AnonymBruker Skrevet 8. februar 2015 #1 Skrevet 8. februar 2015 Jeg er 18 år. Har to kroniske sykdommer (en er medfødt) og har hatt kroniske smerter i 3 år. Smertene har det siste året blitt verre og verre (men legene tror det vil bli bedre om noen mnd pga medisinen jeg går på nå om den virker) og jeg er nå nesten ikke på skolen i det hele tatt. Smertene og alt gjør meg jo sliten, men jeg blir enda mer sliten av at jeg ligger hver natt og bekymrer meg over at jeg kanskje ikke får vurdering i et fag og jeg kan jo alltids ta opp eksamen til høsten som privatist og så utsette høyskole med ett år, men jeg tror foreldrene mine (spesielt pappa) blir utrolig sint og skuffet om jeg ikke klarer å få vurdering i alle fag. De presser meg sånn med at jeg må på skolen (det virker ikke som om at de forstår at jeg er stressa nok med skolen som det er) når jeg er syk så jeg tør ikke fortelle at jeg er syk lengre. Og det gjør det egentlig enda verre. Så jeg er så utrolig sliten over alt jeg må tenke på hele tiden at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Jeg prøver så godt jeg kan da. Anonymous poster hash: 25e88...bf4
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2015 #2 Skrevet 9. februar 2015 Jeg er 18 år. Har to kroniske sykdommer (en er medfødt) og har hatt kroniske smerter i 3 år. Smertene har det siste året blitt verre og verre (men legene tror det vil bli bedre om noen mnd pga medisinen jeg går på nå om den virker) og jeg er nå nesten ikke på skolen i det hele tatt. Smertene og alt gjør meg jo sliten, men jeg blir enda mer sliten av at jeg ligger hver natt og bekymrer meg over at jeg kanskje ikke får vurdering i et fag og jeg kan jo alltids ta opp eksamen til høsten som privatist og så utsette høyskole med ett år, men jeg tror foreldrene mine (spesielt pappa) blir utrolig sint og skuffet om jeg ikke klarer å få vurdering i alle fag. De presser meg sånn med at jeg må på skolen (det virker ikke som om at de forstår at jeg er stressa nok med skolen som det er) når jeg er syk så jeg tør ikke fortelle at jeg er syk lengre. Og det gjør det egentlig enda verre. Så jeg er så utrolig sliten over alt jeg må tenke på hele tiden at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Jeg prøver så godt jeg kan da. Anonymous poster hash: 25e88...bf4 Hei, Vet ikke hva slags sykdommer etc du har. Men har du prøvd å endre kostholdet ditt? Dvs kutte ut bl.a sukker? Det er roten til MYYYE vondt! Les innlegget her inne om det som ble postet idag. Anonymous poster hash: 12a38...3f5
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2015 #3 Skrevet 9. februar 2015 Hei, Vet ikke hva slags sykdommer etc du har. Men har du prøvd å endre kostholdet ditt? Dvs kutte ut bl.a sukker? Det er roten til MYYYE vondt! Les innlegget her inne om det som ble postet idag. Anonymous poster hash: 12a38...3f5 Jeg blir nok ikke frisk av å endre kosthold nei. Så enkle er ikke de fleste kroniske sykdommer. -TS Anonymous poster hash: 25e88...bf4 1
Gjest Vind Skrevet 9. februar 2015 #4 Skrevet 9. februar 2015 Det er ingen som reduserer kronisk sykdom til kun å reguleres av kosthold, men det er sant at et sunt kosthold er ekstra viktig når man er kronisk syk. Jeg tror kanskje jeg ville snakket med psykolog ettersom det kan hjelpe deg å rydde i skuffene. Det kan virke som problemet ditt er flerfoldig, og at det handler like mye om å rydde i relasjoner, rydde i motivasjon, som å håndtere sykdommen. Lykke til.
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2015 #5 Skrevet 9. februar 2015 Kosthold kan være svært avgjørende, her en en av maaaange solskinnshistorier man kan finne når man begynner å se seg rundt: http://www.ta.no/N__smiler_endeleg_kvardagen_til_Hilde-5-50-31142.html Anonymous poster hash: 12a38...3f5
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2015 #6 Skrevet 9. februar 2015 og en til historie til inspirasjon https://matsommedisin.wordpress.com/2013/04/01/584/ Anonymous poster hash: 12a38...3f5
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2015 #7 Skrevet 9. februar 2015 Jada AB2, nok mas om at kostholdet kan gjøre deg frisk fra alt mulig... Kosthold er viktig, men kan ikke totalendre lidelser som er forårsaket av noe helt annet. Anonymous poster hash: fec2f...529
Cerasus Skrevet 9. februar 2015 #8 Skrevet 9. februar 2015 Kjære TS. Ikke gi opp! Forsøk å fortelle familien din hvordan du har det, samtidig som du uttrykker hvor viktig det er for deg å klare fagene. Kanskje familien din kan hjelpe og støtte deg litt ekstra for deg i en periode? Kanskje de har gode ideer eller annet de de kan bidra med også? Prøv også å få en prat med rådgiver/helsesøster eller lignende ved skolen din, kanskje de kan hjelpe ift. gjennomføring og tilrettelegging av skolegangen din?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå