Snakker dere til vogna alene ute?

[AnonymBruker]

Når dere går tur med baby alene som ikke kan snakke. Bå de mens h×n er så liten at det er lite respons og når h×n blir eldre og smiler og babler litt. Jeg gjør det nesten hele tiden, der det er naturlig da sånn som om vi skulle vært alene. Babyen min skjønner jo ikke at vi er ute og at mamma plutselig er stille. Tenker jeg da hvis jeg ikke skulle ha snakket,tullet osv som vanlig med lyd og mimikk. Men føler jeg får litt rare blikk. Er det bare jeg som er småparanoid nå? Eller hvordan gjør dere? Og ser dere evt. rart på de som holder på sånn? Altså jeg tar jo ikke helt av med sang og bevegelser da, men lager litt grimaser hvis vi sammen er midt oppi noe og ellers småprater mye. Hun er 7 mnd nå så får jo en del lyder tilbake. Sikkert litt merkelig spm, men har bare tenkt litt på det i det siste

Anonymous poster hash: aeb5d...f33

[Millimani]

Jeg smiler av sånne Ikke bry deg om rare blikk. Veldig koselig at den voksne snakker til sin lille baby når de er ute og triller, selv om det er bare de to.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke egne barn, men jeg synes du skal fortsette å kommunisere med babyen når dere er ute på tur. Kommunikasjon er viktig både for språklæring, og for å bygge og forbedre relasjonen mellom dere. Sterk relasjon er igjen viktig for den mentale helsen til barnet og utvikling av sosiale egenskaper. Noen undersøkelser tyder også på at barn med gode, nære relasjoner med en omsorgsperson det første året gjør det bedre på skolen.

Jeg ville sett rart på deg om du hadde trillet rundt på babyen med nesa ned i mobilen, uten å merke at babyen prøvde å få kontakt.

Anonymous poster hash: c24a3...93a

[metempsychosis]

Altså, jeg snakket ikke til vogna når "vi" var alene ute... Men når jeg var ute på tur med babyen derimot, da plapret jeg i vei :D Om han var i vogna eller i i bæresjalet. Fikk noen blikk og mange smil

[Solsikke84]

Så sant ungen ikke sover, så pludrer vi sammen. Er litt mer lavmælt innendørs på offentlige steder og jeg synger ikke annet enn dersom vi er alene på veien eller i skogen

[AnonymBruker]

Jeg prater også masse med min på 5 mnd når vi er ute med vogna Gjorde det med eldstemann da han var baby også. Jeg skravler jo masse med barna når vi er hjemme, så det ville være rart (og ikke gjennomførbart for meg, tror jeg ) om jeg plutselig skulle "skru av" dette bare fordi vi er ute.

Tror forøvrig du er litt paranoid hvis du tror folk synes du er merkelig som gjør dette. Jeg ser mødre som småprater med babyene sine ute omtrent daglig, og alle mødrene på barselgruppa mi gjør også det.

Anonymous poster hash: 3bfd5...70c

[AnonymBruker]

Jeg har alltid snakket mye med ungen min, helt fra babystadiet av. Fikk kompliment av en barnehageansatt for det også. Det er viktig for barna at de hører at andre snakker i nærheten. Tror også de kan kjenne på en trygghet av å høre mammaen sin snakke til dem selv om de ikke kan snakke ordentlig selv enda.

Anonymous poster hash: f2546...39c

[AnonymBruker]

Hæ? Er det rart?! 😜

Jeg snakker til både hund og baby når jeg er på tur! Har selvfølgelig ikke dype samtaler, men sånn "skal vi hjem og lage middag etterpå?" Og "hvor skal vi gå i dag da" -type ting. Føler det er helt naturlig 😊

Anonymous poster hash: bd701...9e3

[AnonymBruker]

Snakket til baby ja - synes viktig det jeg

Ser også rar ut når folk snakker alene men de snakker faktisk i mobilen også ;op

Anonymous poster hash: 84051...880

[Batteri]

Gi nå beng i hva andre måtte tenke. 😊

Kos deg med pludringen!

[minister-mio]

Jeg snakker ikke til vogna, men til barnet. Å ikke snakke syntes jeg nesten er uakseptabelt

[Missy1]

Min sønn er 4år gammel, men har veldig lite språk og språkforståelse. Jeg snakker med han selvom jeg vet han ikke forstår hva jeg sier og selvom jeg vet at jeg ikke får noe "riktig" respons på det jeg sier til han.

Har alltid snakket masse til han, helt siden han var liten baby. Det er viktig for barnets språkutvikling

Ikke bry deg om hva andre rundt mener og tenker. Det er helt normalt å snakke med babyen

[AnonymBruker]

Snakker ikke til vogna.

Men snakker til barnet, selvfølgelig!! Det er jo ikke annerledes når dere er ute enn når dere er inne sammen? Og det er da naturlig å kommunisere med barnet sitt uansett hvor liten han/hun er!

Anonymous poster hash: 6a04b...c3c

[AnonymBruker]

Helt normalt å snakke til babyen sin! :-)

Tipper at du kun innbiller deg at du får rare blikk, fordi du føler deg usikker på å snakke med baby ute blant folk.

Anonymous poster hash: a3d95...31a

[Gjest Kaffelattn]

Når dere går tur med baby alene som ikke kan snakke. Bå de mens h×n er så liten at det er lite respons og når h×n blir eldre og smiler og babler litt. Jeg gjør det nesten hele tiden, der det er naturlig da sånn som om vi skulle vært alene. Babyen min skjønner jo ikke at vi er ute og at mamma plutselig er stille. Tenker jeg da hvis jeg ikke skulle ha snakket,tullet osv som vanlig med lyd og mimikk. Men føler jeg får litt rare blikk. Er det bare jeg som er småparanoid nå? Eller hvordan gjør dere? Og ser dere evt. rart på de som holder på sånn? Altså jeg tar jo ikke helt av med sang og bevegelser da, men lager litt grimaser hvis vi sammen er midt oppi noe og ellers småprater mye. Hun er 7 mnd nå så får jo en del lyder tilbake. Sikkert litt merkelig spm, men har bare tenkt litt på det i det siste

Anonymous poster hash: aeb5d...f33

Ja, jeg har alltid snakket med babyen i vognen selv om den ikke sier noe. Bryr meg ikke om hva andre måtte tenke om det. Jeg er meg. Endret 13. februar 2015 av Kaffelattn

[Gjest Klaveret]

Ja, selvsagt.

[Jade]

Jeg har alltid snakket mye med barna mine også når de var baby. Det er jo kommunisering selv om de ikke skjønner eksakt betydningen av ordene mine. De ser ansiktsuttrykkene mine, og tonefallet i stemmen min, og etterhvert plukker de jo opp et ord eller to Og så kommuniserer de jo tilbake. Jeg skjønner ikke "ordrett" av hva de plundrer, men vi "bånder" jo, og lærer hverandre og kjenne. Og det er trygt for dem å høre stemmen min. Og skal de lære språket må de jo også høre ordene Om det er fremmende rundt meg, så bryr det meg ikke. Det er jo helt normalt å snakke til en baby. Det er jo DE som er rare om de synes det er merkelig å preike med babyen sin.

[AnonymBruker]

Jeg holder på sånn med bikkjen også, jeg. Det er da helt normalt å snakke til babyen sin. Det er jo slik de lærer språk, ved å høre folk snakke.

Anonymous poster hash: f653d...800

[Teriyaki]

Nei, det gjorde jeg ikke, men nå sov jo babyen min når vi trillet tur. Var det bare snakk om trillig fra parkeringsplassen i byen til min mor for eksempel, så var han jo våken og da snakket jeg med han (fra han var så stor at han satt i sportsdel. Før det lå han jo i bagen og så meg ikke, og hadde det dessuten fint. Han assosierte uansett vogna med søvn, så med mindre han var veldig våken så sovnet han ganske fort.

Men nei, ser selvsagt ikke rart på de som snakker med babyen sin på 7 mnd. Hadde nok stusset litt hvis det var åpenbart at baby lå og sov, men..

[anniewal]

Ja, det gjorde jeg. Jeg spurte til og med handlevogna hva vi skulle kjøpe til middag mens jeg vugget den frem og tilbake;)