Feil av mor?

[AnonymBruker]

På søndag så var vi på vei hjem fra hytta. Jeg, min samboer, hans barn og vårt barn.

Barna hans skulle til moren og det var avtalt at hun skulle hente de klokken 17.

Da hadde barna god tid til å pakke ut fra hytteturen og vi hadde god tid til å kose oss med barna før de skulle reise. De reiste på feire sammen med mor og blir borte fra oss i tre uker, derfor var dette litt sårt for far.

Før vi dro hjem, så stoppet vi på butikken for å kjøpe litt småting, og møter barnas mor. Hun sier at hun kan ta over barna med en gang og overser helt at far vil ha de med hjem først, og lokker med fastelavnsboller hos tanten og ferieplanlegging.

Så vi dro hjem, alene, pakket ut, og pappaen var tydelig lei seg.

Er ikke dette veldig feil av mor?

Anonymous poster hash: 297f0...1fd

[AnonymBruker]

Enda en stemor-tråd .

Vi burde snart fått en egen kategori for sånne, så de kunne samles på et sted.

Anonymous poster hash: 0d720...cb2

[Gjest Vind]

Ja, dette var slettes ikke riktig av mor. Barna burde få den avtalte tiden med far. De skal være lenge borte fra ham, og da burde mor respektere deres tid.

[sweety pie]

Synes dere overreagerer? Var kanskje lettere for moren å bare ta med de derifra?

[AnonymBruker]

Nå står det ikke hvor gamle ungene er, synes det kanskje har litt å bety. Men jeg mener man skal følge planen, da blir det ingen vonde følelser verken hos den ene eller andre!

Anonymous poster hash: 2aa3b...50d

[skruf]

Skjønner godt at barna ble med mor jeg, de skulle jo til henne noen timer senere alikevel!

Kan jo være at barna hadde lyst å bli med moren siden de ikke hadde sett henne på noen dager også.

Tror ikke jeg hadde kritisert eksen hvis vi hadde møttes på butikken og fellesbarnet vårt hadde blitt med han hjem og i selskap til tanta istedet for å bli med meg hjem for så å dra til faren noen timer etterpå.

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på det generelle samarbeidet også.

Er det en del konflikter og bråk, er det greiest å holde seg til det som faktisk er avtalt.

Anonymous poster hash: eeffd...8e6

[AnonymBruker]

Skjønner godt at barna ble med mor jeg, de skulle jo til henne noen timer senere alikevel!

Kan jo være at barna hadde lyst å bli med moren siden de ikke hadde sett henne på noen dager også.

Tror ikke jeg hadde kritisert eksen hvis vi hadde møttes på butikken og fellesbarnet vårt hadde blitt med han hjem og i selskap til tanta istedet for å bli med meg hjem for så å dra til faren noen timer etterpå.

De skulle jo være hos moen i tre uke etterpå. Så faren ville jo bare tilbringe litt tid med barna før de reiste..

Anonymous poster hash: 7c507...710

[AnonymBruker]

Nå står det ikke hvor gamle ungene er, synes det kanskje har litt å bety. Men jeg mener man skal følge planen, da blir det ingen vonde følelser verken hos den ene eller andre!

Anonymous poster hash: 2aa3b...50d

Barna er 10 og 14.

Anonymous poster hash: 7c507...710

[AnonymBruker]

Huff, enda en slik tråd....

Skulle ønske folk snart forstod at når man har fått barn, så holder mann sammen uansett! I hvertfall til ungene har flyttet ut.

Da slipper både barn og voksne all denne galskapen!

Hva skjedde med å gi barna en trygg og god oppvekst?

Nei nå skal de sendes hit og dit, og frem og tilbake, føle seg rotløse og kjenne på frustrasjonen melleom foreldrene, og stadig måtte velge mellom mor eller far....

Begynn å kjemp for forholdene derrs i stedet, en hel generasjon er snart ødelagt av denne galskapen! Når skal det stoppe???

Er det rart små barn i dag er utbrent, at antallet ungen uføre pga psykiske lidelser øker og øker??

Men når skaden først er skjedd som i dette tilfellet, er det vel greiest å holde seg til avtalen, så blir ingen skuffet.

Anonymous poster hash: 0306b...5e3

[AnonymBruker]

Huff, enda en slik tråd....

Skulle ønske folk snart forstod at når man har fått barn, så holder mann sammen uansett! I hvertfall til ungene har flyttet ut.

Da slipper både barn og voksne all denne galskapen!

Hva skjedde med å gi barna en trygg og god oppvekst?

Nei nå skal de sendes hit og dit, og frem og tilbake, føle seg rotløse og kjenne på frustrasjonen melleom foreldrene, og stadig måtte velge mellom mor eller far....

Begynn å kjemp for forholdene derrs i stedet, en hel generasjon er snart ødelagt av denne galskapen! Når skal det stoppe???

Er det rart små barn i dag er utbrent, at antallet ungen uføre pga psykiske lidelser øker og øker??

Men når skaden først er skjedd som i dette tilfellet, er det vel greiest å holde seg til avtalen, så blir ingen skuffet.

Anonymous poster hash: 0306b...5e3

Ja.. det er jo det noen prøver og gjøre, men får negativitet trykt opp i trynet.. Les tråden om de som har bestilt sydentur uten barna bare..

Men er ikke helt enig at om det skranter så skal en holde sammen til barna blir store og flytter ut. Barn merker sånt..

Dessuten så blir de skuffet å lei seg når de får høre at foreldrene har levd ulykkelig sammen bare på grunn av dem.

Har hørt om flere som har fått den i trynet, og som er sinte for at foreldrene ikke skiltes før.

Anonymous poster hash: 7c507...710

[AnonymBruker]

Det er ivertfall ikke noe gøy å se kjæresten sin lei seg..

Anonymous poster hash: 7c507...710

[AnonymBruker]

En mor betyr jo mer for barn enn en far.

Anonymous poster hash: 36d3a...b4f

[AnonymBruker]

Huff, enda en slik tråd....

Skulle ønske folk snart forstod at når man har fått barn, så holder mann sammen uansett! I hvertfall til ungene har flyttet ut.

Da slipper både barn og voksne all denne galskapen!

Hva skjedde med å gi barna en trygg og god oppvekst?

Nei nå skal de sendes hit og dit, og frem og tilbake, føle seg rotløse og kjenne på frustrasjonen melleom foreldrene, og stadig måtte velge mellom mor eller far....

Begynn å kjemp for forholdene derrs i stedet, en hel generasjon er snart ødelagt av denne galskapen! Når skal det stoppe???

Er det rart små barn i dag er utbrent, at antallet ungen uføre pga psykiske lidelser øker og øker??

Men når skaden først er skjedd som i dette tilfellet, er det vel greiest å holde seg til avtalen, så blir ingen skuffet.

Anonymous poster hash: 0306b...5e3

Det der er temmelig kunnskapsløst. Det er slett ikke alle forhold som bør bevares for barnas skyld, noen ganger er det riktige å skilles for barnas skyld.

Anonymous poster hash: 50977...50b

[AnonymBruker]

Barna er 10 og 14.

Anonymous poster hash: 7c507...710

Vær veldig forsiktig med å vise at far er lei seg! Tenk om ungene gledet seg til ferien, gledet seg til å treffe mor igjen, og så skal ungene får dårlig samvittighet fordi far blir lei seg?

At far blir trist bør ikke være et punkt i denne saken i det hele tatt. Det er barna man tenker på når det gjelder slik ting. Hvis ungene hadde lyst til å dra til mor burde jo far bare være glad for det, hvis barna gledet seg til å være med mor på ferie i tre uker burde far glede seg på barnas vegne, istedet for å bli trist selv. Ihvertfall ikke vise det til noen, aller minst barna!

Det er hundre ganger verre å sitte med unger som ikke vil til den andre forelderen, hver gang mitt barn gleder seg til å dra til far så gjør det meg glad. Unger får ekstremt lett skyldfølelse og dårlig samvittighet.

Så jeg ville vel strengt tatt bedt mannen oppføre seg som en voksen, og tenke på ungenes beste. Noen timer fra eller til gjør da ingenting!

Anonymous poster hash: 43752...c18

[AnonymBruker]

Vær veldig forsiktig med å vise at far er lei seg! Tenk om ungene gledet seg til ferien, gledet seg til å treffe mor igjen, og så skal ungene får dårlig samvittighet fordi far blir lei seg?

At far blir trist bør ikke være et punkt i denne saken i det hele tatt. Det er barna man tenker på når det gjelder slik ting. Hvis ungene hadde lyst til å dra til mor burde jo far bare være glad for det, hvis barna gledet seg til å være med mor på ferie i tre uker burde far glede seg på barnas vegne, istedet for å bli trist selv. Ihvertfall ikke vise det til noen, aller minst barna!

Det er hundre ganger verre å sitte med unger som ikke vil til den andre forelderen, hver gang mitt barn gleder seg til å dra til far så gjør det meg glad. Unger får ekstremt lett skyldfølelse og dårlig samvittighet.

Så jeg ville vel strengt tatt bedt mannen oppføre seg som en voksen, og tenke på ungenes beste. Noen timer fra eller til gjør da ingenting!

Anonymous poster hash: 43752...c18

Han viste jo selvfølgelig ikke det til barna, men fortalte det til meg i bilen etterpå.

Så klart barna ville bli med mor tidligere når hun lokket med altmulig godsaker. Blir for dumt det, syns jeg.

Anonymous poster hash: 7c507...710

[AnonymBruker]

Vær veldig forsiktig med å vise at far er lei seg! Tenk om ungene gledet seg til ferien, gledet seg til å treffe mor igjen, og så skal ungene får dårlig samvittighet fordi far blir lei seg?

At far blir trist bør ikke være et punkt i denne saken i det hele tatt. Det er barna man tenker på når det gjelder slik ting. Hvis ungene hadde lyst til å dra til mor burde jo far bare være glad for det, hvis barna gledet seg til å være med mor på ferie i tre uker burde far glede seg på barnas vegne, istedet for å bli trist selv. Ihvertfall ikke vise det til noen, aller minst barna!

Det er hundre ganger verre å sitte med unger som ikke vil til den andre forelderen, hver gang mitt barn gleder seg til å dra til far så gjør det meg glad. Unger får ekstremt lett skyldfølelse og dårlig samvittighet.

Så jeg ville vel strengt tatt bedt mannen oppføre seg som en voksen, og tenke på ungenes beste. Noen timer fra eller til gjør da ingenting!

Anonymous poster hash: 43752...c18

Dessuten så er det viktig at de voksne viser følelser også.. Men kanskje ikke akkurat i dette tilfellet.

Anonymous poster hash: 7c507...710

[AnonymBruker]

En mor betyr jo mer for barn enn en far.

Nei, slik er det ikke alltid du...

Jo, det var på en måte feil av mor å ikke respektere tiden, når dere også skulle ha en avslutning hjemme. Men igjen kommer det litt an på hvor foreldrene bor i forhold til hverandre, men at mor fristet dem bort var ikke greit. Da burde heller setningen vært at det blir enklere om hun tar dem med nå, i forhold til henting.

Kjenner følelsen over å ikke ha barnet mer enn annenhver helg. Hadde mor prøvd på det i vår situasjon, hadde jeg blitt forbannet. Men barna kommer først, og om de synes det var greit, da var det greit.

Anonymous poster hash: 8d092...fbf

[AnonymBruker]

Nei, slik er det ikke alltid du...

Jo, det var på en måte feil av mor å ikke respektere tiden, når dere også skulle ha en avslutning hjemme. Men igjen kommer det litt an på hvor foreldrene bor i forhold til hverandre, men at mor fristet dem bort var ikke greit. Da burde heller setningen vært at det blir enklere om hun tar dem med nå, i forhold til henting.

Kjenner følelsen over å ikke ha barnet mer enn annenhver helg. Hadde mor prøvd på det i vår situasjon, hadde jeg blitt forbannet. Men barna kommer først, og om de synes det var greit, da var det greit.

Anonymous poster hash: 8d092...fbf

Vi bor fem minutter unna hverandre. Og det verste var, at de hun lokket med seg til bollespising bor i samme nabolaget som oss. Så hun kunne dratt dit, så plukket opp ungene da hun var ferdig.

Anonymous poster hash: 7c507...710

[Gjest Vind]

Huff, enda en slik tråd....

Skulle ønske folk snart forstod at når man har fått barn, så holder mann sammen uansett! I hvertfall til ungene har flyttet ut.

Da slipper både barn og voksne all denne galskapen!

Hva skjedde med å gi barna en trygg og god oppvekst?

Nei nå skal de sendes hit og dit, og frem og tilbake, føle seg rotløse og kjenne på frustrasjonen melleom foreldrene, og stadig måtte velge mellom mor eller far....

Begynn å kjemp for forholdene derrs i stedet, en hel generasjon er snart ødelagt av denne galskapen! Når skal det stoppe???

Er det rart små barn i dag er utbrent, at antallet ungen uføre pga psykiske lidelser øker og øker??

Men når skaden først er skjedd som i dette tilfellet, er det vel greiest å holde seg til avtalen, så blir ingen skuffet.

Anonymous poster hash: 0306b...5e3

Dette er et ganske fordomsfullt synspunkt, synes jeg. Noen ganger kan en skillsmisse være den beste løsningen for både mor og far og barn. Kanskje blir man mer harmonisk i hvert sitt hjem, og derfor kan tilby barnet mer trygghet enn når alle var anspente og kranglet? Å leve i en uærlig symbiose er ikke alltid det beste, for å så rive det sammen når barna er voksne. Jeg er enig i at man bør arbeide med forholdet når man har unger, men å være sammen for enhver pris, nei det tror jeg ikke på.

Endret 17. februar 2015 av Vind