jeg er så sliten...

[AnonymBruker]

jeg har jobbet så hardt,. jobbet for å betale gjelden, for å kunne få et bedre liv. men nå er jeg bare så sliten at jeg mest har lyst til å si opp jobben å dra hjem til moren min. det skjer ikke da jeg vil angre på å si opp en 100% stilling selv om det er en møkkajobb i en matbutikk hvor jeg ikke trives og sjefen er et naut.

kan jeg sykemelde meg? jeg sliter både psykisk og fysisk da ryggen min ikke kan være i kassen for lenge, da klikker den. og jeg kan ikke stå for lenge på beina, da får jeg overbalastning og smerter som gjør at jeg heller skulle amputert begge beina og begynt med proteser. fysioterapi fungerer ikke, sko med tilpassede såler fra ortoped hjelper ikke, de gjør bare at jeg får en rettere fotstilling. har slitt med plattfot og skjev fotstilling hele livet og alt er prøvd ut. jeg er så lei, og sliten.

jeg aner ikke hva jeg skal gjøre snart. hvor skal jeg dra. jeg har kun et sted jeg kan kalle hjemme, men der er det hverken leilighet eller jobb å få. ikke har jeg utdannelse, å skal jeg ta en utdannelse nå kommer jeg til å gå personlig konkurs fordi jeg ikke makter å jobbe fulltid og studere samtidig.

går jeg ned i stilling vil sjefen ta fra meg tittelen og ansvarstilleget mitt.

herregud hva skal jeg gjøre....

jeg vil stikke av. si opp jobben, ta mine opparbeidede 30.000 i feriepenger og depositumet på 10.000 og starte på nytt. men hvordan gjør man det da. jeg kan ikke bare stikke uten en jobb.

jeg kunne klart å få en lang sykemelding fra legen, men hvordan ser det ut for fremtidige arbeidsgivere...

dette er mer et høyt hjertessukk. jeg ber ikke om masse råd, for det er vanskelig å si hva man skal gjøre. men om noen skulle være i samme situasjon, eller har vært der så takker jeg dere om dere vil gi meg svar på hva dere selv gjorde, eller ville gjort.

Anonymous poster hash: 258e8...a5d

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en jobb uten mening. Og sagt opp.

Akkurat nå er jeg arbeidsledig og går på skole, med støtte fra lånekassen og et par ringevikarstillinger. Ingen av jobbene jeg har er drømmejobben, men det var ikke den jobben jeg sa opp heller. Utdanningen jeg tar derimot... Det er verdt det. Det må det være! Jeg har fortsatt et par år igjen, og jeg har så dårlig råd at jeg er ufrivillig på slanker`n. Ikke at jeg har vondt av det, men det er kjedelig å ikke kunne kjøpe alt jeg vil ha av snop og andre unødvendigheter.

Greit nok at jeg akkurat nå ikke har råd til å ta bussen noe sted, ha bil eller spise fancy middag. Jeg klarer meg fint med matpakka mi, en planlagt middagsuke og fantastiske venner og familie som stiller opp med bil når det er noe spesielt som gjør at jeg trenger skyss.

Dette er et valg jeg har tatt fordi jeg vil så mye mer med livet enn å ha en kjip jobb for alltid.

Tar heller noen år under fattigdomsgrensa enn de 35 årene fram til pensjonsalder i en jobb jeg ikke trives i :D

For meg var det snakk om å veie for og i mot. Finne ut hva som var viktigst for meg nå.
Det kokte kort og greit ned til "vil jeg ha god råd og dårlig humør, eller vil jeg ha dårlig råd og bedre humør på veien mot både god råd og godt humør".

Anonymous poster hash: 92615...cdd

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en jobb uten mening. Og sagt opp.

Akkurat nå er jeg arbeidsledig og går på skole, med støtte fra lånekassen og et par ringevikarstillinger. Ingen av jobbene jeg har er drømmejobben, men det var ikke den jobben jeg sa opp heller. Utdanningen jeg tar derimot... Det er verdt det. Det må det være! Jeg har fortsatt et par år igjen, og jeg har så dårlig råd at jeg er ufrivillig på slanker`n. Ikke at jeg har vondt av det, men det er kjedelig å ikke kunne kjøpe alt jeg vil ha av snop og andre unødvendigheter.

Greit nok at jeg akkurat nå ikke har råd til å ta bussen noe sted, ha bil eller spise fancy middag. Jeg klarer meg fint med matpakka mi, en planlagt middagsuke og fantastiske venner og familie som stiller opp med bil når det er noe spesielt som gjør at jeg trenger skyss.

Dette er et valg jeg har tatt fordi jeg vil så mye mer med livet enn å ha en kjip jobb for alltid.

Tar heller noen år under fattigdomsgrensa enn de 35 årene fram til pensjonsalder i en jobb jeg ikke trives i :D

For meg var det snakk om å veie for og i mot. Finne ut hva som var viktigst for meg nå.

Det kokte kort og greit ned til "vil jeg ha god råd og dårlig humør, eller vil jeg ha dårlig råd og bedre humør på veien mot både god råd og godt humør".

Anonymous poster hash: 92615...cdd

hei, så "godt" å vite at jeg ikke er alene om dette. jeg mangler å ta studiekompetansen, å jeg har lenge tenkt på at den kan jeg ta hjemme, bare jeg kommer meg hjem igjen. jeg har ikke så grusomt med gjeld igjen, å hvis jeg kanskje klarer å få refinansiert gjelden min hos DNB så jeg får samlet alt så kan jeg betale mindre på gjeld pr mnd, og ha mer til meg selv. flytter jeg hjem kan jeg kanskje klare å få tak i den gamle jobben min, det er 15 timer i uken, men det gir jo en liten slant med penger om jeg får stipent i tilleg.

jeg føler at jeg ikke kommer noe lenger her. jeg har vært her i snart 1 år og kjenner at jeg har lyst til å brenne ned hele stedet bare så jeg kan glemme det. men det er jo bare et tegn på at jeg vil bort. ikke har jeg venner her (utenom noen kolleger). jeg har så lyst til å dra hjem at jeg bare vil hyle! jeg har vært røykfri i en mnd å nå har jeg så lyst på en røyk at jeg holder på å bli gal, røyken gjør at jeg holder pusten rolig, å det kunne jeg virkelig trengt av og til kjenner jeg. men dumt å sløse penger på det nå.

svaret ditt fikk meg til å tenke over hva som er viktig for meg. å det er faktisk ikke dette livet som er viktig. jeg var mye lykkeligere når jeg hadde dårlig råd og nedtynget av gjeld. jeg gledet meg over det lille i hverdagen, å nå har jeg så klart penger, men det å være sliten 24/7 på grunn av for mye umotiverende jobb er jammen det værste.

Anonymous poster hash: 258e8...a5d

[AnonymBruker]

Du kan sikkert bli sykmeldt, vet om en drøss av folk som er sykmeldte fordi de er utbrente (men av en eller annen grunn orker de utrolig mye annet;) ) og på min arbeidsplass er det 2 som har vært sykmeldte i snart 1 år fordi de var slitne.

Anonymous poster hash: 8f3aa...fd4

[AnonymBruker]

Du kan sikkert bli sykmeldt, vet om en drøss av folk som er sykmeldte fordi de er utbrente (men av en eller annen grunn orker de utrolig mye annet;) ) og på min arbeidsplass er det 2 som har vært sykmeldte i snart 1 år fordi de var slitne.

Anonymous poster hash: 8f3aa...fd4

jeg har ikke ork til å treffe ei venninne for å ta en kaffe en gang. jeg har egentlig bare lyst til å grave meg ned å bli der. tanken på å jobbe mye lenger der jeg er gjør meg fysisk uvell. jeg får ikke sove å sitter konstant å tenker på alt egentlig. så det er ikke fordi jeg er sliten som etter trening feks.

Anonymous poster hash: 258e8...a5d

[AnonymBruker]

40 000,- er bare småpenger og ikke noe man kan reise langt vekk og starte på nytt for.

Face it!

Anonymous poster hash: 85e73...93d

[AnonymBruker]

40 000,- er bare småpenger og ikke noe man kan reise langt vekk og starte på nytt for.

Face it!

Anonymous poster hash: 85e73...93d

tror du ikke jeg har innsett det? hadde det vært så enkelt ville jeg jo flyttet for lenge siden.

Anonymous poster hash: 258e8...a5d