Jeg er konstant blakk...

[Gjest Timber]

5000 er overkommelig. Det er ikke å leve fett, men å være litt forsiktig med kronene, bruke budsjett, føre regnskap og slike ting, så skal du ha råd til å være litt sosial også. Kanskje ikke akkurat reise på dyre luksusferier og spise på byens beste restauranter, men det skal være overkommelig å kunne gå ut en gang i blandt. Ekte venner bryr seg forøvrig ikke om tykkelsen på lommeboka. Kino er ikke voldsomt dyrt, billett koster vel 100-150 kr (og så trenger man ikke å kjøpe godis i kioskene der som er overpriset, det er rieligere å poppe popcorn hjemme og ta med drikke).

1000 kr i bensin i måneden er mye når man ikke jobber. Det er svært få steder man MÅ kjøre da, annet enn til foreldre, evt på butikken, legen og på tur med hunden av og til (det må vel være mulig for støttekontakt å hente deg eller komme til deg, i tillegg til å gå tur der du bor?). Kjøre rundt på måfå bare for å få tiden til å gå og ha noe å gjøre er ikke økonomisk. I tillegg så kommer årsavgift på bilen og forsikring, da er jo snittet per mnd på bilen fort over 1500 kr + evt verksted (kjenner du noen som kan skru bli for en rimelig penge, så går prisene ned der også). Se på km stand og hva slags forsikring du har på bilen, så kan det være du kan komme rimeligere ut av det der også.

Mat og drikke. 3000 er også mye når man ikke har overflod. Å kjøpe ferdigmat er ikke alltid det rimeligste i lengden, og heller ikke alltid så næringsrikt. Bytt ut en del av kjøttet eksempel med bønner og linser (kjøpes rimelig tørre i store kvanta på forskjellige innvandrerbutikker). Næringsrikt, mettende og billig. Lag fra bunnen, store porsjoner og frys ned. Skriv handleliste og handle bare 1-2 ganger i uka, regn på hva middager koster. Drikke er noe som trengs veldig lite penger til, evt bare kaffe og te. Kutt ut evt brus og juice om du bruker penger på det, og drikk vann til måltider og som tørstedrikk. I tillegg så har en del butikker halv pris på mat som går straks ut på dato, og prisgaranti hos noen. Benytt deg av det. Kjøp ting som straks går ut på dato, og frys det ned. Pass på at matsvinnet ditt er så lite som mulig. Det blir veldig dyrt med mat dersom man handler for 3000 kr i mnd, og så ender man med å kaste for 500 kr fordi man ikke planlegger godt nok. Jeg regner med at du ikke er allergisk mot restemiddager og dagsgammelt brød (noen bakere og butikker selger også gårsdagens bakevarer veldig rimelig, brød kan fryses og så tines i brødrister). Men ikke bare spis tomme kalorier uten spesielt næringsinnhold (som å leve på nudler og pasta). Følg med på tilbud, bor du nært Sverige, harry handle (nå styrkes jo krona litt også).

Om du har utgifter på røyk, snus og/eller alkohol, så vet du hvor du kan spare penger der.

Se over mobilabonement, internett og forsikringer. Se om det er noen steder du kan spare inn noen kroner. En kroner her og en krone der.

En del gjøremål er også gratis. Biblioteket er gratis eksempel, der kan du låne bøker, lydbøker og mange har DVDer også til utlån. Samt aviser og blader. Let litt rundt i nærområdet ditt og se etter hva du kan gjøre.

Hunden din skal du beholde selvfølgelig. Selv om den koster litt, så er det noe med å ha noen der også. Er det hundeklubb i nærheten av deg som du kan dra til en gang i uka? Å være medlem der er verdt de kronene i året det koster. Man skal ikke bare sitte hjemme og sutte på totten. Men se over utgiftene der også. Fler og fler klubber har også byttekvelder med brukt utstyr, og der kan du evt bytte bort ting du ikke bruker til ting du har bruk for.

Når ting virkelig kniper og du ikke har råd til middag på bordet, så er det en del kommuner som har tilbud for å hente mat, få klær og slike ting. Som eksempel Fattighuset i Oslo. Skjønner at det ikke er veldig fristene garantert, men det er et alternativ når ting kniper på.

Jul og bursdag. Få ut ønskelister på ting du virkelig trenger og evt gavekort eller penger. Planlegg selv julegaver hele året, slik at du kan benytte deg av tilbud, handle på nettet etc.

Penger gjør en ikke lykkelig, men mangel på penger gjør en fort ulykkelig. Men eneste som nytter er å ta tak i det å rydde virkelig opp i det og få stålkontroll på økonomien. Og den eneste som kan gjøre det er du.

[Puny]

Det har da jeg også, og jeg klarer meg fint på 2000 i måneden. Er det livsviktige medisiner får hun de på blå resept og etterhvert på frikort, så det er ingen fare. Nå har jeg ikke bil, men jeg kjøper månedskort hver måned. Man trenger ikke møbler eller klær hver eneste måned vel? De fleste har mer enn nok så de klarer seg. Hun har uansett mer å rutte med en mange andre. Jeg lurer på hva grunnen din er til å påstå at 5000 kr på en måned er lite å leve for? Hva med meg som har 2000? Hvorfor påstår jeg noe annet?

Du må selvsagt ikke kjøpe klær eller møbler hver mnd, men når slike utgifter kommer er de store så man må jo sette av et beløp i mnd om man skal greie det på et så lavt budsjett. 5000 ER lite, selvfølgelig er 2000 mindre, men det har jeg nesten vanskelig for å tro at går. Hvis du kjøper busskort hver mnd så går ca. Halvparten av dine 2000 til det og så sitter du igjen med 1000 som skal dekke mat, hygeneartikkler, klær møbler, det er jo helt villt!

[AnonymBruker]

Ts kan kjøpe seg en gammel billig driftsikker bil og droppe kasko på den. Hvilken bil har ts og type forsikring?

Anonymous poster hash: 0a38c...8d9

[AnonymBruker]

Personlig, så syns jeg det er hårreisende å klage på dårlig når man har så dyre ting som hund og bil. Du evner jo ikke til å se egen situasjon, du vil jo bare klage over situasjonen. Tror du pengene flyr inn vinduet til deg?

Anonymous poster hash: e11f1...860

[Gjest Chloe87]

Jeg hadde jublet jeg hvis jeg satt igjen med så mye etter alt var betalt! Jeg jobber, men sitter ikke igjen med så mye etter at alt er betalt. Har ikke råd til bil så går til jobb. Litt kjipt siden jeg pga angst virkelig slet med å ta lappen, men etter å ha endelig klart det så sitter jeg her nå to år etter å ha tatt den og ikke råd til bil. I likhet med deg har jeg også angst, men heldigvis blitt bedre i behandling og kommet meg ut i jobb.

Trøst deg med at det finnes de av oss som til og med sitter igjen med mindre enn hva du gjør.

[AnonymBruker]

Brød er blitt en utfordring synes jeg, det er rett og slett blitt frekt dyrt. I allefall for meg som er avhengig av å spise ordentlig grovt brød. Prioriter rimelige men gode sorter pålegg. Du som har bil kan ukeshandle der du planlegger hele ukens middag slik at du alltid får brukt alt du kjøper.

Mange gode råd i dette svaret, TS! Ellers kan jeg anbefale å lage egne brød. Da får du mye sunnere, billigere og bedre brød enn de såkalte grove du får kjøpt i butikken til 30 kroner. Sett av tid en gang i uken, det er enkelt og hyggelig. Og du sparer penger på det!

Anonymous poster hash: 657cd...42c

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke TS ønsker hverken gode råd eller hjelp, det virker ikke sånn.... Du har ikke dårlig råd når du har både bil og hund! Beste medisin mot angst er foresten å gå.... Så selg bilen og bruk beina!

Anonymous poster hash: 6407a...f89

[Gjest Vinglepetra]

Det største problemet her er ikke pengene du har, eller ikke har, men angsten din. Det er angsten som setter så mange begrensninger i hverdagen din.

Når det er sagt så må du begynne å tenke på hva du faktisk har og kan få ut av det. Ikke sammenlign deg med venner og bekjente, du må gjøre det beste ut av de 5000 kr du har til overs.

Jeg forstår at du trenger hunden, og den bør du for all del beholde Men bilen kan du fint greie deg uten. Siden du ikke jobber er det svært få steder du MÅ kjøre til. Støttekontakten din kan kjøre til deg, og så kan du gå turer i nærheten av der du bor, ikke kjør til en plass for å gå tur! Til butikken kan du fint gå, ta med hunden.

Foreldrene dine kan kjøre til deg? Istedenfor at du skal kjøre dem?

Når det gjelder matutgifter kan du fint bruke 2000 kr på mat, fremdeles spise deg god og mett.

Dette handler om at du må bli flinkere til å disponere pengene du har, fremfor å tenke at du har for lite.

Jeg har 5000 kr å leve for etter at alle faste utgifter er betalt, jobber 100%. Jeg har nylig kjøpt meg bolig, og betaler ned ekstra på lånet.

Budsjettet mitt er:

Mat 1500 - 2000 kr(her kunne jeg sikkert ha brukt mindre, men jeg prioriterer gode råvarer og lager alt fra bunnen av, jeg spiser akkurat det jeg har lyst på

månedskort: 700 kr

Klær, kafé, kos og fritid: 1000 kr

mobil: 300 kr

Sparing: 1000 kr

Jeg lider absolutt ingen nød rent økonomisk, og kunne sikkert levd slik jeg gjør nå resten av livet.

Endret 16. februar 2015 av Vinglepetra

[AnonymBruker]

Ikke for å være frekk, men 5000 kr etter alt av regninger er betalt er ganske mye.

Da må du vel egentlig bare omprioritere litt og tenke på hva du handler. Mat til en person per måned kan du fint få for 1500 kr og drikke, det er gratis vann i springen. Vet ikke hvor mye det koster å kjøpe mat til en hund, men kan vel ikke være mer enn 500 kr per måned? Og du må da ikke ha nye klær og sko hver eneste måned vel?

Jeg er helt enig med deg, 5000 kr å leve for etter at alle faste utgifter er betalt er ganske greit. Jeg sitter igjen med den samme summen etter at boliglån og husleie, samt diverse utgifter er betalt. Og jeg føler ikke at jeg lider under dette. Tatt i betraktning at jeg jobber 100% er det nesten litt merkelig at en som ikke jobber i det hele tatt synes det er lite.

Anonymous poster hash: 644ff...88a

[AnonymBruker]

I god KG-spareånd skal hun kvitte seg med både bil og bikkje. Leste dere ikke hun har sosial angst? Kvitte seg med bil vil bety enda mer isolering. Samme gjelder mangel på sosial kontakt uten bikkje. Spm her er ikke hvor mye hun kan knipe inn på pengene ved å sitte inne i sofaen hjemme med er ullpledd over seg og stirre i veggen, og tygge på firstprice mat. Spm er at 5000 er veldig lite om hun vil ut å gjøre ekstra sosiale ting der hvor andre mennesker er. Kino, restaurant, konsert, turer etc.

Anonymous poster hash: 0a38c...8d9

Jeg har også 5000 kr å leve av etter at alt av faste utgifter er betalt, og jeg kan forsikre deg om at jeg gjør langt mer enn å sitte med ullpledd i mørket og knaske First Price mat. Jeg har råd til ordentlig god mat, som jeg lager fra bunn. Både kino og shopping tar jeg meg råd til, samt sparing. Det handler om prioriteringer. TS prioriterer bil, dette er en stor unødvendig utgiftspost. Hun kan fint gå, med tanke på at ts har hund er det ideelt, med tanke på mosjon og aktiviteter med hunden. Deter

veldig få gyldige argumenter for at ts absolutt skal beholde bilen, når hun ikke jobber er det veldig få steder ts MÅ kjøre til.

Anonymous poster hash: 644ff...88a

[Rumle]

Jeg synes ærlig talt TS får unødvendig mye pepper i denne tråden. Jeg har ingen problemer med å se at det er gunstig at hun beholder bilen i den situasjonen hun er i. Hunden er det jo en selvfølge at hun skal beholde!

Jeg forstår at dette oppleves tøft for deg, TS. Prøv å fokusere på hvordan du kan disponere de pengene du har best mulig. Det har kommet en del gode praktiske tips i tråden, og om du klarer å få ned matbudsjettet noe vil du i alle fall ha litt ekstra å rutte med - og alle monner drar

Regner med at du ellers har søkt på bostøtte osv?

[Gjest]

Jeg syns også TS får litt mye pepper her. "Jeg klarer meg fiiint på samme beløp" - ja, fortsett å gni det inn at dere er så mye bedre enn TS.

Det er her snakk om en ufør pensjon med angst, som har støttekontakt, og i stor grad føler seg isolert fra samfunnet. Hva JEG greier meg med i måneden er fullstendig irrelevant.

Håper du TS får hjelp for å takle angsten. Som jeg ser det er det den som er kilden til at du har det trangt økonomisk. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg, 5000 kr å leve for etter at alle faste utgifter er betalt er ganske greit. Jeg sitter igjen med den samme summen etter at boliglån og husleie, samt diverse utgifter er betalt. Og jeg føler ikke at jeg lider under dette. Tatt i betraktning at jeg jobber 100% er det nesten litt merkelig at en som ikke jobber i det hele tatt synes det er lite.

Anonymous poster hash: 644ff...88a

De tror vel at alle andre har så mye mer og får slengt penger etter seg...

Anonymous poster hash: e878e...436

[AnonymBruker]

Jeg kan dessverre ikke ta taxi da jeg ikke takler å ringe i telefon, snakke, sette meg inn i en fremmed bil med ett fremmed menneske takler jeg ikke. Jeg er så redd for at de bortfører meg eller voldtar meg eller gjør meg noe vondt da jeg er så paranoid. Tog og buss er det ett stykke unna. Jeg er 30 år og har ingen barn fordi jeg sliter såpass mye at jeg ikke tør det. Vil ikke at ett barn skal lide fordi jeg sliter. Også kunne jeg det heller ikke pga. Av økonomien. Hunden er som ett barn for meg og hun er den eneste jeg har å leve for. Uten henne hadde jeg ikke klart meg. Siden jeg ikke har venner så betyr hunden min så mye for meg. Det er ikke lett å leve kan jeg si...

Men da kan du ikke klage over at du er konstant blakk. Hva med de som ikke har råd til bil eller hund og sliter med nøyaktig det samme som deg?

Anonymous poster hash: c22a6...1a4

[AnonymBruker]

Det største problemet her er ikke pengene du har, eller ikke har, men angsten din. Det er angsten som setter så mange begrensninger i hverdagen din.

Når det er sagt så må du begynne å tenke på hva du faktisk har og kan få ut av det. Ikke sammenlign deg med venner og bekjente, du må gjøre det beste ut av de 5000 kr du har til overs.

Jeg forstår at du trenger hunden, og den bør du for all del beholde Men bilen kan du fint greie deg uten. Siden du ikke jobber er det svært få steder du MÅ kjøre til. Støttekontakten din kan kjøre til deg, og så kan du gå turer i nærheten av der du bor, ikke kjør til en plass for å gå tur! Til butikken kan du fint gå, ta med hunden.

Foreldrene dine kan kjøre til deg? Istedenfor at du skal kjøre dem?

Når det gjelder matutgifter kan du fint bruke 2000 kr på mat, fremdeles spise deg god og mett.

Dette handler om at du må bli flinkere til å disponere pengene du har, fremfor å tenke at du har for lite.

Jeg har 5000 kr å leve for etter at alle faste utgifter er betalt, jobber 100%. Jeg har nylig kjøpt meg bolig, og betaler ned ekstra på lånet.

Budsjettet mitt er:

Mat 1500 - 2000 kr(her kunne jeg sikkert ha brukt mindre, men jeg prioriterer gode råvarer og lager alt fra bunnen av, jeg spiser akkurat det jeg har lyst på

månedskort: 700 kr

Klær, kafé, kos og fritid: 1000 kr

mobil: 300 kr

Sparing: 1000 kr

Jeg lider absolutt ingen nød rent økonomisk, og kunne sikkert levd slik jeg gjør nå resten av livet.

Det gjør jeg også, og jeg bruker 1000-1200 kr per måned. Ikke meningen å være spydig mot deg, men bare for å poengtere at det er mulig. Nå er jeg student da, så etter hvert vil jo denne posten øke i tråd med inntektene mine.

Anonymous poster hash: c22a6...1a4

[Gjest Timber]

Nå er vel de som klarer/har klart seg på samme sum eller mindre de beste til å gi TS råd? Fordi de enten er i samme situasjon, eller har vært der. Og har lært hvordan man skal spare litt på pengene og likevel leve et rimelig ok liv. Tviler på at man blir så veldig mye bedre psykisk av å være konstant blakk, men det er tross alt noe ts kan gjøre med situasjonen. Om hun vil.

Men TS virker ikke som om å ønske å få noen konkrete råd til å få litt mer rom i økonomien sin. Kun sympatierklæringer om hvor vanskelig hun har det. Vel og bra det også, men det er ikke det som kommer til å sørge for at hun får en romsligere økonomi i lengden...

[ERE]

Skjønner godt at du i din situasjon trenger bil og hunden er selvfølgelig bra for deg.

Jeg syns du burde begynne å lage regnskap over de andre utgiftene dine for å se hvor penger forsvinner hen. Da finner du antageligvis noe du kan kutte ned, som ikke er viktig. Det blir fort mye penger av småsummer her og der. Brus, lottokuponger, pynteting e.l.

Du trenger ikke nødvendigvis gå på kino og cafe o.l. som koster penger for å treffe andre mennesker og komme deg litt ut.

Hva med å ta utgangspunkt i hunden din,- dra i hundeparker, på hundetreff e.l. Flere hundeklubber har billig medlemsavgift hvor man kan dra å gjøre morsomme ting med hunden for et par hundrelapper i året. Fellestreninger finns mange steder (bruk facebook), ofte gratis. Det virker som det er mange hundefolk som har forskjellige former for sosial angst og veldig mange som er uføre/ trygdede, så der vil du neppe bli diskriminert for det. Og det kan kanskje være lettere å snakke med folk når du har med hunden og har noe å fokusere på og avledning.

Fysisk trening (her finns det også rimelige tilbud, tenker ikke på treningssentere) kan også hjelpe på angsten din, om du er i stand til det. Kanskje en gruppe som går jogger, tur e.l. i nærheten av deg. Bruk facebook, frivillighetssentralen o.l.

Jeg ville også ha sjekket ut blodsukkeret ditt. Ustabilt blodsukker kan bidra til angstanfall. Matintoleranser og næringsmangler også.

[Grønt blad]

Jeg synes Blondie kom med mange gode råd.

TS, fører du regnskap? Når man har det trangt økonomisk, er første bud å få fullstendig oversikt over utgiftene. Ta vare på absolutt alle kvitteringer og før opp utgiftene på poster som bil, mat og husholdning, hund, medisiner og annet.

Det føles som et ork i starten, me når det først er gjort, har man en god følelse. Når du har oversikt over utgiftene, med finne ut hvor du skal kutte. Her har du ingen valg, noe må kuttes.

Selv om du spiser billig ferdigpizza, så er ikke dette nødvendigvis det beste valget. Ved å lage maten fra bunnen av selv, får du riktig næringssammensetning og bedre metthetsverdi, dvs. at det tar lenger tid før du blir sulten. Maten blir også billigere,og siden du ikke jobber, har du god tid til å lage mat. Supper er billig, gir god næring og smaker godt. Sjekk ut bloggen Trines matblogg. Der finner god oppskrifter som er enkle å følge.

Jeg lager ofte supper, og det som blir til overs heller jeg i plastbeholdere og setter i kjøleskapet. Det holder seg godt i flere dager, så må man bare akseptere å spise det samme 3-5 dager på rad

[Nowayback]

Slemt at noen gir råd om å kvitte seg med hunden.. Når man har sosial angst er nok det å ha en hund en veldig fin trøst

Da er det mange andre ting man bør nedprioritere først..

[Eila]

Denne måneden her sitter jeg igjen med 2505 kroner etter alle regningene er betalt. Jeg blir enda mere deprimert og får enda mere angst og bekymringer for om jeg har råd til mat ol. Jeg er lei av å kun spise ris eller kun spagetti. Tenker på de stakkars sultne menneskene som vises på tv fra afrika der alle sitter med hver sin bolle å spiser ris. Det gjør jeg også ofte men sånn er det å leve i Norge også og ikke bare i afrika. Livet er ikke lett uansett hvor man bor når ikke pengene strekker til. Ønsker jeg hadde vært frisk nok til å jobbe men med flere alvorlige diagnoser både psykisk og fysisk så klarer jeg dessverre ikke det.