Si opp?

[AnonymBruker]

Jeg er litt i tvil om hva jeg vil videre i livet...

Jobber som sykepleier, på en poliklinikk, hvor de aller fleste har videreutdanning innen kardiologi, eller andre relaterte videreutdanninger.

De kjører på med massive kurs (med rytmer, rytmeforstyrrelser, hjertesykdommer etc..) på hele divisjonen.

Jeg har kun arbeidsevne på 50% (skulle så gjerne jobbet mer, men klarer ikke pga uførhet).

Har jobbet der i fem år.. Og har ikke fått et eneste kurs...

På en julebordet vi hadde for noen mnd siden snakket jeg en del med direktøren vår. Hvor hun rett ut sa at de ikke satser på meg pga lav arbeidsevne. Hun fortsatte med at det var syns jeg kunne jobbe så lite, for de så jeg var en så dyktig sykepleier etc..

Jeg har liksom hele tiden tenkt at min tid for kursing kommer, men nå vet jeg jo at det ikke skjer. Og kjenner jeg har mistet arbeidslysten der.

Hva hadde du gjort i en slik situasjon?

Jeg lurer litt på å si opp jobben, og begynne som ekstravakt på barneavdelingen, hvor jeg har jobbet før og trivdes godt, og begynne på helsesøsterutdanning om et år. ( Har fast stilling, så det er egentlig galskap!).

MEN jeg har 50% uføretrygd, og er egentlig ikke avhengig av den lønnen...

Hjelp! What to do?

Anonymous poster hash: 8c1c6...eca

[Gjest Magdalene]

Om du ikke er avhengig av den faste inntekten, så hadde jeg hoppet i det.

Ingen god følelse å føle seg nedprioritert.

[AnonymBruker]

Har du snakket med noen om det da?

Ellers mener jeg at hvis du har lyst til å bli helsesøster, og ikke er avhengig av stabil inntekt, bør du gjøre det.

Anonymous poster hash: 818db...42d

[AnonymBruker]

Du er i en ideell situasjon til å gjøre noe annet. De fleste må tenke seg om før de bytter jobb, men når man ikke er avhengig av inntekten så er det bare å la den gå.

Direktøren din er en idiot, å si at man ikke satser på folk er den beste måten å lage et arbeidsmiljø der folk slutter. Særlig er det idiotisk å si det til deg, når hun vet at du er uføretrygdet og ikke er avhengig av inntekten når hun samtidig syntes du gjør en god jobb.

Risikomessig er det vel ikke så skummelt heller, andre deltidsstillinger er det flust av i helsevesenet.

Anonymous poster hash: 1606f...2fa

[AnonymBruker]

Har ikke sagt det til andre enn mannen.

Syns det er kjipt og skikkelig flaut å ikke være verdt å satse på. Skikkelig dårlig følelse i magen.

Det var jo ikke slik jeg så det for meg at det skulle bli..

Har egentlig vært ganske så fornøyd med jobben, men har gått og smådrømt litt om andre ting. Men etter den samtalen kjenner jeg at arbeidslysten er skikkelig elendig, og syns jobben er pyton.

Hjelper ikke å høre st de syns jeg er en super ressurs i avdelingen, og en veldig dyktig sykepleier, når de ikle mener det er nok til å satse på meg. Hadde jeg enda valgt selv å jobbe så lite, så kunne det sikkert vært bra med et spark i baken om å øke stillingsprosent, men når jeg er for syk til å jobbe mer, så føler jeg det som et spark i tryne.. Vondt!

Anonymous poster hash: 8c1c6...eca

[Gjest Brienne of Tarth]

Ta det opp med lederen din (ikke på julebordet!) og se hva h*n sier. Enten får du flere kurs, eller så får du bekreftelsen du trenger på å gå videre.

[Gjest Magdalene]

Har du pratet med din nærmeste leder da? Om kurs?

Om du forteller at du vil slutte, så kanskje pipen får en annen lyd?