Arv. Juridisk korrekt, eller følge siste vilje?

[AnonymBruker]

Arv er kompliserte saker, og vi ser at selv der det juridiske skal være på plass, blir det konflikter.

De fleste konfliktene kommer selvsagt av at det er så mange følelser involvert når det kommer til dødsfall og fordeling av arv.

Men så kommer vi til de tilfellene der alt det juridiske ikke er på plass.

Jeg vil komme med en hypotetisk problemstilling.

Det er ikke skrevet testamente, pliktarven er fordelt, og den avdøde har like før sin død laget et notat om at det som ikke faller inn under pliktdelen skal fordeles på en spesifikk måte.

Dette notatet er helt klart ikke rettsgyldig, men det er helt klart at dette er avdødes siste vilje.

Ville du tatt hensyn til at dette var den avdødes siste vilje, eller ville du fulgt de juridiske retningslinjene?

Selv ville jeg tatt hensyn til at dette var avdødes siste vilje, og følt meg moralsk forpliktet til å ta hensyn til dette, mens andre jeg har diskutert med mener at dette er feil.

De mener at "avdødes siste ønske" og moralske forpliktelser ikke har en plass når det kommer til fordeling av arv. Det er kun rettslig bindende dokumenter som skal tas hensyn til, og der dette ikke foreligger skal arveloven følges.

Hva mener dere?

Ville dere tatt hensyn til avdødes siste ønske, eller ville dere krevd at loven følges til punkt og prikke, selv om det foreligger et juridisk ugyldig dokument som klart forteller om avdødes siste ønske?

Jeg understreker at dette er en hypotetisk problemstilling.

Saken ble diskutert i en gjeng etter at det kom fram at det var en arvekonflikt mellom Robin Williams etterlatte, og så utviklet diskusjonen seg (som den ofte gjør)

Anonymous poster hash: 27d15...a86

[Illuminatum]

Nå ble jeg litt usikker på hva du mener.

Dersom avdøde hadde barn arver de alt. Dog slik at om vedkommende hadde ektefelle arver vedkommende 25% og dette kravet går foran barns arv. Dersom det ikke er barn arver ektefellen halvparten.

Dog kan barns arv begrenses til 1 million men da kreves det testamente, noe som ikke foreligger her.

Da er det ikke noe igjen til andre.

[Sarah Dee]

Som jusstudent ville jeg i hovedsak tatt hensyn til det juridiske. Å sette opp et juridisk bindende testamente er ikke så vanskelig at det er noen grunn til å ikke gjøre det.

Tenker også at muligheten for å testamentere er til for at beslutningen skal være gjennomtenkt og at det også skal være andre som også vet om dette. Nødtestamente er en mulighet i nødstilfeller (hvor det for eksempel ikke er mulig å få tak i testamentsvitner), men om dette notatet ikke var skrevet under spesielle omstendigheter, vil det ikke kunne regnes som det heller. Så alt i alt, hadde jeg nok hatt høy terskel for å følge et slikt notat.

[Petra75]

Jeg kan lite om jus, men jeg mener at man MÅ følge det juridiske. Hvordan skal man vite om det som står på lappen faktisk er den avdødes siste ønske, og ikke noe h*n ble tvunget til å skrive? Eller om den avdøde var ved sine fulle fem eller ikke da dette ble skrevet?

[HvittHus]

Ja det hadde jeg fulgt. Min mor og min svigermor har satt lapper under visse gjenstander med navn på den som skal skal være mottaker. I tillegg har min mor uttrykt klart ønske om at barn 1 skal ha feks bøkene, barn 2 skal ha bildene etc.

Disse ønskene vil jeg jo selvfølgelig følge opp når den tid måtte komme, selv om de ikke er skrevet i et korrekt testamente.

[Testosteron]

Jeg kan lite om jus, men jeg mener at man MÅ følge det juridiske. Hvordan skal man vite om det som står på lappen faktisk er den avdødes siste ønske, og ikke noe h*n ble tvunget til å skrive? Eller om den avdøde var ved sine fulle fem eller ikke da dette ble skrevet?

La oss si at den døde var sterkt engasjert i f.eks. Røde kors og støttet organisasjonen med pengegaver. Han snakket ofte om Røde kors og fortalte at han ønsket at Røde kors skulle arve ham. Da vet man jo at han ønsket at Røde kors skulle arve ham selv om testamentet ikke er formelt gyldig. Jeg hadde respektert et ugyldig testament i et slikt tilfelle.

[Gjest hells bells]

Har vært i den situasjonen. Da min bror døde så var det skrevet testamente som ikke var gyldig. Men familien valgte å følge hans siste ønsker, noe annet ville vært helt feil for oss.

[AnonymBruker]

Nå ble jeg litt usikker på hva du mener.

Dersom avdøde hadde barn arver de alt. Dog slik at om vedkommende hadde ektefelle arver vedkommende 25% og dette kravet går foran barns arv. Dersom det ikke er barn arver ektefellen halvparten.

Dog kan barns arv begrenses til 1 million men da kreves det testamente, noe som ikke foreligger her.

Da er det ikke noe igjen til andre.

Dette stemmer ikke helt. pliktdelsarven er 2/3, men aldri større enn 1 mill. til hver arving/arvelinje.

Den frie tredjedel, eller alt over 1 mill, pr arvelinje, kan testamenteres bort.

Si at avdøde hadde verdier for 900 000, og tre barn.

Da utgjør pliktdelen 600 000 kr, 200 000 pr barn, og resterende kan fordeles etter avdødes ønske.

Eller hvis avdøde var veldig velstående, og hadde 9 mill i banken, og 3 barn.

Da utgjør pliktdelen 3 mill (1 mill pr barn) og resterende 6 mill kan testamenteres bort.

---------------------------------------------

Ellers takker jeg for synspunktene.

De er delt, og jeg skjønner argumentene for å følge det juridiske, men samtidig mener jeg fremdeles at avdødes siste ønske bør respekteres så langt det er mulig.

Anonymous poster hash: 27d15...a86

[Illuminatum]

Dette stemmer ikke helt. pliktdelsarven er 2/3, men aldri større enn 1 mill. til hver arving/arvelinje.

Den frie tredjedel, eller alt over 1 mill, pr arvelinje, kan testamenteres bort.

Si at avdøde hadde verdier for 900 000, og tre barn.

Da utgjør pliktdelen 600 000 kr, 200 000 pr barn, og resterende kan fordeles etter avdødes ønske.

Eller hvis avdøde var veldig velstående, og hadde 9 mill i banken, og 3 barn.

Da utgjør pliktdelen 3 mill (1 mill pr barn) og resterende 6 mill kan testamenteres bort.

---------------------------------------------

Ellers takker jeg for synspunktene.

De er delt, og jeg skjønner argumentene for å følge det juridiske, men samtidig mener jeg fremdeles at avdødes siste ønske bør respekteres så langt det er mulig.

Anonymous poster hash: 27d15...a86

Jeg skjønner ikke helt hva du mener er galt. Så lenge det ikke foreligger testamente så arver vel livsarvinger alt dersom det ikke er ektefelle inne i bildet?

[Gjest Kritt]

Som hovedregel mener jeg formkravene til testament skal være oppfylt. Man kan aldri vite sikkert om en håndskrevet lapp virkelig var arvelaters siste vilje.

For øvrig skille jeg litt mellom økonomiske verdier og ting av sentimental verdi. Når det gjelder sistnevnte synes jeg man skal lempe på formkravene og la arvelaters vilje i form av notater eller lapper kunne være avgjørende for hvem som får de ulike gjenstandene.

[Petra75]

La oss si at den døde var sterkt engasjert i f.eks. Røde kors og støttet organisasjonen med pengegaver. Han snakket ofte om Røde kors og fortalte at han ønsket at Røde kors skulle arve ham. Da vet man jo at han ønsket at Røde kors skulle arve ham selv om testamentet ikke er formelt gyldig. Jeg hadde respektert et ugyldig testament i et slikt tilfelle.

Mnjo - det hadde sikkert jeg også. Men så har man en arving litt ute i slekta som ikke har hørt noe om dette og stiller spørsmål ved det.

Hva gjør man da, hvis ting ikke er juridisk korrekt?

[Petra75]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener er galt. Så lenge det ikke foreligger testamente så arver vel livsarvinger alt dersom det ikke er ektefelle inne i bildet?

Det er jo det som er hele problemstillingen. Hva hvis det ikke foreligger et formelt testamente, men den avdøde hadde særskilte ønsker likevel som var notert ned, men ikke tinglyst.

[Pinkee]

Hvis jeg var helt sikker på at avdøde virkelig ønsket det som sto på lappen, hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde den blitt fulgt. Synes det er viktigere at avdøde får bestemme over sine eiendeler, enn at arvingene skal gjøre seg "feite" på dem.

Men, hvis det som sto på lappen var noe som kom helt ut av det blå, feks støtte til "sultne barn i Afrika", når avdøde hele livet hadde vært i mot å hjelpe dem, da kanskje jeg hadde sett vekk fra det. Men, hvis mitt kjennskap til personen viste at det sikkert var en siste vilje, så null tvil.

[AnonymBruker]

Som hovedregel mener jeg formkravene til testament skal være oppfylt. Man kan aldri vite sikkert om en håndskrevet lapp virkelig var arvelaters siste vilje.

For øvrig skille jeg litt mellom økonomiske verdier og ting av sentimental verdi. Når det gjelder sistnevnte synes jeg man skal lempe på formkravene og la arvelaters vilje i form av notater eller lapper kunne være avgjørende for hvem som får de ulike gjenstandene.

En av forutsetningene jeg skrev i første innlegg var at det var helt klart at notatet var avdødes siste vilje.

Det kan være fordi avdøde har fortalt noen om notatet, at det er datert, eller at det er overveiende sannsynlig at dette var noe avdøde ønsket (se eksempelet om røde kors)

Ellers kan jeg være enig i at det går et skille mellom økonomisk verdi og sentimental verdi.

Anonymous poster hash: 27d15...a86

[LedigNavn]

Dersom det var helt klart at det var snakk om avdødes siste vilje (dvs. karakteristisk for arvelater) og ikke bare et notat skrevet i øyeblikkets tilstand, hadde jeg fulgt det dersom mine medarvinger var enige. Dersom én eller flere av arvingene var uenige, måtte vi selvsagt fulgt reglene i arveloven.

Den gang skatteetaten "kontrollerte" arveoppgjør for å beregne arveavgift, skulle et eventuelt testament følge arvemeldingen. Dersom testamentet ikke oppfylte formkravene til testament, men arvingene hadde fordelt arven i henhold til "testamentet", kunne Skatteetaten velge å ta hensyn til dette ved beregning av arveavgift selv om formkravene til testament ikke var oppfylt.

[Gjest Gjest_Idja]

Hvis jeg var sikker på at det var vedkommendes siste vilje, så hadde jeg fulgt det,med mindre det strider i mot noen av mine grunnleggende verdier.

[Petra75]

Hvis jeg var sikker på at det var vedkommendes siste vilje, så hadde jeg fulgt det,med mindre det strider i mot noen av mine grunnleggende verdier.

Og derfor bør man følge de juridiske reglene.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener er galt. Så lenge det ikke foreligger testamente så arver vel livsarvinger alt dersom det ikke er ektefelle inne i bildet?

Som Petra sier er det dette som er problemstillingen.

Det foreligger et testamente som ikke er rettsgyldig, men det er helt klart at avdøde ønsker at den frie tredjedel skal gå til noen andre enn livsarvinger, er dette noe som du ville tatt hensyn til?

Og derfor bør man følge de juridiske reglene.

Dette må du nesten utdype litt, for dette skjønte jeg ikke helt.

Anonymous poster hash: 27d15...a86

[Petra75]

Som Petra sier er det dette som er problemstillingen.

Det foreligger et testamente som ikke er rettsgyldig, men det er helt klart at avdøde ønsker at den frie tredjedel skal gå til noen andre enn livsarvinger, er dette noe som du ville tatt hensyn til?

Dette må du nesten utdype litt, for dette skjønte jeg ikke helt.

Anonymous poster hash: 27d15...a86

At man hadde fulgt den avdødes siste ønske - hvis det ikke strider med egne verdier blir for meg helt feil. Hvis arvingen har nynazistiske holdninger, og den avdødes siste ønske er å gi arven til den jødiske venneforeningen - skal da arvingen si nei, fordi det strider mot hans verdier?

[AnonymBruker]

At man hadde fulgt den avdødes siste ønske - hvis det ikke strider med egne verdier blir for meg helt feil. Hvis arvingen har nynazistiske holdninger, og den avdødes siste ønske er å gi arven til den jødiske venneforeningen - skal da arvingen si nei, fordi det strider mot hans verdier?

Ok, da skjønte jeg svaret ditt.

Enten så godtar man at det var avdødes siste ønske, til tross for at det går på tvers av egne verdier, eller så gjør man det ikke i det hele tatt.

Dette kan jeg si meg enig i.

Anonymous poster hash: 27d15...a86