noen som har vært borti barnevernet?

[AnonymBruker]

Hvordan var din/deres opplevelse?

Anonymous poster hash: 9d259...840

[AnonymBruker]

Dårlige

Anonymous poster hash: 8f141...a9e

[AnonymBruker]

Både óg. Veldig personavhengig.

Anonymous poster hash: f4eff...e4b

[AnonymBruker]

Jeg tok selv kontakt med bv for noen år siden fordi barnet mitt var ekstremt krevende og ingen i helsevesenet tok bekymringene mine på alvor. Jeg mistenkte at det var noe med barnet, men legen ville ikke henvise.

Kontaktet derfor bv for å få et avlastningstilbud. Var så utslitt at jeg ikke klarte å holde meg oppe.

Bv tok bekymringene mine på alvor og fikk barnet henvist til utredning. Etter litt tid fikk vi også avlastning i en periode før de trakk seg ut (fordi det er en annen instans som skal gi den tjenesten til barn med spesielle behov.).

Alt i alt er jeg kjempe fornøyd med bv. Eneste jeg ikke er fornøyd med er at de brukte for lang tid på å gi oss avlastningstiltaket.

Fikk god hjelp av bv da jeg var tenåring også. De betalte leilighet for meg i et år fordi jeg ikke klarte å bo hjemme.

Er derimot misfornøyd med at de ikke klarte å se at foreldrene våre ikke gav oss det vi trengte i oppveksten. De var inne i bildet flere ganger, men snakket aldri med oss barna

Anonymous poster hash: 2dfcf...613

[Gjest Phoenix]

Både óg. Veldig personavhengig.

Anonymous poster hash: f4eff...e4b

Enig.

[Kassiopeia]

Har ikke noe negativ å si om dem. En bekymringsmelding ble sendt inn på oss for et års tid siden, og vi ble møtt av to veldig hyggelige damer. Ble stilt spørsmål om selve bekymringen som var sendt inn og andre generelle spørsmål, og etter vi hadde svart på alt bestemte de kjapt at det ikke skulle bli noe sak og at vi ble slettet fra registeret deres.

Har også litt personlig erfaring fra min egen mor, som var alenemor til tre barn store deler av oppveksten vår, og som selv oppsøkte bv når lillebroren min var i starten av tenårene for hjelpetiltak da hun slet mye psykisk og broren min hadde mange problemer som gikk ut over skolen. De mente avlastning var rette veien å gå, og hun var veldig positiv til det. Han startet med en helg i måneden og senere trappet de opp til annen hver helg. Etter ungdomsskolen avsluttet de tiltaket men holdt kontakten med bv til han var 18 år. Mamma har bare snakket positivt om bv og både hun og broren min hadde godt av tiltakene deres.

[AnonymBruker]

Personlig har jeg bare positive erfaringer, ble møtt med respekt av en hyggelig dame. Og vi ble utsjekket av saken som ressurs sterke foreldre. Men et par venninner av meg har barnevernet vært et mareritt.

Anonymous poster hash: fdb2c...1d6

[Gjest Solstråla88]

Veldig dårlig erfaring. I vårt tilfelle synes jeg de tok mer hensyn til mor enn barnet..

[AnonymBruker]

vi har kun god erfaring med barnevernet. de har stilt opp og gitt det vi har hatt behov for av hjelp. avlasting, miljøarbeider, foreldreveiledningskurs, økonomisk, samtaler.

vi valgte å gå til de med vår sak og spille med åpne kort ovenfor dem, det gjorde at de kunne gi oss den hjelpen vi trengte.

Anonymous poster hash: 04a42...cf9

[AnonymBruker]

Dette har vel ikke noe med tråden å gjøre, men jeg spør likevel :-) jeg har veldig lyst til å utdanne meg til noe innen barnevern, og lurer derfor på hva dere eventuelt er misfornøyd med når det gjelder saksbehandler, og hva du er fornøyd med?

Anonymous poster hash: 18dfc...940

[AnonymBruker]

Har ikke noe negativ å si om dem. En bekymringsmelding ble sendt inn på oss for et års tid siden, og vi ble møtt av to veldig hyggelige damer. Ble stilt spørsmål om selve bekymringen som var sendt inn og andre generelle spørsmål, og etter vi hadde svart på alt bestemte de kjapt at det ikke skulle bli noe sak og at vi ble slettet fra registeret deres.

Har også litt personlig erfaring fra min egen mor, som var alenemor til tre barn store deler av oppveksten vår, og som selv oppsøkte bv når lillebroren min var i starten av tenårene for hjelpetiltak da hun slet mye psykisk og broren min hadde mange problemer som gikk ut over skolen. De mente avlastning var rette veien å gå, og hun var veldig positiv til det. Han startet med en helg i måneden og senere trappet de opp til annen hver helg. Etter ungdomsskolen avsluttet de tiltaket men holdt kontakten med bv til han var 18 år. Mamma har bare snakket positivt om bv og både hun og broren min hadde godt av tiltakene deres.

Dere har nok en saksmappe der, men dog veldig kort.... Ingen mulighet til å slette dere, men dere har ingen aktiv sak, så da er det greit.

Anonymous poster hash: d2fae...e82

[AnonymBruker]

Dere har nok en saksmappe der, men dog veldig kort.... Ingen mulighet til å slette dere, men dere har ingen aktiv sak, så da er det greit.

Anonymous poster hash: d2fae...e82

Bv forkaster bekymringsmeldinger som det ikke er hold i. Folk sender inn sinnsyke hevnmeldinger anonymt hver dag til BV - sier seg selv at de ikke kan spare på faenskapet.

Anonymous poster hash: 23e5f...a75

[AnonymBruker]

Skolen sendte bekymringsmelding ift saker selv barnevernet sa var "vanlig tenåringsproblematikk. Saken ute av verden,og et positivt møte med instansen. Det som er synd er at jeg nå er uskikket som fosterforelder. Det syns jeg er veldig trist.

Anonymous poster hash: 9e893...6a5

[AnonymBruker]

Skolen sendte bekymringsmelding ift saker selv barnevernet sa var "vanlig tenåringsproblematikk. Saken ute av verden,og et positivt møte med instansen. Det som er synd er at jeg nå er uskikket som fosterforelder. Det syns jeg er veldig trist.Anonymous poster hash: 9e893...6a5

på grunn av en bekymringsmelding?

Anonymous poster hash: a1955...7af

[AnonymBruker]

Er det virkelig så mange som har vært innom bv? Og de av dere som har blitt kontaktet av bv, vet dere hvem som meldte dere til de?

Anonymous poster hash: 9003f...6f0

[AnonymBruker]

Stort sett positivt. Sendte selv inn bekymringsmelding for å få et søsken flyttet fra vår felles forelder. Ikke alle avgjørelsene deres jeg var enig i, men i det store og det hele gjorde de en bra jobb og søsknet mitt ble flyttet til sin andre forelder som var det h*n selv ønsket. De tok oss (meg og mitt søsken) godt imot fra begynnelsen av, lyttet seriøst, tok imot det jeg hadde av mine egne papirer fra psykiatrien, og brukte passelig tid på å avgjøre hva de skulle gjøre.

Anonymous poster hash: 1f1b4...82c