er jeg helt ute?

[AnonymBruker]

Vi er to helt friske foreldre uten ADHD i familien i det hele tatt, og vi fikk en sønn med typisk ADHD. Nettopp fordi tanken om ADHD ikke var noe vi tenkte særlig mye over tok det tid før han fikk diagnosen, men han fungerer i dag veldig bra med moderat medisinering.

Altså, null ADHD-forekomst, og allikevel et barn med diagnosen. Så jeg tenker som dette:

Du vet at det ikke er garanti for å få et friskt barn selvom det ikke er kjente sykdommer i familien?


Anonymous poster hash: 53246...677

Det er ingen garantier når man får barn, det er en sjanse å ta uansett. Ting kan skje både ved unnfangelsen, i graviditeten, under fødselen og ikke minst i livet etterpå. Å beskytte seg mot en av en million tilstander fører i høyden til falsk følelse av kontroll. Er min mening, da.

Jeg tror også du risikerer at kjæresten din blir veldig såret over forslaget ditt. Men hvis det er viktig for deg bør du selvfølgelig ta det opp.

Anonymous poster hash: 9662a...df8

[absinthia]

Det er jo ikke akkurat problematisk om barnet blir som sin far, dersom dette er en mann du vil oppdra barn med,

Min sønn med diagnose var på mange måter den mest lettvinte av sine søsken.

[AnonymBruker]

Skulle vi alle gjort det for en sykdom eller plage vi ikke ønsket barnet i hverdagen, hadde ikke økning i populasjon vært noe problem hvertfall. Både jeg og min mann har arvelige sykdommer som ikke hemmer hverken meg eller han k hverdagen. Vi har planer om å få barn SAMMEN. Ville ikke snakte med han om det en gang...

Anonymous poster hash: 1f3df...c11