Fra en Borderline til en annen

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er 24 år gammel og fikk nettopp diagnosen Borderline/emo.ustabil.

Det er en lettelse å ha en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er, selv om det er kjedelig at nettopp ting er som de er.

Jeg er en mild type, men oppfyller kriteriene. Det som jeg synes er verst for meg er svingningene - hvor de dårlige dagene får meg til å føle at alt er meningsløst, at jeg ikke er gira over noe og tankene om døden. Jeg synes dette er veldig surrealistisk fordi når jeg har en god dag, så føler jeg at alt er fint. Jeg tenker at det ikke kan være mulig å føle det vonde som jeg gjør på de dårlige dagene, men det gjør jeg altså.

Spørsmålet mitt er, til andre som har Borderline - blir følelsen av tomhet og meningsløshet borte?

Er det en behandling som fungerer?

Å ha en forklaring på at det er svingninger, hjelper litt. Jeg er ikke så forvirret som før jeg fikk diagnosen, og jeg tror ikke lenger jeg er gal. Men dette er slitsomt, og jeg føler så lite glede.

Blir det bedre?

Anonymous poster hash: 1c9f3...dce

[AnonymBruker]

Ts igjen:

Jeg glemte å spørre om noen vet om det er kjemiske årsaker til disse dårlige dagene (i hjernen?), eller om det er bevisste og ubevisste tanker som gjør meg fortvilet. Er jeg ekstra sårbar for dem, eller er det noe kjemisk?

Anonymous poster hash: 1c9f3...dce

[Perle123]

Jeg har også den milde typen, med masse humørsvingninger. Akkurat nå er jeg inne i en en veldig dårlig periode. Forskjellen på nå, og tidligere, er at jeg nå har lært meg flere verktøy til å håndtere det bedre. Jeg klarer å ha en dialog med meg selv om at det kun kan bli bedre, når jeg er helt nede.

Har også satt meg godt inn i diagnosen og etter at jeg fikk den , forstår jeg bedre hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Mindfullness øvelser hjelper meg også.

Man kan bli kvitt diagnosen, men hvordan er nok litt forskjellig fra person til person.

slik jeg har lært det, så er ikke medisiner så effektiv mot denne diagnosen. Men her er det nok sikkert forskjeller også.

[Linnipinnii]

Jeg er 23 år og har den samme diagnosen. "Medium" grad, om det går an å si det sånn. Jeg går i en intensiv gruppeterapi nå, i tillegg til vanlig samtaleterapi med terapeut + litt medisiner. Jeg har blitt mye bedre på bare 6 måneder! Jeg har funnet ut at det ALLTID ligger noe bak mine dårlige perioder. Forrige dårlige periode ble forårsaket av flere skuffelser og nederlag som kom etter hverandre. Da ble jeg ekstra sårbar, og da tar jeg til meg kritikk på en dårlig måte. Og BAM - depresjon.

Jeg går på antidepressiva og en lav dose stemningsstabiliserende. Det gjør det litt lettere for meg å få kontroll.

Behandleren min sier at de nyeste forskningene viser til at gruppeterapi er det som fungerer best for oss med den diagnosen.

Jeg kan godt skrive mer med deg, men akkurat nå må jeg avslutte... Utrolig sliten. Beklager..