Hjertesukk

[AnonymBruker]

Hva skal jeg gjøre? Jeg har mange gode dager. Dager jeg føler at jeg kunne jobbet 100 % og gjerne mere til. Men jeg har denne sykdommen som gjør at den gode dagen, bli til en jævelig dag i løpet av et lite vindpust. Angst, depresjon og fobi.

Jeg har ikke god selvtillit. Jeg vil klare å jobbe slik som dere. Jeg tar utdannelse, selv om jeg ikke vet om jeg vil klare å jobbe med det. Jeg vil tjene gode penger, jeg vil ikke være på NAV.

Hva gjør jeg? Jobber litt, blir sykmeldt, jobber, sykmeldt osv. Eller bare gå til legen og si at jeg er ferdig med å kjempe. Ferdig med å prøve å jobbe. Nå kan jeg følge det rådet jeg fikk for 10 år siden. Nå kan du uføretrygde meg.

Men jeg vil ikke ha så lite (penger) å leve for. Jeg vil ha så mye mer. Men hvor begynner jeg ??

Jeg er 37 år, og jeg går i behandling og tar tabletter. Jeg har slitt med dette i 20 år.

Anonymous poster hash: 8e692...eb8

[AnonymBruker]

Altså, nå høres jeg krass ut, men de sykdommene du ramser opp der er det en kur for. Hvorfor vil du la de vinne over deg? Det er mange med uhelbredelige sykdommer som ville gitt en arm for å ha de mulighetene du har.

Altså det du skal gjøre er å gå HARDT inn for å bli frisk. Altså det er beinhard jobbing og du vil nok før eller siden føle for å gi opp, men push deg igjennom. Jeg LOVER at det blir bedre om du virkelig kjemper (slite med depresjon, sterk angst og panikkangst selv) selv om det er hardt.

Følg behandlingsplanen du får SLAVISK. Ikke tillat legen din å gi deg opp. Gjør noe!

Tro meg, uføretrygd er ingenting å trakte etter. Du blir bare sykere av å "få lov" til å være syk.

Anonymous poster hash: 0504a...198

[AnonymBruker]

Altså, nå høres jeg krass ut, men de sykdommene du ramser opp der er det en kur for. Hvorfor vil du la de vinne over deg? Det er mange med uhelbredelige sykdommer som ville gitt en arm for å ha de mulighetene du har.

Altså det du skal gjøre er å gå HARDT inn for å bli frisk. Altså det er beinhard jobbing og du vil nok før eller siden føle for å gi opp, men push deg igjennom. Jeg LOVER at det blir bedre om du virkelig kjemper (slite med depresjon, sterk angst og panikkangst selv) selv om det er hardt.

Følg behandlingsplanen du får SLAVISK. Ikke tillat legen din å gi deg opp. Gjør noe!

Tro meg, uføretrygd er ingenting å trakte etter. Du blir bare sykere av å "få lov" til å være syk.

Anonymous poster hash: 0504a...198

Nå blir jeg provosert. Jeg vet at det er beinhard jobbing, og jeg vil ikke bli sammenlignet med en som mangler ett ben eller arm. Det er to helt forskjellige tilstander, som ikke kan sammenlignes overhode. Like lite som jeg vil mangle et lem, så finnes det de som mangler et lem som ikke vil være i min situasjon.

Det er ikke en kur for det jeg har, men det finnes måter å lære å leve med det på. Jeg har kjempet og sloss i 20 år, så jeg gir meg ikke så lett. Men jeg har lov til å bli sliten, og jeg har lov til å ville gi opp.

Rådet ditt om å kjempe er fint det, men jeg har virkleig prøvd og jeg prøver fremdeles.

Anonymous poster hash: 8e692...eb8

[AnonymBruker]

Nå må du lese det jeg skriver da.

Jeg sier mange uhelbredelige syke VILLE GITT EN ARM ELLER ETT BEN for å ha de mulighetene du har.

Og greit at du har jobbet, men har du ikke blitt bedre så har du ikke jobbet hardt nok (ja jeg vet det er provoserende) eller så har du ikke hatt bra nok behandling. Selvsagt er det lov å bli sliten og ville gi opp, og ta den tiden du trenger, men deretter så kjemp videre! Be legen om å vurdere nye medisiner siden de du går på tydligvis ikke har god nok effekt og be om henvisning til en annen terapiform. Har ikke det du gjør nå funket på 20 år så vil det ikke funke de neste 20 åra heller. Da er det på tide å prøve noe nytt.

Anonymous poster hash: 0504a...198