Er jeg egoistisk?

[Gjest Poirot]

Vi har aldri hatt noen kjærestferie, det kunne egentlig aldri falt meg inn å spørre andre om å passe mine barn i ferien for at vi skulle få en ungefri feire.

Hilsen BritElin

Det er det man har besteforeldre, onkler, tanter og barns venner til.

[Suzy]

Det er det man har besteforeldre, onkler, tanter og barns venner til.

Amen!

Det er ingen forbrytelse å unne seg helt fri en gang i blant...

[Bettan*]

Jeg skjønner helt klart hva leile mener, og som BritElin henviser til i sin situasjon. Foreldre som holder sammen, har ikke denne muligheten til å få "barnefri" dersom ikke andre familimedlemmer stiller opp som barnevakt. Når da noen blir vant til å sende barn avgårde til samværforldren, så blir de samtidig vant til å ha barnefri der de kan realisere seg selv igjennom egne ønsker. Når man da får seg ny samboer med barn, og dette barnets besøk kolliderer med "barnefri" perioden til den andre, så skal man liksom endre på dette så man igjen får en barnefri periode. Jo, på en måte kan man si at dette er en smule egoistisk tankegang. Får man barn må man regne med å ha de rundt hele tiden til de blir voksne, man kan ikke da forlange barnefrie perioder. Ønske seg det ja, men ikke forlange.

[*Lene*]

Her bør man vel også kanskje tenke litt på barnas behov. Ihvertfall i vårt tillfelle, har barna glede av hverandre. De er tross alt stesøsken, og skal forholde seg til hverandre. De ser hverandre kun annenhver helg, derfor syns vi det er naturlig å ha ferie samtidig med begge ungene. At man da også samkjører slik at man får de neste 1-2 ukene alene er jo ikke egoistisk i det hele tatt.

[aline]

Og om ikke samboern dins eks kan flytte barnetiden, så kan kanskje din samboer flytte sin barnetid?

Så lenge det er mulig så er det jo deilig, men ikke la det være hans ansvar å få det til, ikke la det være hans datter som kommer til dere på ett ubeleilig tidspunkt. Det at hun har fartid samtidig som ditt barn har fartid, er jo ikke bare hans datters feil, om du skjønner.

vet ikke om du tenker sånn heller altså, men fikk en liten følelse av at det var hans datter som kom på feil tidspunkt og at det fikk være hans datters tid som ble flyttet på til neste år, DET blir egoistisk for meg! For det er vel like mulig for deg å høre med din eks om ditt barn kan flytte feiren sin hos faren en uke.

klart man blir vant til andre ting når man ikke lenger bor med den andre foreldren, det er i utgangspunktet ikke noe galt i det, og at man får "goder" som "heltidsforeldre" ikke har er jo så, men de har da sannelig ulemper som heltidsforeldre ikke har også.

Så når du sier at du krever at det blir annerledes neste år, så håper jeg ikke du bare krever det av din sambo? Men at du også tar din del av ansvaret for planlegginga og snakker med faren til ditt barn.

[Gjest Anonymous]

klart man blir vant til andre ting når man ikke lenger bor med den andre foreldren, det er i utgangspunktet ikke noe galt i det, og at man får "goder" som "heltidsforeldre" ikke har er jo så, men de har da sannelig ulemper som heltidsforeldre ikke har også.

Klart det er fordeler og ulemper begge veier. Men, det virker som om mange foreldre her ser ut til å mene at det er en selvfølge at man får barnefri, og at grunnen til dette er at de er i en situasjon der barna reiser bort til samværsforeldren i perioder. Mange av oss ser altså ut til å mene at det er flott med barnefri, men at har man barn kan man ikke "forvente/kreve" fri fra barna.

Og i slike tilfeller det nå er snakk om, så kan man ikke bare ta utgansgpunkt i egne ønsker. Hva de andre samværsforeldrene også ønsker må tas med i betraktningen. Og hvis ingen av disse ønsker å endre på samværtidspunktene, ja så må man bare leve med at ungen kommer når den andre er borte. Man har selv valgt en slik livsform.

Er ellers enig i at det ikke bare her må være samboers oppgave å sørge for at barna er der samtidig.

[Gjest Tex]

Vi bor sammen med barna våre hele tiden, og mine foreldre ser visst på det som sin livsoppgave å passe barnebarna slik at jeg og min mann kan få oss en ukes ferie aleine.

I år var vi en uke i Madrid.....

I fjor var vi København...

Vi har vært en uke i Paris......

osv....

Heldige Tex

[Gjest ikke innlogget]

Antageligvis er jeg litt egoistisk

Vi hadde planlagt ferien sammen i år som ifjor, så alt var i orden. Hadde gledet meg til at vi skulle være sammen alle 4, men sånn ble det ikke. Som ifjor ble det til at hun var her hele ferien, fordi samboeren min ikke er så flink til å si ifra. Jeg er selvfølgelig grei med stedatteren, vi er gode "venninner" vi .. ingen problemer sånn.

[aline]

Antageligvis er jeg litt egoistisk    

Vi hadde planlagt ferien sammen i år som ifjor, så alt var i orden. Hadde gledet meg til at vi skulle være sammen alle 4, men sånn ble det ikke. Som ifjor ble det til at hun var her hele ferien, fordi samboeren min ikke er så flink til å si ifra. Jeg er selvfølgelig grei med stedatteren, vi er gode "venninner" vi   .. ingen problemer sånn.

men hvis det skjærer seg hvert år, så er det vel fordi det er da det passer for moren til stedatteren din, kan du ikke da høre med faren til barnet ditt om ikke han kan flytte litt på barneukene sine da?

Da løser dere jo hele problemet.

alt er ikke stedatterns feil, det er to barn som skal være hos fedrene sine i sommeren, det er to barn det går an å forsyve oppholdene til.

Du får det til å høres ut som om det kun er han og hans barn som må tilpasse seg, og DET synes jeg er det som høres egoistisk ut! ikke resten.

[Gjest indignot]

Jeg syns det er en lit tmerkelig problemstilling jeg faktisk. Ser at de fleste som svarer her er har egne barn fra tidligere forhold, og samboer med barn fra tidligere forhold. Altså, man har egne barn man sender bort i perioder til sin ex, og så har man barn man får på "besøk/overnatting" i perioder fra samboers ex.

Jeg skjønner at det er slitsomt å ordne/samkjøre dette med samværsordninger og barn som skal hit og dit til enhver tid. Men, jeg skjønner ikke helt den ekstrem tankegangen på at man skal ha ferie alene med samboer. Det virker på meg som om mange har dette som et ønske fordi man er blitt litt "vant til" å sende bort en eller flere barn til sin ex, og dermed har fått en vane om at man har helger eller uker der man er uten barn.

Hva om dere fortsatt hadde vært sammen med deres ex'er, barnas opprinnelige far/mor og ikke hadde slike samværsordninger. Måtte dere ikke da bare pent ha innfunnet dere med at man til enhver tid ville måtte ha barna rundt seg? Selvsagt kan må la barn være hos besteforldre osv. dersom disse stiller opp, men mange har jo faktisk ikke familie rundt seg som er villige til dette.

Som konklusjon vil jeg vel egentlig med dette si at jeg syns det virker som om de som er i en situasjon der man er uten barn i perioder bør tenke seg litt om. Hadde dere ikke vært i nye forhold så måtte dere kanskje ha hatt barna rundt dere til enhver tid. Barn er som kjent noe man ikke bare kan velge bort når man først har fått de.

Regner med at en del blir provosert her nå, men jeg tar sjansen.

JEPP og da konkluderer jeg med at man tenker seg veeeeeeeeeeldig godt igjennom før man er så dum at man får barn. Etter å ha erfart hvordan det er å være stemor nekter jeg å få egne barn, jeg er egoistisk JA jeg trenger MYE tid alene og sammen med samboer. Kritiserer meg gjerne om dere vil men sånn føler jeg det. Min stesønn har tatt fra meg lysta på å få egne barn!

[Annie]

Min stesønn har tatt fra meg lysta på å få egne barn!

Huff da!!

Hva gjorde du galt da siden du ikke klarte å takle den stakkars gutten.....?

[Gjest Tusta]

Etter å ha erfart hvordan det er å være stemor nekter jeg å få egne barn, jeg er egoistisk JA jeg trenger MYE tid alene og sammen med samboer. Kritiserer meg gjerne om dere vil men sånn føler jeg det.

Men dette er da på ingen måte egoistisk!? I alle fall ikke mer egoistisk enn å velge å FÅ barn! Sistnevnte gjøres også fordi man selv har lyst til det, ikke av idealistiske tanker om dine ufødte barns fantasktiske fremtidige liv, men av tanken på hvor bra DITT liv blir dersom du får disse barna.

Dette er to valg som nødvendigvis ikke kan kombineres, og som begge fører gleder og sorger med seg, men at det ene er mer egoistisk enn det andre, er jeg på ingen måte enig i!

[Gjest Anonymous]

Synes du godt kan ønske deg det ja.... Hvorfor har dere ikke den ordningen at når ungen din er på ferie så er hans unger til morn også?

Et ønske skriver du, jeg synes du skal stille det som et krav.

Det er da mye jobb med barn, så litt fri skal man ha.

[Gjest Mor til fire]

Hm. Det er ikke "egoistisk" i betydningen "sette egne behov foran barnas" - for de er jo hos den andre foreldren og det er bare snakk om å flytte litt på ferieukene. Men likevel - jeg er litt enig med de som skriver om den soleklare RETT fraskilte (eller hva vi skal si) foreldre liksom har på barnefri.

Jeg bor sammen med mine fire barns far, og vi har ikke barnefri sånn uten videre. Vi får barnevakt en kveld i nye og ne, men å be besteforeldrene passe en hel skokk unger (fire barn er mye nar man ikke er vant til det!) en hel helg - det sitter litt langt inne. Besteforeldre har også jobber og vanlig liv i ukedagene... Og det er ikke alle man har lyst til å betro ungene sine til i dagevis heller.

Så hos oss betyr "barnefri" stort sett at vi bare har ett, to eller tre barn hjemme:)

Mens jeg har venninner som ikke bor sammen med barnefar som har barenefri annenhver helg og som akker og oier seg om det går i vasken og de ikke får "fri" - enda de er to voksne og bare ett barn i huset.

[Annie]

Er det ingen forldre som bor sammen med barnefaren som skjønner at vi savner barna HELE tiden de ikke er hjemme da? Joda vi ha barnefri og kan gjøre som vi vil, men savnet av barna er der og vi KAN IKKE bare hente dem når vi vil, fordi de har krav på å få være sammen med den andre forelderen.

Så "Mor til fire", du som klager på at dere ikke har barnefri fra dem alle. Tenk på om du MÅTTE sende dem avgårde flere uker i strekk på sommeren, kun feire annehver jul sammen med dem, annenhver påske osv. Det høres lukrativt ut, men jeg skulle heller ønske at jeg hadde hatt en eks jeg kunne ha bodd sammen med.

Du har selv valgt å få 4 barn, og da må man også ta de ulempene det medfølger. Som det å bl.a. ikke få barnefri fra alle sammen.