Besteforeldrene til kjæresten min....

[AnonymBruker]

Kanskje det er lettere å forholde seg til om du sier noe klart. For eksempel at du har tid til å være med en gang i måneden eller en gang annenhver måned. Så vet de det, du kan forberede deg mentalt og de skjønner at det ikke er vits å mase.

Anonymous poster hash: a136e...260

[Gjest Tamsi]

Prøv å fortelle litt om hvor mye du har å gjøre neste gang dere er der. Ikke prøv å få det til å høres ut som en unskyldning, men slik at de skjønner at du har lite tid til overs. Men du trenger vel ikke være med hver gang heller? Kjæresten din kan vel besøke dem uten deg av og til?

Synes selv at en gang i måneden høres mye ut til kjærestens besteforeldre. Jeg ser ikke mine egne besteforeldre så ofte, knapt mine foreldre.

[AnonymBruker]

De inviterer ikke absolutt hver søndag, men ganske ofte. I tillegg blir vi aldri invitert andre dager enn søndager... For meg hadde det f.eks. passet mye bedre å dra dit på en lørdag (jobber aldri på lørdager), men da sier kjæresten min bare at "men det er søndager hun liker å ordne i stand middag og slikt". Det tar jo selvfølgelig ikke så lang tid å spise middag, men kjæresten min er veldig sånn at han vil være der "så lenge det passer seg", og vil ikke bestemme et konkret tidspunkt vi skal dra hjem, for det synes han blir stress. Han er med andre ord ikke veldig forståelsesfull når det kommer til akkurat dette. Han er som sagt veldig familiekjær, og setter av tiden med familie som noe hellig og noe man skal ta seg tid til så ofte som mulig.

Siden vi ble sammen i sommer, var jeg med en gang september (første møtet med dem), en gang i oktober (da måtte jeg dra ganske fort fordi jeg måtte rekke jobb), og en gang i desember. Etter jul har jeg ikke vært med.

TS

Anonymous poster hash: a61ab...d36

Du har kun vært der 3 ganger? Synes ikke du skal klae over det akkurat. 1 gang i mnd må du vel greie å bli med?

Anonymous poster hash: f3f4d...287

[MariaHP]

Prioriter dine greier og heller pass på å ha det fint sammen med kjæresten din når dere er sammen. Han har ingen rett til å bli irritert på deg! Dagen flyr når man har mange baller i lufta! Det kommer nok av tid til å omgås familien hans. Blir han ofte med til din familie?

[AnonymBruker]

Syns det er rart at folk maser så mye om å få besøk av noen som ikke vil være der. Jeg hadde ikke likt å ha folk i stuen som sjekket klokken hver 5 minutt.

Kjæresten din kan jo reise bort så ofte ha vil. Dersom besteforeldrene maser om at du er der sjelden, så får du bare gjenta hver gang at "ja, jeg jobber jo ofte på søndager". Gjenta hver eneste gang hun sier det.

Dersom du føler for det kan du legge til "dersom dere inviterer på lørdager, så har jeg som regel bedre tid da".

Dess mer du tvinger deg selv til å besøke de, og dess mer press de legger på deg, dess mindre sannsynlig er det at du kommer til å assosiere besøkene med kos og hygge.

Anonymous poster hash: f77e4...315

[AnonymBruker]

Siden vi ble sammen i sommer, var jeg med en gang september (første møtet med dem), en gang i oktober (da måtte jeg dra ganske fort fordi jeg måtte rekke jobb), og en gang i desember. Etter jul har jeg ikke vært med.

TS

Anonymous poster hash: a61ab...d36

Blir overrasket over hvor mange som sier at du må kunne prioritere "såpass"!

Du er ung, og forholdet er veldig nytt - i tillegg er det besteforeldrene hans - ikke foreldrene eller søsken eller nære venner. Hvis du liksom skal dit hver måned, hva med alle de andre menneskene i livet hans da? Og hva med tiden til din egen familie og vennene dine, og alenetid?

Tror dette er grunnen til at folk opplever at de er i "tidsklemma". Når man har så mye folk som man skal møte bare for å sitte sammen, så får man jo ikke tid til noe annet.

Vet ikke om jeg kan gi deg så mye råd her, men først og fremst må du snakke med han og realitetsorientere han litt; dette handler ikke om din psykiske helse, men om at det er urealistisk at man skal kunne sette av flere timer en eller flere ganger i måneden til noen man ikke har en nær relasjon til enda, i tillegg til alle sine egne. Det er veldig flott at han har en så fin relasjon til sine besteforeldre, men det er jo nettop det de er - HANS besteforeldre.

I tillegg synes jeg du skal ta initiativ til å sette opp en dato dere skal dit, og si at du ser for deg at dere er der klokka 17 og drar hjem kl 21, senest - for da har du planer. Da kan de glede seg til dere kommer begge to - og du vet hva du har å forholde deg til.

Hvis han ikke kan legge opp til at besøkene blir mer avslappet enn full oppdekking, så mener jeg at du ikke skylder han å møte han på halvveien.

Jeg hadde et lignende problem med svigermor som ville skype HVER kveld. Jeg prøvde å oppmuntre til at det måtte bli to dager i uka, eller "bare" 20 minutter annenhver dag, men det greide hun ikke å akseptere. Resutatet er at vi snakker på telefonen bare noen ganger i året, og da er det alltid jeg som ringer. Poenget: terskelen blir satt altfor høyt, forpliktelsen blir så stor at det enkleste bare blir å droppe hele relasjonen, heller enn å tilpasse den slik at den fungerer for begge parter. Det må kjæresten din lære seg først som sist.

Anonymous poster hash: e650b...093

[Gjest Magdalene]

Du har vært der tre ganger på et halvt år.

SÅ travel kan du vel ikke være, at du ikke har tid/ork til å legge inn et par fler besøk...