Det er så mange som setter hunder foran mennesker

[Gjest Vind]

Dersom det hadde vært et fremmed barn og en av mine katter, hadde jeg nok reddet katten først. Jeg kjenner jo denne katten, den er mitt barn, men jeg ville også redda ungen om jeg kunne. Jeg tror vi kan nyansere det med foreldre som nok ville redda sine barn før de andres unger. (mennesker)

Endret 20. februar 2015 av Vind

[Gjest Vind]

Barn og mennesker har nok litt mer beviste liv og sjelene får litt mer ut av det enn hos dyr. Dette er kjente faktum, og jeg ville aldri reddet et dyr over menneske.

Huh? Vi mennesker er et utviklet dyr, men likevel dyr vi også. Vi har felles stamfar med de store apene.

Endret 20. februar 2015 av Vind

[AnonymBruker]

Det detter handler om er relasjoner og hvem man er mest glad i.tror jeg.

Jeg antar ingen redder en fremmed hund fremfor et menneske. Men det er noen som vil redde en hund de er veldig glad i fremfor et fremmed menneske.

Derfor blir det feil å si at dette handler om å sette dyr foran mennesker. Det handler om å sette de man er mest glad i fremst.

Anonymous poster hash: c2edb...659

Selvfølgelig.

Men helt ærlig. Det er ikke alle mennesker jeg hadde anstrengt meg for. Hadde aldri løpt inn og reddet ABB eksempel. Noen er det bare ikke verdt å ofte seg for...

Anonymous poster hash: ace2b...cb0

[Gjest Bossa Nova]

Hvis du hadde unnlatt å redde mitt barn til fordel for din egen katt, hadde du vel først og fremst havnet i fengsel fordi vi har lover mot å la vær å hjelpe mennesker om man kan. Deretter hadde jeg besøkt deg i fengselet med katten din og en kniv, så hadde jeg sløyet den foran deg. Helt dønn seriøst.

Eneste fornuftige innlegget her. En fullt oppegående mors tankegang. Skjønner ikke hvorfor hun får så mye kritikk. Bare tenk, ville dere virkelig hatt på samvittigheten at et barn døde fordi dere måtte redde katten. For et samfunn det har blitt. Man kan ikke stole på at folk trer hjelpende til hvis det skjer barna noe.

Jeg er veldig glad i dyr, men allikevel...

[smygende_lodde]

Hadde jeg reddet min hund som jeg har hatt i 8 år, som er min beste venn? Som er med meg overalt? På tur, i bilen, når jeg ligger i sofaen og når jeg sover, istedenfor å redde et ukjent menneske sitt barn? Definitivt. (Eller, mest sannsynligvis da, er jo vanskelig for meg å si her og nå i min trygge sofa) Og akkurat det har vel ikke så mye med dyr/menneske å gjøre, men at vi redder det som er kjærest for oss selv. Jeg hadde jo heller redda et menneske jeg var glad i kontra en helt fremmed hvis jeg måtte velge.

Heldigvis trenger man som regel ikke ta slike valg.

Endret 20. februar 2015 av smygende_lodde

[Tvist]

Jeg er glad vi stort sett ikke trenger ta slike valg.

Det jeg kan si sikkert er at jeg er mer glad i katten min enn de aller fleste mennesker, fremmede eller ikke.

[AnonymBruker]

Hadde jeg reddet min hund som jeg har hatt i 8 år, som er min beste venn? Som er med meg overalt? På tur, i bilen, når jeg ligger i sofaen og når jeg sover, istedenfor å redde et ukjent menneske sitt barn? Definitivt. (Eller, mest sannsynligvis da, er jo vanskelig for meg å si her og nå i min trygge sofa) Og akkurat det har vel ikke så mye med dyr/menneske å gjøre, men at vi redder det som er kjærest for oss selv. Jeg hadde jo heller redda et menneske jeg var glad i kontra en helt fremmed hvis jeg måtte velge.

Heldigvis trenger man som regel ikke ta slike valg.

Bikkja hadde uansett dødd 4 år senere. Men for de fire usle årene så hadde du ofret et annet menneskes hele forbanna fremtid. Idioter, det er det dere er. Finner ikke ord.

Anonymous poster hash: 87eee...a8e

[AnonymBruker]

Bikkja hadde uansett dødd 4 år senere. Men for de fire usle årene så hadde du ofret et annet menneskes hele forbanna fremtid. Idioter, det er det dere er. Finner ikke ord.

Anonymous poster hash: 87eee...a8e

Det som er mest idiotisk er disse scenarioene folk setter opp som de færreste her i livet kommer til å oppleve uansett...

Like lite som den sjelløse fjolla som virkelig trur hun hadde sluppet inn i et fengsel med både katt og kniv...

Anonymous poster hash: ace2b...cb0

[Kong]

Når jeg sitter her å tenker på scenarioet, ville jeg gjort alt for å redde hunden min. Hun er ikke en bare en hund i mine øyne, hun er ungen min, støtten min og min beste venn samtidig.

Men, hadde jeg vært i situasjonen hadde nok selv ikke jeg klart å ofre et barns liv for hunden min. Dør hunden min er det kun meg det går ut over, dør et lite barn er det ofte en hel familie som lider. For meg er selvsagt hunden min viktigst i verden, men for barnets familie er han/hun det viktigste i deres verden. Jeg ser at det er en stor forskjell mellom en hund og et barn, jeg kunne ikke tenkt meg å påføre en hel familie den smerten det er å miste et barn bare for å redde min lille engel som kun lever i 10 år til.

Krysser fingrene for at jeg aldri havner i den situasjonen.

[AnonymBruker]

Men er det greit at jeg redder min gamle tante Fredrikke på 90 år framfor et fremmed menneske som er mye yngre? Eller er jeg da ego som ikke tenker på hvor vondt det er å miste et barn, for tanta mi skal jo snart dø uansett...

Anonymous poster hash: ace2b...cb0

[AnonymBruker]

Men er det greit at jeg redder min gamle tante Fredrikke på 90 år framfor et fremmed menneske som er mye yngre? Eller er jeg da ego som ikke tenker på hvor vondt det er å miste et barn, for tanta mi skal jo snart dø uansett...

Anonymous poster hash: ace2b...cb0

Hvis jeg hadde vært tante Fredrikke hadde jeg blitt mektig irritert dersom du reddet meg fremfor noen som var mye yngre, og spesielt barn.

Anonymous poster hash: e1376...865

[AnonymBruker]

Jeg skjønner litt hva du mener, ts. Jeg har opplevd folk si at de oppriktig mener det alltid er menneskets feil hvis man blir bitt av en hund. Det synes jeg er ganske spesielt å si.

Anonymous poster hash: 26a24...f26

[Gjest Vind]

Jeg skjønner ikke at det blant noen er så liten forståelse for at man kan knytte seg like tett til et dyr som de gjør til barna sine.

[AnonymBruker]

Bikkja hadde uansett dødd 4 år senere. Men for de fire usle årene så hadde du ofret et annet menneskes hele forbanna fremtid. Idioter, det er det dere er. Finner ikke ord.

Anonymous poster hash: 87eee...a8e

Siden vi snakker i hypotetiske, hva om det er ett barn som har diagnosen dødelig kreft og har kun 4 år å leve...Er de plutselig likestilt da? siden det er kun leveår du tenker nå.

Anonymous poster hash: b1252...bb0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at det blant noen er så liten forståelse for at man kan knytte seg like tett til et dyr som de gjør til barna sine.

Anonymous poster hash: e1376...865

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at det blant noen er så liten forståelse for at man kan knytte seg like tett til et dyr som de gjør til barna sine.

Jeg elsker dyr og har hatt flere selv. Jeg vet godt hvor knytte man kan bli og hvor uendelig trist det er når man mister de.

Men i det store og hele er konsekvensene av å miste et menneske mye større enn et dyr. Du blir glad i dyr, men de kan aldri helt sidestilles med forholdet man har til mennesker. Dersom man både hadde hund og barn f.eks, tror du det er noen som i det hele tatt hadde vurdert å redde hunden fremfor barnet?

Anonymous poster hash: e1376...865

[AnonymBruker]

Jeg elsker dyr og har hatt flere selv. Jeg vet godt hvor knytte man kan bli og hvor uendelig trist det er når man mister de.

Men i det store og hele er konsekvensene av å miste et menneske mye større enn et dyr. Du blir glad i dyr, men de kan aldri helt sidestilles med forholdet man har til mennesker. Dersom man både hadde hund og barn f.eks, tror du det er noen som i det hele tatt hadde vurdert å redde hunden fremfor barnet?

Anonymous poster hash: e1376...865

Det var en tråd her om akkurat det for ikke lenge siden. Og ja, der var det mennesker som ikke kunne si at de hadde reddet barnet sitt foran hunden. Sier noe om hvor syke man er med en gang man begynner med den tullete sidestillingen av mennesker og dyr. Jeg blir direkte uvel.

Anonymous poster hash: 87eee...a8e

[Gjest Vind]

Jeg elsker dyr og har hatt flere selv. Jeg vet godt hvor knytte man kan bli og hvor uendelig trist det er når man mister de.

Men i det store og hele er konsekvensene av å miste et menneske mye større enn et dyr. Du blir glad i dyr, men de kan aldri helt sidestilles med forholdet man har til mennesker. Dersom man både hadde hund og barn f.eks, tror du det er noen som i det hele tatt hadde vurdert å redde hunden fremfor barnet?

Anonymous poster hash: e1376...865

Om du både har barn og dyr. Da ville nok barnet gått først, selv om man selvfølgelig ville prøvd å redde begge. Selv om jeg jo ville syntes det var et tungt valg, og prøvd å redde begge "barna" mine. Med et fremmed barn ville jeg reddet kattene først som sagt.

[AnonymBruker]

Om du både har barn og dyr. Da ville nok barnet gått først, selv om man selvfølgelig ville prøvd å redde begge. Selv om jeg jo ville syntes det var et tungt valg, og prøvd å redde begge "barna" mine. Med et fremmed barn ville jeg reddet kattene først som sagt.

Skjønner rett og slett ikke hvordan du kan sette din egen sorg over en hel families. Hvordan du kan se foreldrene til barnet i øynene og rettferdiggjøre valget ditt.

Jeg får bare håpe at dersom du Gud forby skulle havne i den situasjonen, at du hadde valgt annerledes enn du tror.

Anonymous poster hash: e1376...865

[Gjest Salvesen]

Skjønner rett og slett ikke hvordan du kan sette din egen sorg over en hel families. Hvordan du kan se foreldrene til barnet i øynene og rettferdiggjøre valget ditt.

Anonymous poster hash: e1376...865

Hvorfor er det så vanskelig for dere foreldre å forstå at alle andre gir en lang fanden i deres barn? De er ikke like spesielle for alle andre som det de er for dere. Min rolige, hengivne hamster fremfor Deres bråkete, irriterende barn. 10 av 10 ganger.

Endret 20. februar 2015 av Salvesen