Er jeg deprimert?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en jente på 16 år som går mitt første år på vgs (studiespesialisering). Jeg er nå på mitt andre halvår i førsteklasse... Men jeg trives ikke I det hele tatt på skolen. Helt siden jeg startet på denne skolen har jeg ikke trivdes. Dette er ikke pågrunn av at jeg ikke liker skolen eller at jeg ikke har mange venner (eller slike grunner), men det går mest på at jeg bare ikke liker meg på skolen, altså jeg trives ikke I det hele tatt. Faktumet at vi har så mye skolearbied og det er så mye press hele tiden, skaper denne "utrivselen" føler jeg. Jeg har aldri vært dårlig på skolen, har alltid ligget på et normalt/godt nivå på bade barneskolen og ungdomsskolen, og jeg har heller aldri slitt med noe form for problemer gjennom årene. Det som er er at jeg bare føler linjen blir for mye for meg, eller at det er noe jeg ikke gidder å fullføre. Det er tre år med kjedelige, lange og stusselige hverdager som jeg må pine meg gjennom, og jeg vet ikke om jeg i stand til det. Det er utrolig vanskelig for meg å stå opp om morgenen fordi jeg ikke vil på skolen, dette har resultert i at jeg også har mange fravær. Det jeg ikke skjønner er... Hvorfor har jeg plutselig blitt sånn? Jeg har aldri vært sånn før. Jeg har alltid vært en pliktoppfyllende jente som gjør det hun blir bedt om. Nå er det nesten som at jeg ikke bryr meg om noe når det gjelder skole... At den eneste grunnen til at jeg fullfører er fordi foreldrene mine ikke skal bli skuffet over meg. Hvor kommer denne umotivasjonen fra? Jeg føler skole bare ødelegger utrolig mye for meg, det er ofte jeg gråter om kveldene fordi jeg ikke vil på skolen. Jeg vet det ikke er så ille engang og at det er mange som har det mye verre enn meg. Jeg bare lurer på, hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg gjøre?... Jeg føler meg nesten deprimert pågrunn av skolen og jeg føler meg så alene inne i meg, til og med når jeg er omringet av mange venner. Jeg føler ikke at jeg er den personen jeg pleide å være, den positive jenta som ikke hadde noe i mot skolen... Jeg føler skolen bare ødelegger livet mitt, jeg er sur mot foreldrene mine hele tiden. Noe jeg får mye kjeft for, men det er ikke meningen. Jeg blir bare så liten fordi jeg er så lei livet, jeg er så lei av å gjøre de samme tingene hver dag. Bare å sitte og høre på en lærer kjefte på deg fordi dusmiler i timen med veninnen din. Jeg vil egentlig bare bort, flytte for meg selv og ikke gå på skolen. Jeg vet ikke hva som skjer med meg. hjelp......

Anonymous poster hash: 6205e...3fa

Anonymous poster hash: 6205e...3fa

[Vill]

Dette med at du føler deg ensom og tom også blant venner er noko eg kjenner igjen frå då eg var deprimert. Satt og tenkte "den historien hadde eg vanligvis ledd av. Dette er jo ting eg liker å gjøre, men eg klarer ikkje kose meg likevel" osv. Det kan godt hende du er deprimert, ja. Men sjølv om det ikkje virker sånn akkurat no, så blir det bedre! Det høres kanskje klisjé ut, men det er sant!

Eg vil anbefale deg å snakke med helsesøster eller fastlegen din. Dei har nok gode råd å komme med. Du bør be legen om henvisning til psykolog. Det er ingen grunn til å vere flau over eller kvi seg for å gå til psykolog. Dei fleste vil slite ein gang i løpet av livet. Og veit du kva? Då eg vart deprimert, fortalte ei god veninne av meg at ho også sliter med det og har gått på antideppressiva. Og ei anna veninne fortalte at ho er bipolar. Det er mange fleire enn du aner. Det er heilt vanlig å trenge litt hjelp av og til

Eg begynte med antideppressiva fordi eg var så langt nede og det var ein del ventetid på psykolog. Men eg skulle av og til ønske eg hadde latt vere å begynne på dei, sjølv om det jo hjalp på depresjonen. Kognitiv terapi har hatt veldig bra effekt. Der snur ein tankemønster.

Er det noko anna linje du kunne tenke deg å gå på i staden for den du går på no? Kanskje du kan snakke med foreldrene dine om å bytte?

Lykke til! Dette ordner seg!