redd for arv

[AnonymBruker]

Hei! Jeg og kjæresten har veldig lyst på barn. Problemet er at han har diagnosen ADD, ikke tolk dette feil, jeg hadde blitt kjempe gla for barnet mitt selv om det hadde fått denne diagnosen. Jeg har hørt at dette er arvelig og jeg blir da veldig redd med tanke på skolegang og slike ting. Er det noen som vet hvor stor sjansen er for arv? Kan barnet få ADHD selv om far har ADD? Ville dere tatt sjansen?

Anonymous poster hash: 40f60...105

[AnonymBruker]

Jeg tok sjansen. Treåringen skal utredes hos bup nå.

Den største utfordringen er ikke barnets utfordringer, men at mannen ikke mestrer sin ADD særlig godt for tiden.

Anonymous poster hash: 03488...c4c

[AnonymBruker]

Dette bør du/dere prate med behandler eller fastlege om.

Anonymous poster hash: a712a...d59

[AnonymBruker]

Jeg tok sjansen. Treåringen skal utredes hos bup nå.

Den største utfordringen er ikke barnets utfordringer, men at mannen ikke mestrer sin ADD særlig godt for tiden.

Anonymous poster hash: 03488...c4c

Angrer du noen gang på at du tok sjansen?? Hvordan er oppførselen til 3 åringen din?

Anonymous poster hash: 40f60...105

[AnonymBruker]

Angrer du noen gang på at du tok sjansen?? Hvordan er oppførselen til 3 åringen din?

Anonymous poster hash: 40f60...105

Ja og nei. Jeg ville ikke byttet bort lillemor mot noe som helst, men kunne ønske jeg fikk henne med en mann som var bedre rustet til å ta vare på et barn med litt flere utfordringer enn de fleste.

Hun er generelt aktiv, har lavt konsentrasjonsspenn og krever mye i form av tett verbal oppfølging for å holde fokus når det er nødvendig.

For eksempel å handle sammen med henne er krevende fordi jeg hele veien må være i forkant og lede henne verbalt. Om jeg ikke fanger opp at hun er på vei til å miste fokus, er det ikke mulig å lede henne tilbake. Da blir det raserianfall på grunn av at hun ikke greier å sortere inntrykk og blir stresset og forvirret.

Å handle med henne alene er enklere enn å handle med dem begge - fordi det å handle sammen nødvendigvis krever interaksjon, som igjen gjør at hun mister fokus.

Litt av problemet da er at man (selvfølgelig) svarer treåringen først, og at mannen da blir furt fordi han i øyeblikket (impulsivitet og add går hånd i hånd) ikke evner å huske at hvis jeg ikke svarer treåringen så kan vi like gjerne dra hjem for vi får ikke gjort noe likevel - til tross for at han utmerket godt forstår det når vi snakker om det.

Anonymous poster hash: 03488...c4c

[AnonymBruker]

Tankeløst og egoistisk å sette barn til verden som har store sjanser for å arve diagnoser - selv om det "bare" er ADD eller ADHD.

Dere burde tenke på hva dere utsetter barnet for, hvilke utfordringer barnet utsettes for. Vil barnet ha godt av å bli satt i spesialgrupper og ha assistent, være annerledes hele livet?

Tenker dere på barnets beste, eller er det deres ønsker og behov som står i sentrum her?

Anonymous poster hash: ea846...ca9

[AnonymBruker]

Tankeløst og egoistisk å sette barn til verden som har store sjanser for å arve diagnoser - selv om det "bare" er ADD eller ADHD.

Dere burde tenke på hva dere utsetter barnet for, hvilke utfordringer barnet utsettes for. Vil barnet ha godt av å bli satt i spesialgrupper og ha assistent, være annerledes hele livet?

Tenker dere på barnets beste, eller er det deres ønsker og behov som står i sentrum her?

Anonymous poster hash: ea846...ca9

Så mennesker med ADHD, dysleksi, astma, allergier, tourettes, Alzheimer i familien osv birde la være å få barn i følge deg?

Anonymous poster hash: 82dc1...734

[Gjest Vind]

Selvfølgelig skal man ikke være redd for å få barn. Kanskje må man tilrettelegge litt, men det går somregel veldig bra. Har en venn med adhd og ingen av barna har arvet. Maken til tøff, ressursterk og vennlig person finnes ikke.

[AnonymBruker]

Så mennesker med ADHD, dysleksi, astma, allergier, tourettes, Alzheimer i familien osv birde la være å få barn i følge deg?

Anonymous poster hash: 82dc1...734

Nå blir man vel ikke satt i spesialgrupper og sett på som annerledes med astma og allergi. Men de andre diagnosene burde tenke mer på barnets beste og ikke sine egne ønsker og behov.

Anonymous poster hash: ea846...ca9

[AnonymBruker]

Hei! Jeg og kjæresten har veldig lyst på barn. Problemet er at han har diagnosen ADD, ikke tolk dette feil, jeg hadde blitt kjempe gla for barnet mitt selv om det hadde fått denne diagnosen. Jeg har hørt at dette er arvelig og jeg blir da veldig redd med tanke på skolegang og slike ting. Er det noen som vet hvor stor sjansen er for arv? Kan barnet få ADHD selv om far har ADD? Ville dere tatt sjansen?

Anonymous poster hash: 40f60...105

hverken min mor eller min far har ADD eller ADHD , ingen besteforeldre og ikke noe tanter eller onkler som har det, men jeg og min bror har ADHD. Så det at mannen din har det spiller ingen rolle

Anonymous poster hash: 93b92...6eb

[Gjest oleoh]

Adhd er nok ikke utelukkende skapt av genetikk. Spør fastlegen din.

[AnonymBruker]

hverken min mor eller min far har ADD eller ADHD , ingen besteforeldre og ikke noe tanter eller onkler som har det, men jeg og min bror har ADHD. Så det at mannen din har det spiller ingen rolle

Anonymous poster hash: 93b92...6eb

Altså, det er først de senere år ADHD og ADD har blitt en diagnose. Når dine forfedre vokste opp var det noe som het "g'rneskole" og "gutteskole" som eksisterte og var et tilbud for disse guttene.

Anonymous poster hash: ea846...ca9

[AnonymBruker]

Så mennesker med ADHD, dysleksi, astma, allergier, tourettes, Alzheimer i familien osv birde la være å få barn i følge deg?

Anonymous poster hash: 82dc1...734

Det her blir helt feil. Dysleksi, astma, allergier og liknende er ikke hemmende diagnoser. Å sette barn til verden når man har adhd og andre psykiske lidelser er rimelig tankeløst. MEN når det tross alt er personen med diagnosen som velger å sette barn til verden er det en ting, og kanskje forståelig. Når det er friske personer som med viten og vilje setter barn til verden med personer som har seriøse og arvelige lidelser, ja da lurer jeg på hva faen de tenker på. Ikke kom her å klag etterpå når far/mor og Datter/sønn har samme diagnose ihvertfall.

Anonymous poster hash: e0bad...4b8

[AnonymBruker]

Altså, det er først de senere år ADHD og ADD har blitt en diagnose. Når dine forfedre vokste opp var det noe som het "g'rneskole" og "gutteskole" som eksisterte og var et tilbud for disse guttene.

Anonymous poster hash: ea846...ca9

det er rimelig sikkert at dem ikke har ADHD

Anonymous poster hash: 93b92...6eb

[AnonymBruker]

Familien min har tre generasjoner med ADHD. Far -> sønn -> datter.

Anbefales ikke....

Anonymous poster hash: e445e...8a4

[AnonymBruker]

Tankeløst og egoistisk å sette barn til verden som har store sjanser for å arve diagnoser - selv om det "bare" er ADD eller ADHD.

Dere burde tenke på hva dere utsetter barnet for, hvilke utfordringer barnet utsettes for. Vil barnet ha godt av å bli satt i spesialgrupper og ha assistent, være annerledes hele livet?

Tenker dere på barnets beste, eller er det deres ønsker og behov som står i sentrum her?

Anonymous poster hash: ea846...ca9

Jeg synes det blir helt feil av deg å si at det er egoistisk, det ville vært me eglistisk å ikke la mannen min få barn kunn fordi han har en diagnose, ingen i familien hans har add så alle har en sjanse for å få det. Og du spør om vi tenker på det beste for barnet, ja det gjør vi, barnet kommer til å få to foreldre som elsker det og vil gjøre alt for at det skal ha det bra.

Ts

Anonymous poster hash: 40f60...105

[Gjest BonBon]

Ganske mange har ADD/ADHD uten at de har fått behandling eller diagnose. Det finnes så mange forskjellige grader av det at det er alikevel en mulighet for at barna får. Jeg ville ikke fokusert på det

[AnonymBruker]

Hei! Jeg og kjæresten har veldig lyst på barn. Problemet er at han har diagnosen ADD, ikke tolk dette feil, jeg hadde blitt kjempe gla for barnet mitt selv om det hadde fått denne diagnosen. Jeg har hørt at dette er arvelig og jeg blir da veldig redd med tanke på skolegang og slike ting. Er det noen som vet hvor stor sjansen er for arv? Kan barnet få ADHD selv om far har ADD? Ville dere tatt sjansen?

Anonymous poster hash: 40f60...105

Finnes mange grader innenfor diagnosen. Selv er jeg nok gift med en mann som sannsynligvis har add. Har aldri angret på at jeg giftet meg og fikk barn med han. Han er i 100 % jobb (avd.leder i bedriften) og en fantastisk far til 3 barn. I tillegg er han friluftsmann, praktiker (har bygd eneboligen vår), stor omgangskrets og fantastisk humor. Skal jeg trekke fram minussidene kan han være noe rotete og distre + at han aldri fikk fullført ingeniørutdanningen (trolig pga av problem med konsentrasjons/ oppm.somhet). Grunnen til at jeg skriver "sannsynligvis add" er at et av barna våre nå snart skal på utredning for add. Barnet har til nå vært på utredning hos ppt, og er videre henvist til bup. Tester viste at barnet ligger over jevnaldrende i evneforutsetninger for aldersgruppa, men viser samtidig lav skår på konsentrasjon og oppmerksomhet. Barnet sliter med skolearbeid. Vi har to andre barn, men ingen av disse har symptomer på add. Tvert imot er de karaktermessig blant de beste i sine klasser.

Anonymous poster hash: 4acf0...a0d

[Puny]

ADHD er ganske arvelig ja, jeg skjønner at du er bekymret. Det sagt er det jo ingen dødsdom. Jeg tenker at du nok er bedre rustet enn mange andre til å takle det om ditt barn skulle få diagnosen. Det at du tenker på dette nå tyder jo bare at du har gode ressurser for å kunne håndtere det.

Jeg har lese- og skrive vansker og er selvfølgelig redd for at mine fremtidige barn skal arve det. Samtidig vet jeg veldig mye om hva det vil si. Jeg har lest mye og kan mye om problematikken. Jeg ville sett signalene allerede før skolealder, og i motsetning til mine foreldre, visst hva jeg skulle gjort og hvem jeg skulle søkt hjelp hos. Derfor tenker jeg at om mine barn skulle være så uheldig å arve meg, så er de litt heldig likevel som har en forelder med masse kunnskap og ståpåvilje

Endret 4. februar 2015 av Zereta

[Gjest AryaKillie]

Min samboer har adhd og vi har en datter sammen. Hun er bare 1 år så vi vet jo selvsagt ikke om hun arver det.Spiller uansett ingen rolle for meg, hun er jo barnet mitt.