Sterilisering av kvinne, erfaring

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å sterilisere meg. Vi kan ikke av fysiske og psykiske årsaker få mer enn det ene barnet vi har. Jeg bruker hormonprevensjon. Jeg er livredd for å bli gravid fordi jeg vet at jeg må ta det vekk dersom jeg blir gravid. Dette vil bli en påkjenning for meg og jeg vil hele tiden tenke på det fosteret/barnet jeg eventuelt på ta bort.

Derfor vurdere jeg å sterilisere meg. Da slipper jeg å måtte eventuelt ta en abort og jeg slipper å tenke hvis om atte dersom atte.

Valget er utrolig tøft. Men vi har rett og slett ikke kapasitet til flere barn og det vil være utrolig tøft å bli gravid og vite at jeg ikke kan beholde det. Jeg er forresten 30 år.

Vil noen komme med noen erfaringer?

Anonymous poster hash: 3a21c...46b

[Gjest Mythic]

Jeg steriliserte meg da jeg var på din alder. Hva lurer du på, helt konkret?

[AnonymBruker]

Jeg steriliserte meg da jeg var på din alder. Hva lurer du på, helt konkret?

Om hvordan inngrepet var og om du tenkte i ettertid "at nå er det gjort"?

Jeg er kanskje litt redd for å angre noe, men heller mot å gjøre det fordi da slipper jeg å ta avgjørelsen om abort ved en eventuell graviditet.

Anonymous poster hash: 3a21c...46b

[Gjest Mythic]

Om hvordan inngrepet var og om du tenkte i ettertid "at nå er det gjort"?

Jeg er kanskje litt redd for å angre noe, men heller mot å gjøre det fordi da slipper jeg å ta avgjørelsen om abort ved en eventuell graviditet.

Anonymous poster hash: 3a21c...46b

Inngrepet var temmelig greit. Kom inn tidlig på morgenen, fikk likegladsprøyte og lå og ventet på min tur. Fikk narkose, og inngrepet ble gjort gjennom navlen. De brant av egglederne, og såret ble lukket med et par sting. Lå på oppvåkning, og fikk smertestillende da jeg våknet. Fikk reise hjem etter å ha sovet et par-tre timer. Du må ha skyss, for du får ikke lov å kjøre bil.

Var i ganske grei form samme dag, bare litt groggy etter narkose og litt øm i såret et par-tre dager. Var litt plaget med betennelse i såret et par-tre ganger den første tiden, men fikk behandling for det, og det kom ikke tilbake senere.

Jeg var veldig bestemt på at sterilisering var rett for meg. Hadde fått de barna jeg skulle ha, og hadde strevd med å finne en prevensjon som funket for meg i mange år, så det var en lettelse å få det gjort. Har ikke angret meg etterpå.

[sweg]

Edit: feil tråd :O

Endret 16. februar 2015 av sweg

[AnonymBruker]

Inngrepet var temmelig greit. Kom inn tidlig på morgenen, fikk likegladsprøyte og lå og ventet på min tur. Fikk narkose, og inngrepet ble gjort gjennom navlen. De brant av egglederne, og såret ble lukket med et par sting. Lå på oppvåkning, og fikk smertestillende da jeg våknet. Fikk reise hjem etter å ha sovet et par-tre timer. Du må ha skyss, for du får ikke lov å kjøre bil.

Var i ganske grei form samme dag, bare litt groggy etter narkose og litt øm i såret et par-tre dager. Var litt plaget med betennelse i såret et par-tre ganger den første tiden, men fikk behandling for det, og det kom ikke tilbake senere.

Jeg var veldig bestemt på at sterilisering var rett for meg. Hadde fått de barna jeg skulle ha, og hadde strevd med å finne en prevensjon som funket for meg i mange år, så det var en lettelse å få det gjort. Har ikke angret meg etterpå.

Takk for info.

Det jeg nok henger meg opp i er nok at jeg egentlig kunne tenke meg et barn til, men jeg kan ikke Det gjør nok avgjørelsen noe vanskeligere..

Anonymous poster hash: 3a21c...46b

[Gjest Mythic]

Takk for info.

Det jeg nok henger meg opp i er nok at jeg egentlig kunne tenke meg et barn til, men jeg kan ikke Det gjør nok avgjørelsen noe vanskeligere..

Anonymous poster hash: 3a21c...46b

Det skjønner jeg godt. Hva med å være fosterhjem?

[AnonymBruker]

Jeg er henvist til sterilisering selv. Er kvinne jeg også. Vi har også 1 barn. Tenker som så at det er bedre å yte sitt beste for det barnet man har med tanke på oppfølging i stedet for å ikke klare å kunne yte sitt aller beste om man har flere barn. Dessuten er det jo heller ikke sikkert at barnet blir født friskt om man skulle få flere barn, og det hadde vi bare ikke klart. Vi har en del ekstra oppfølging på det barnet vi har allerede gjennom andre instanser, i tillegg til andre faktorer som gjør at vi ikke føler vi har kapasitet til mer.

Anonymous poster hash: 7d8e9...bdb

[AnonymBruker]

Mister man mensen om man steriliserer seg?

Anonymous poster hash: 6eb88...3b5

[Biloba]

Mister man mensen om man steriliserer seg?

Anonymous poster hash: 6eb88...3b5

Nei, man får mens og eggløsning som før, ingen hormoner klusses med. Siden egglederne er stengte, kan ikke egg og sæd møtes og gi befruktning.

Det vil fortsatt være mulig å bli gravid, da med prøverør og alt det fører med seg.

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg godt. Hva med å være fosterhjem?

Det er nok heller ikke en mulighet. Vi ser vår begrensning og innser at vi ikke har kapasitet til flere barn, selv om ønske er der.

Anonymous poster hash: 3a21c...46b

[AnonymBruker]

Jeg er henvist til sterilisering selv. Er kvinne jeg også. Vi har også 1 barn. Tenker som så at det er bedre å yte sitt beste for det barnet man har med tanke på oppfølging i stedet for å ikke klare å kunne yte sitt aller beste om man har flere barn. Dessuten er det jo heller ikke sikkert at barnet blir født friskt om man skulle få flere barn, og det hadde vi bare ikke klart. Vi har en del ekstra oppfølging på det barnet vi har allerede gjennom andre instanser, i tillegg til andre faktorer som gjør at vi ikke føler vi har kapasitet til mer.

Anonymous poster hash: 7d8e9...bdb

Dette er ganske likt oss. Brukte du lang tid på å bestemme deg? Gruer du deg?

Anonymous poster hash: 3a21c...46b

[Tibbie]

Hva om mannen din steriliserer seg i stedet? Har hørt at det er et mye enklere og tryggere inngrep.

Har også hørt at man kan omgjøre det om man skulle angre seg, men stemmer dette?

[AnonymBruker]

Hva om mannen din steriliserer seg i stedet? Har hørt at det er et mye enklere og tryggere inngrep.

Har også hørt at man kan omgjøre det om man skulle angre seg, men stemmer dette?

Har vært innom den tanken også, men det er jeg som ikke kan få flere barn, pga enorme blødninger. Jeg tenker som så at dersom noe skal skje med meg, at jeg faller fra, så har han fortsatt mulighet til å bli far uten å måtte reversere det.

Anonymous poster hash: 3a21c...46b

[AnonymBruker]

Har vært innom den tanken også, men det er jeg som ikke kan få flere barn, pga enorme blødninger. Jeg tenker som så at dersom noe skal skje med meg, at jeg faller fra, så har han fortsatt mulighet til å bli far uten å måtte reversere det.

Anonymous poster hash: 3a21c...46b

Men du.... om dere ikke kan få flere barn, så er jo ikke inngrepet i seg selv årsaken til dette. Og det vil kanskje heller oppleves som en lettelse, da dere ikke trenger å være redd for en graviditet som uansett ikke kan gjennomføres?

Jeg ser for meg at jeg vil steriliseres i fremtiden. Men vil helst ha et barn først. Men jeg har noen muskelknuter i livmoren, som med tiden kan gi økte smerter og blødninger. Jeg tror de da fjerner hele livmoren min i så fall... men det blir jo et litt annet inngrep. Jeg er gravid nå, og er egentlig glad for at vi i det hele tatt får et barn. Har alltid sagt at jeg bare vil ha ett, men kanskje ønsket om flere melder seg senere. Da tenker jeg at fosterbarn kan være fint, om vi føler at vi er ressurssterke nok som foreldre til å ta inn et barn med en vanskelig bakgrunn. Selv om barna ikke blir biologiske søsken, så kommer de jo til å knytte bånd - og det er jo godt for alle sin del. Jeg tror ikke barn bryr seg så veldig om de er biologiske søsken... jeg har venner jeg ser på som familie, og tenker at relasjonene er det viktigste - ikke biologien.

Kan jeg spørre hva som er din grunn til at du ikke kan få flere barn?

Anonymous poster hash: a5760...26e

[AnonymBruker]

Men du.... om dere ikke kan få flere barn, så er jo ikke inngrepet i seg selv årsaken til dette. Og det vil kanskje heller oppleves som en lettelse, da dere ikke trenger å være redd for en graviditet som uansett ikke kan gjennomføres?

Jeg ser for meg at jeg vil steriliseres i fremtiden. Men vil helst ha et barn først. Men jeg har noen muskelknuter i livmoren, som med tiden kan gi økte smerter og blødninger. Jeg tror de da fjerner hele livmoren min i så fall... men det blir jo et litt annet inngrep. Jeg er gravid nå, og er egentlig glad for at vi i det hele tatt får et barn. Har alltid sagt at jeg bare vil ha ett, men kanskje ønsket om flere melder seg senere. Da tenker jeg at fosterbarn kan være fint, om vi føler at vi er ressurssterke nok som foreldre til å ta inn et barn med en vanskelig bakgrunn. Selv om barna ikke blir biologiske søsken, så kommer de jo til å knytte bånd - og det er jo godt for alle sin del. Jeg tror ikke barn bryr seg så veldig om de er biologiske søsken... jeg har venner jeg ser på som familie, og tenker at relasjonene er det viktigste - ikke biologien.

Kan jeg spørre hva som er din grunn til at du ikke kan få flere barn?

Anonymous poster hash: a5760...26e

Ja, det vil nok være en lettelse om jeg gjør inngrepet.

Jeg hadde massive blødninger etter fødsel, noe som kan gjenta seg. Samt invalidiserende bekkenløsning som preger meg stort i hverdagen. Et nytt svangerskap ville gjort det enda verre.

Anonymous poster hash: 3a21c...46b