Råd ang permisjon/endret studieprogresjon

[AnonymBruker]

Hei! Er i en litt lei situasjon for øyeblikket, og kunne godt treng råd fra noen utenom familien etc, som ikke kjenner meg. Jeg studerer deltid på høyskolenivå, har et barn på to år, eget hus og egen bil med alle utgiftene dette medfører. Jeg har ikke fast jobb, og dermed varierende inntekt. Har riktignok mange vikarjobber så får som oftest jobbe så mye jeg vil, men lønna som foreløpig ufaglært er så som så.

I det siste året har det stort sett gått i ett. Mye jobbing, mye skole, lite sosialt og lite overskudd i hverdagen. I det siste har jeg enten hatt skole eller jobb omtrent hver dag og har jobbet fire helger på rad i det siste i tillegg. Jeg går mot en praksis hvor jeg må flytte midlertidig til en annen by - altså borte fra barnet mitt og barnefar i omtrent 12 uker. Dette gjør at jeg er uten inntekt i disse ukene, og jeg har ikke klart å legge av penger til praksisen. Noe som gjør at jeg får ca utgifter på 12.000 i mnd (med ekstra bokostnader, pendling etc), og kun stipend som dekker halvparten. Har hatt så stort press over lengre tid, og holder for øyeblikket på med opplæring i ny jobb (uten betaling), må øve på en vanskelig prøve ift denne jobben, har eksamen om mindre enn en mnd som jeg ikke har rukket å lest noe særlig på, og på alt det her ligger økonomien å tærer.

Jeg føler meg helt utmattet, og har virkelig ikke overskudd til noe, noe som resulterer i at huset til en hver tid ser relativt uryddig ut. Jeg har som oftest ikke energi til å være sosial de få dagene jeg har fri, og har som resultat sklidd fra de få vennene jeg har. Føler meg ganske rådløs for øyeblikket. Har snakket med studierådgiver, som sier at det er mulighet for å søke om permisjon for å så starte på neste kull. Det høres i mine ører helt fantastisk ut, men det er samtidig noe som byr meg imot, da jeg helst ikke vil være den personen som sluttet. Jeg har ambisjoner og mål, og føler jeg skuffer meg selv og andre dersom jeg tar permisjon.

Noen som har råd å komme med?

Anonymous poster hash: 8f00c...c98

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymous poster hash: bbe00...5fa

[AnonymBruker]

Ikke slutt på skolen. Blir tyngre å komme i gang igjen. Plutselig sitter du der uten utdanning. Bli ferdig nå når du først er i gang. Snakk med familie om de kan hjelpe?

Anonymous poster hash: d325c...27e

[AnonymBruker]

At huset ikke ser ut er vel ikke et vedvarende problem, ergo ikke noe problem i det hele tatt utsettelse av praksisen= vedvarende problem!

Anonymous poster hash: d325c...27e

[AnonymBruker]

Ikke slutt på skolen. Blir tyngre å komme i gang igjen. Plutselig sitter du der uten utdanning. Bli ferdig nå når du først er i gang. Snakk med familie om de kan hjelpe?

Anonymous poster hash: d325c...27e

Har en mor, og sikkert en far og en bestemor som kan hjelpe. men selv om økonomien er en stor del av dette, er det utmattelsen som er det mest tungtveiende.

At huset ikke ser ut er vel ikke et vedvarende problem, ergo ikke noe problem i det hele tatt utsettelse av praksisen= vedvarende problem!

Anonymous poster hash: d325c...27e

Det at huset ikke ser ut, var jo bare et eksempel. Å forresten, så har det vært et vedvarende problem en stund. Utsettelse er jo nettopp kun en pause. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet jeg kommer til å begynne på igjen og så fullføre. Men føler virkelig jeg trenger pause, et avbrekk fra alt. Før det går galt, føler jeg er i ferd med å gå på en smell. Startet på studiene fire uker etter jeg fødte, og siden den gang har alt gått i ett, konstant. Har følt meg utrolig sliten i to år nå, og føler det blir bare verre og verre. Frykter for at dersom jeg presser meg videre så kommer det til å ende dårlig. Kan jo selvfølgelig hende at det går fint også, men så er det jo om man tar sjansen på helsa eller ei.

Anonymous poster hash: 8f00c...c98

[tullaballa]

Har du noen som kan hjelpe deg feks med barnepass slik at du får slappet av? Har du snakket med familien din om hvordan du føler deg? Uansett er det kun du som kan vite hva som blir riktig for deg. Viktig å tenke på helse, for begynner du å slite med den så kan jo det igjen gå ut over andre ting. Vet andre som har blitt såpass utmattet av arbeidet sitt at det har gått ut over både forhold og barn. Du må tenke på hva som er viktigst for deg og snakke med mannen din om dette for å høre hva han tenker. Har du kanskje allerede snakket med han? Hva tenker de rundt deg om dette?

[tullaballa]

Hvor langt har du kommet i studiene og hvor mye har du igjen før du er ferdig?

[Bao]

Dekker ikke Høgskolen bosted for deg? Jeg studerer også ved en høgskole, og de dekker bosted for meg når jeg er ute i praksis.

[AnonymBruker]

Bostøtte kan dekkes med inntill 3000 om du studerer ved uit iallefall. Men dette må du søke om. Vet ikke hvor men du finner sikkert noe på nettet.

Anonymous poster hash: d325c...27e

[AnonymBruker]

Hvor langt har du kommet i studiene og hvor mye har du igjen før du er ferdig?

Jeg har gått to år, og har to år igjen.

Har du noen som kan hjelpe deg feks med barnepass slik at du får slappet av? Har du snakket med familien din om hvordan du føler deg? Uansett er det kun du som kan vite hva som blir riktig for deg. Viktig å tenke på helse, for begynner du å slite med den så kan jo det igjen gå ut over andre ting. Vet andre som har blitt såpass utmattet av arbeidet sitt at det har gått ut over både forhold og barn. Du må tenke på hva som er viktigst for deg og snakke med mannen din om dette for å høre hva han tenker. Har du kanskje allerede snakket med han? Hva tenker de rundt deg om dette?

Har moren min, samt foreldrene til samboeren som kan hjelpe med barnepass. Moren min er dog ufør og har i tillegg to hunder med stort aktivitetsnivå hun må ta seg av, så hun har i grunn nok med det. Foreldrene til samboeren hjelper til med pass dersom det er noe, men liker ikke å spørre om barnepass kun for å få slappet av.. Har snakket med min mor, som støtter meg. Hun har selvsagt sagt hun kan hjelpe meg litt økonomisk, men det er jo ikke det som er den største årsaken til at jeg vurderer permisjon. Har tatt det opp med samboeren idag som han sier jeg bestemmer selv hva jeg vil. Selv om han sier det, føler jeg skyld og på en måte litt skam. Føler meg på en måte litt misslykket dersom jeg tar permisjon, men samtidig får jeg jo støtte fra de jeg har vært åpen om dette med.

Dekker ikke Høgskolen bosted for deg? Jeg studerer også ved en høgskole, og de dekker bosted for meg når jeg er ute i praksis.

De dekker kun for fulltidsstudenter.

Bostøtte kan dekkes med inntill 3000 om du studerer ved uit iallefall. Men dette må du søke om. Vet ikke hvor men du finner sikkert noe på nettet.

Anonymous poster hash: d325c...27e

Som nevnt ovenfor gjelder det kun for fulltidsstudenter. Vi i klassen har prøvd å sendt klage, og det har tidligere kull også forsøkt på. Nytter ikke dessverre. Meget dumt iom vi som faktisk bor i distriktene får dobbel husleie ved praksis og har veldig behov for de pengene.

Anonymous poster hash: 8f00c...c98

[Amarinda]

Du har barn, har du ikke mulighet til å søke særskilt praksisplass nærmere der du bor? Eventuelt høre om du selv kan undersøke om du selv kan finne en praksisplass i nærheten av der du bor i dag? Det hadde vi mulighet til ved ett tilfelle. Ikke gi deg på dette, det er mulige løsninger som gjør at du ikke trenger å ta ut permisjon.

[AnonymBruker]

Du har barn, har du ikke mulighet til å søke særskilt praksisplass nærmere der du bor? Eventuelt høre om du selv kan undersøke om du selv kan finne en praksisplass i nærheten av der du bor i dag? Det hadde vi mulighet til ved ett tilfelle. Ikke gi deg på dette, det er mulige løsninger som gjør at du ikke trenger å ta ut permisjon.

Skal i sykehuspraksis. Nermeste sykehus er to timer unna, så det går ikke an å få endret praksissted. Er relativt løsningsorientert så har undersøkt div muligheter. Har også forhørt meg om det går an å ta den praksisen når neste kull skal ta den, men det gikk ikke uten å endre studieprogresjon..

Anonymous poster hash: 8f00c...c98

[AnonymBruker]

er mannen din behjelpelig i hjemmet? Ettersom det økonomiske og barnepass ikke er det største problemet regner jeg med at du også er alene om det daglige i hjemmet? Når du tok dette opp med mannen din, tilbudte han seg å hjelpe til mer hjemme? Synes du skal tenke mer på deg selv i forhold til barnepass. Å spørre bare fordi du vil slappe av er helt greit, det høres jo ut som du trenger det.

Anonymous poster hash: d325c...27e