Hjelp meg... :-(

[AnonymBruker]

Jeg er redd for kreft. 1 av 3 rammes av kreft. Jeg er kun 19 år, men disse tankene dreper motivasjonen min til å gjøre ting. Ta lappen, få barn etterhvert osv.

Nei, jeg er ikke suicidal, men hva er liksom vitsen med å oppnå ting hvis jeg allikevel skal bli rammet av kreft og dø? Sånne tanker kommer hele tiden... Går hele tiden og tror at jeg har kreft. Er alltid trøtt og sliten, svimmel og kvalm.

Jeg bruker store deler av dagen min på å tenke på dette. Jeg klarer ikke å leve livet fullt ut med slike tanker. Er jo omtrent dømt til å få kreft.

Hvordan kommer dere dere igjennom hverdagen uten å tenke på kreft? Hva fyller liksom tankene deres?

Hilsen fortvilet jente.

Anonymous poster hash: 37ee9...2fd

[AnonymBruker]

Du trenger psykolog. Gå til lege/helsesøter eller et eller annet.

Anonymous poster hash: 8ac6b...0cf

[Sylvari]

Kjære deg, om du skal stoppe å leve bare pga noe som kanskje kan komme en eller annen gang kommer du til å slite, for det er mye mer enn bare kreft som kan ramme deg.

[AnonymBruker]

Selv om mange får kreft så overlever de aller fleste:) du må prøve å endre tankegangen din..

Anonymous poster hash: 88637...7f5

[AnonymBruker]

1 av 3? Hvor kommer de tallene fra? Jeg har aldri kjent noen med kreft. Så er det heller ikke alle som dør av det.

Anonymous poster hash: efa40...004

[mandel92]

Alle skal dø en gang. De fleste som blir rammet av kreft er ganske høyt oppe i åra, derfor så høye tall. Kreft er dessuten ikke noen dødsdom.

Du kan ikke gå rundt å frykte alt som kanskje kan skje. Det er aldri noen garanti for at du ikke får kreft, men du tjener ingenting på å gå rundt å tenke på det hele tiden. Livet varer ikke evig, derfor er det ekstra viktig at man fyller tiden man har med noe meningsfullt, for før du vet ordet av det så er livet over.

[Tibbie]

Hadde jeg vært så bekymret for deg, hadde jeg heller vært stresset med å få tatt lappen og få barn. Ikke bare droppe det. Man vil jo alltid få gjort så mye som mulig før en dør. Og om man gjør noe med livet sitt, slipper man å føle man har kastet bort livet på ingenting om du skulle leve lenger enn du trodde.

Men husk at ikke alle som får kreft dør