Trist student - ønsker tips

[AnonymBruker]

Jeg har gjort litt forskjellig før jeg sist høst endelig begynte på bachelor i Trondheim (ny by for meg). Jeg er 24 år, men finner ingen på min egen alder. Det er kanskje klisjé å si at - alle- kommer rett fra videregående, men jeg synes faktisk at så og si alle jeg er er blitt kjent med er 5 år yngre enn meg.

Jeg mener ikke å være kravstor og kjip; alle jeg er blitt kjent med er hyggelige mennesker, men jeg merker aldersforskjellen.

Jeg har prøvd meg på noen aktiviteter, men jeg føler at de på min alder allerede er godt etablert, og ikke har behov for å finne nye venner - så jeg finner dem ikke.

Jeg er ganske fortvilet over hverdagen og helgene, og lurer på om noen er, eller har vært, i samme situasjon? Jeg forstår at det tar tid å finne de rette folkene, men jeg begynner å bli deprimert av dette. Det er kanskje for sent å bygge nytt nettverk i midten av tjueårene?

Er det flere i samme situasjon som har opplevd at det snur? Eller har tips?

Anonymous poster hash: b2a90...86a

[AnonymBruker]

Jeg har gjort litt forskjellig før jeg sist høst endelig begynte på bachelor i Trondheim (ny by for meg). Jeg er 24 år, men finner ingen på min egen alder. Det er kanskje klisjé å si at - alle- kommer rett fra videregående, men jeg synes faktisk at så og si alle jeg er er blitt kjent med er 5 år yngre enn meg.

Jeg mener ikke å være kravstor og kjip; alle jeg er blitt kjent med er hyggelige mennesker, men jeg merker aldersforskjellen.

Jeg har prøvd meg på noen aktiviteter, men jeg føler at de på min alder allerede er godt etablert, og ikke har behov for å finne nye venner - så jeg finner dem ikke.

Jeg er ganske fortvilet over hverdagen og helgene, og lurer på om noen er, eller har vært, i samme situasjon? Jeg forstår at det tar tid å finne de rette folkene, men jeg begynner å bli deprimert av dette. Det er kanskje for sent å bygge nytt nettverk i midten av tjueårene?

Er det flere i samme situasjon som har opplevd at det snur? Eller har tips?

Anonymous poster hash: b2a90...86a

Hei! Jeg har vært i samme situasjon som deg. Jeg startet først som student i en liten bygd rett etter videregående, og der fikk jeg meg maaaasse venner! En av mine nærmeste venner der var faktisk 24 år gammel også. Men etter den bacheloren var ferdig, flyttet jeg til Trondheim, og der var det ikke i nærheten det samme sosiale miljøet blant studentene. Da var jeg bare 22 år gammel, også, så jeg tror ikke det gikk på alder. Det virket rett og slett bare som om de fleste studentene allerede hadde venner i byen, og ikke var så interessert i nye. Det endte med at jeg sluttet. Jeg har også en venninne som gikk rett fra videregående og til et studium i Trondheim, hun sa hun hadde aldri vært så ensom som hun var de fire årene hun tilbrakte der. Så det kan hende det handler mer om Trondheim enn om alderen din!

Det virker ofte som om det er litt lettere å bli kjent med folk på en høyskole framfor et universitet, fordi folk tilbringer mer tid sammen på en høyskole. Jeg tror også det er lettere i mindre byer/bygder enn i en storby, for der har gjerne folk venner fra før.

Jeg studerer nå i Oslo som 24-åring, og opplever egentlig at det lureste er å bli kjent med dem man liker fremfor de som er på sin egen alder - jeg har venner som er rundt 20-21 år, og så lenge man liker hverandre, tenker man ikke over aldersforskjellen noe særlig

Anonymous poster hash: d477c...9ca

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme da jeg studerte et annet sted i landet som 24-åring, men i Trondheim burde det ikke være noe problem, for det er en by hvor langt de fleste studentene kommer fra andre steder. Har du prøvd Samfundet? ISFiT? NTNUI? Noen av miljøene kan kanskje være litt "unge" i den forstand at man er mye ute (det var ihvertfall jeg litt ferdig med i den aldren), men spesielt i idrettslaget burde det være masse muligheter. Kojeforening, dans, klatring? Lagsport er jo også en klassiker for å finne nye venner. Studentpolitikken og interesseorganisasjonene på universitetet har også en tendens til å være for litt eldre studenter.

Anonymous poster hash: 171aa...c81

[Ginny]

Jeg har også en venninne som gikk rett fra videregående og til et studium i Trondheim, hun sa hun hadde aldri vært så ensom som hun var de fire årene hun tilbrakte der. Så det kan hende det handler mer om Trondheim enn om alderen din!

Anonymous poster hash: d477c...9ca

Det er vel kanskje å ta litt hardt i, vi er da tross alt ganske mange som har det særdeles trivelig i Trondheim

Det er alltid en god del folk som kommer rett fra vgs, og hvis du (som meg) har gjort litt forskjellig i mellomtiden, så vil det være en aldersforskjell. Men det positive er at jo eldre du blir, desto mindre betydning får denne forskjellen. Finn deg folk du trives med uavhengig av alder. Det er jo uansett ikke all verdens forskjell, du er 24 og de rett fra vgs er 19. Antageligvis er det ganske mange som er noe midt mellom der, samt en del folk som er mye eldre enn deg og.

Jeg sleit litt første året, for faddergruppa mi var ikke det helt store. Jeg har et par gode venner fra den gruppa, ellers var det mange der som jeg ikke passet med i det hele tatt. Og det er helt greit, man trenger ikke være venn med andre. Men jeg fant andre etterhvert, fantastiske folk jeg stortrives med. Det er så mange studenter i byen (og det finnes mennesker som ikke studerer her og, de er trivelige de og ), så sjansen for at du finner noen du kan trives med er ganske stor.

Prøv å bli med på andre aktiviteter da, kollokvier, linjeforening, samfundet, ISFiT, NTNUI, UKA, IAESTE, velferdstinget, det er så uendelig mye du kan gjøre!

[AnonymBruker]

Hehe, ser at innlegget mitt kanskje var litt bastant med tanke på Trondheim (det var jeg som kom med det første innlegget). Det er selvfølgelig ikke slik at alle mistrives sosialt i Trondheim! Det er garantert muligheter for å bli kjent med folk, jeg bodde der tross alt bare i ett år selv Skal prøve å komme med noen konkrete tips i tillegg:

1. Få deg en deltidsjobb. Mange studenter jobber ved siden av, og det er en fin måte å få sosialisert seg litt på, og møte nye folk.

2. Bruk nettverket ditt for alt det er verdt! Har du folk du kjenner fra før i byen? Slektninger på rundt samme alder? Tilbring tid med dem, da møter du gjerne nye folk på din egen alder også

3. Som du allerede har gjort og som andre har påpekt, vær med på aktiviteter. Vær frivillig i studentunion, på studenthus, eller på Dyrebeskyttelsen for eksempel. Hva som helst

Anonymous poster hash: d477c...9ca

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme da jeg studerte et annet sted i landet som 24-åring, men i Trondheim burde det ikke være noe problem, for det er en by hvor langt de fleste studentene kommer fra andre steder. Har du prøvd Samfundet? ISFiT? NTNUI? Noen av miljøene kan kanskje være litt "unge" i den forstand at man er mye ute (det var ihvertfall jeg litt ferdig med i den aldren), men spesielt i idrettslaget burde det være masse muligheter. Kojeforening, dans, klatring? Lagsport er jo også en klassiker for å finne nye venner. Studentpolitikken og interesseorganisasjonene på universitetet har også en tendens til å være for litt eldre studenter.

Anonymous poster hash: 171aa...c81

Jeg har prøvd litt forskjellig, blant annet Samfundet, men jeg har et tungt studie og følte vervet jeg var med i krevde mer enn jeg kunne gi. Jeg har prøvd litt av hvert, men føler ikke at jeg treffer. Jeg har sett litt på velferdstinget - er det noe mer studentpolitikk som er bra? Jeg vil gjerne bli aktiv i noe som ikke har veldig mye arbeid involvert - ikke misforstå, jeg vil gjerne bidra, men jeg har opplevd å måtte trekke meg før og det er ikke så gøy.

Takk for svar alle sammen!

-Ts

Anonymous poster hash: b2a90...86a

[AnonymBruker]

Dette er angsten min..jeg blir 24 i år og har ikke begynt. har ikke karakterene for å komme inn på det jeg vil og det er så hardt å prøve. jeg frkyter at jeg kanskje må gå for en litt annen utdannelse med lavere snitt fordi jeg har ganske mye å ta igjen karaktermessig. selvfølgelig litt redd for å bli værende sammen med de som er 17 nå Det er dette som straffer seg for oss som ikke vet hva vi vil før vi er voksne.. vi får ikke fullt utbytte av å bli studenter heller. fordi vi blir barnslige for alderen..og jeg vet ikke om vi blir ganske uattraktive på jobbsøking pga alderen våres?

Anonymous poster hash: bcb3c...50a

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd litt forskjellig, blant annet Samfundet, men jeg har et tungt studie og følte vervet jeg var med i krevde mer enn jeg kunne gi. Jeg har prøvd litt av hvert, men føler ikke at jeg treffer. Jeg har sett litt på velferdstinget - er det noe mer studentpolitikk som er bra? Jeg vil gjerne bli aktiv i noe som ikke har veldig mye arbeid involvert - ikke misforstå, jeg vil gjerne bidra, men jeg har opplevd å måtte trekke meg før og det er ikke så gøy. Takk for svar alle sammen!-Ts Anonymous poster hash: b2a90...86a

Det er jo dessverre slik at jo mer arbeid vervet innebærer, jo raskere blir man kjent med folk. Og det tar cirka ett semester å bli kjent med folk, var min erfaring. Men på Samfundet kan du prøve et verv som ikke gir funkestatus, da forventes du stort sett bare å jobbe en gang i uka og så være til stede sosialt. Men hva liker du å drive med, da? Det blir jo morsommere og enklere hvis du treffer noe som kan være en hobby også.

Anonymous poster hash: 171aa...c81