordringer som ikke nødvendigvis gjør at hun havner enda lenger foran i skolefagene. Lær henne å spille et instrument, for eksempel. Min datter går på minifiolin, de tar imot elever fra 4-5-års alderen i min kommune. Om det ikke finnes et slikt tilbud, ville jeg funnet en privatlærer. Såfremt hun er interessert i musikk, da. Piano eller fiolin er fine instrument for små barn.

Anonymous poster hash: b870d...b61