Kunne dere datet en med aspergers?

[Cherries]

For noe fjas, det er dere som ikke vet hva dere snakker om...

Så gi oss en detaljert og utfyllende forklaring da, som jeg har spurt om en del ganger nå.

 

Jeg er enig i det ab 476 sier, der er litt skremmende å lese at dere ikke kan deres egen diagnose. Jeg venter spent på om noen av dere klarer å endre det inntrykket der

[Gjest Jacklost]

Dere tar begge feil. Dere vet null om vår sin diagnose. Om du ikke har aspergers så skal ikke du komme her og skryte sv at du vet hvordan aspergers er...

[Yme]

Njaa. er det det da? Trodde det var mer at de med asperger/autisme blir VELDIG oppslukt i en ting, og blir spesialisert i dette emne. Dette kan også gjelde for "normale" personer uten diagnose, som har en sterk lidenskap.

Noen er sånn, ja.

 

Det er jo tydligvis noe alle deler, og det er det sosiale, med dets konsekvenser.

Nei, som jeg har forklart deg en del ganger nå, stemmer det ikke at alle med asperger har problemer med det sosiale.

 

Kan rett og slett hende du er feildiagnosert da. Tror ikke at det du har ramset opp, er nok til en asperger diagnose? Hadde som sagt vært greit, både for min og din del, om du hadde kilder på dette.

Det er alltid en mulighet at folk blir stilt feil diagnose, men i og med at jeg bodde med disse legene i et halvt år, under 24 timers observasjon, vil jeg tro at de har et bedre utgangspunkt for å vite om jeg har denne diagnosen eller ikke, enn hvem som helst andre.

 

Var dette avsnittet litt ro ro til fiskeskjær? Kanskje det bare er meg som er trøtt.

Som jeg sa... Du skrev "dere tror nok dere oppfører dere normalt, men det gjør dere ikke".

Jeg spurte om du forsto at det var en ufin/dust ting å skrive, og jeg forklarte deg at grunnen til at jeg spør, var fordi jeg så at du ikke var frekk ellers i innlegget, og det derfor hadde vært rart om du plutselig skulle slenge med noe sånt.

Jeg lurer egentlig fortsatt litt på det, for det virker som at det er helt "fjernt" for deg, og at man må ha aspergers for å kunne ta noe sånt på en negativ måte.

 

At du misforstår, har jo også med din asperger å gjøre.

Nei, det har ingen ting med diagnosen min å gjøre. Misforstår jeg ting, er det av samme grunn som når du misforstår.

Hva med når du misforstår ting da? Når jeg gjør det, er det tydeligvis pga en diagnose. Når du misforstår, er det pga hva?

 

Klart det ikke er like enkelt å tolke innlegg på nett, men det innlegget du misforsto kraftig, ville ikke en uten asperger ha misforstått (håper jeg). Var ganske rett frem det der.

Hvis det fortsatt er snakk om der jeg spurte deg om du forsto at den uttalelse var dust, er det fortsatt du som har misforstått. Dette forklarte jeg i innlegget du akkurat svarte på, men da lurte du jo bare på om jeg prøvde å ro meg i land. Misforsto du forklaringen min også, kanskje?

 

Var det ikke du som forsvarte meg litt der da? At han misforsto det jeg ville frem til?

Han misforsto noe av det du skrev, ja.

 

Sa ikke at han manglet det, men stilte spørsmål til hans empati og forståelse for andre folk, da han ikke viste noe tegn om det til meg i alle fall.

Da formulerer du deg ganske dårlig, i så fall. «Her kommer aspergeren din tydelig fram» ser ikke ut til å være veldig åpent og spørrende.

Han svarte deg flere ganger, og forklarte at han hadde empati, til og med ved å forklare en situasjon hvor man opplever empati ovenfor andre, hvorpå du fortsatte med å svare han på en måte som antydet at du rett og slett ikke trodde på han, fordi du ikke syns han viste empati ovenfor deg (motdebattanten hans, og en fremmed person på et nettforum…)

 

Ikke om det temaet der, om hverdagslige temaer som han påstod han kunne. Fikk vel ikke noe skikkelig svar der, tror jeg.

Han svarte deg ganske greit, og ga deg eksempler på situasjoner hvor han opplever empati ovenfor andre.

 

Igjen, det å forstå andre mennesker, deres følelser og tanker, går ofte hånd i hånd med å ha empati. Der er jo en selvfølge en del med asperger vil slite med dette. Sympati, ja helt klart!

Å føle andres følelser, er empati. Vi er utstyrt med noe som heter speilnevroner, og de forårsaker at vi «hermer» etter følelser vi ser andre oppleve.

Mennesker som mangler disse, vil slite med empati, uavhengig av om de har en diagnose eller ikke.

Det finnes aspargiser som sliter med at de har alt for mye empati og følelser.

 

Når skrev jeg det med usynlige symptomer?

Det er jeg som har skrevet om usynlige symptomer. Mennesker som har aspergers, uten å ha synlige symptomer.

Mulig jeg tok feil da jeg trodde du hadde forstått at det gikk an.

 

I forbindelse med dette, vil jeg også vite hvordan det med mild asperger fungerer i det daglige liv.

Hmm... Jeg kan jo beskrive en normal dag for meg.

Jeg står opp og drar på gymmen og trener styrke. Når jeg kommer hjem, spiser jeg 2 middager mens jeg ser på tv.

Når jeg er ferdig, stikker jeg inn til byen og trener MMA.

Etter å ha kommet hjem derfra begynner klokka å nærme seg 23, så da spiser jeg en middag til, før jeg legger meg.

Dette gjør jeg hver dag, utenom søndag, og det eneste jeg legger merke til, av diagnosene mine, er ADDen, som gjør at jeg for eksempel ikke greier å lese tekster jeg ikke har interesse av.

Kommer meg gjennom 1 setning, så har tankene mine flydd avgårde til pupp og rumpeland.

 

Jeg vet at jeg ikke passer med aspergere, ut i fra jeg har lest, erffart i det virkelige liv- og i denne tråden.

Basert på at du tror du kan merke det på alle som har aspergersyndrom, fordi du tror alle har symptomer som er merkbare.

 

Om du mener at man ikke legger merke til aspergerdiagnosen som mild, vil jeg gjerne vite HVORDAN.

Hva mener du med «hvordan»? Er det «hvordan» man ikke legger merke til at noen har asperger? I så fall har jeg jo svart deg på det veldig mange ganger nå. Du kan ikke legge merke til diagnoser som har usynlige symptomer, med mindre du er utdannet til å vite hva du ser etter. Det at du ikke veit om dette, betyr at du ikke kan oppdage disse symptomene.

Hvis du like vel mener du kan det, kan du jo fortelle meg hva de usynlige symptomene er.

 

Det er ikke slik at jeg er den eneste som sier det er uaktuelt, det er mange. Da ligger det kanskje noe bak det. Aksepter det.

Jeg aksepterer at folk ikke vil det, men det de beskriver er jo ikke aspergerdiagnosen. Det er enkelte trekk som ikke alle med asperger har, noe jeg prøver å forklare, som tydeligvis blir veldig vanskelig å forstå.

 

Siden du er så bastant på at jeg tar feil, så bør du ha kilder som backer opp dine uttalelser, jo.

Selvfølgelig, men som sagt er ikke det noe jeg får gjort.

 

Også med dine såkalte negative sider (som ikke egentlig er negative). Hvis ikke vet vi jo ikke om det du sier stemmer, spesielt med tanke på at du ikke kan veldig mye om diagnosen.

Å ikke være ekspert, er ikke det samme som å ikke kunne mye ;P

Det med øyenkontakt står skrevet i lenkene som er lagt ut av andre, tidligere. Lurer på om det ligger på forrige side. Kan redigere det inn her, når jeg finner det.

 

Link

 

Jeg tror at enten fremstiller du deg "bedre" enn det du er, ikke nevner flere av dine trekk, eller at du har blitt feildiagnosert.

Jeg ser ikke hvordan dette er relevant. Som sagt er jeg ganske sikker på at leger som har bodd med meg i et halvt år, og er utdannet for å kunne oppdage ting som dette, har mer greie på diagnosesetting enn mennesker på nettet som aldri har møtt meg.

Når det er sagt, finnes det eksperter som mener det er mye feildiagnostisering innenfor en del forskjellige diagnoser, inkludert aspergersyndrom.

 

Kanskje du til og med ikke er klar over andre trekk ved deg selv en gang.

Jeg har studert psykologi, og har ganske god oversikt over dette

Når jeg skriver at jeg ikke er ekspert, betyr ikke det at jeg kan lite om det. Det betyr akkurat det som star skrevet, og det er at jeg ikke er ekspert.

 

De tingene du nevner, kunne like så gjerne vært meg, eller en annen person. Dette er ikke det de fleste assosierer med asperger.

Ja, dette har jeg forklart en del ganger nå, i og med at det er hele poenget i omtrent alle innleggene mine

Det finnes en rekke symptomer som du ikke vil kunne se. Det vil også finnes en rekke symptomer du ikke vil assosiere med aspergersyndrom, fordi de ikke passer i forhold til det du beskriver som din opplevelse av hvordan syndromet fungerer.

Folk skriver «Jeg ville aldri datet en med asperger, fordi de er sånn og sånn» og gir eksempler på negative trekk som gjør hverdagen vanskelig, som dette med mangel på empati og problemer med det sosiale.

Diagnoser er en samling av personlighetstrekk som hvilken som helst normal person kan han. Det er ikke en diagnose så lenge man bare har noen av disse symptomene, men når det blir mye av det i 1 person, liker de å sette en merkelapp på det, fordi det er lettere å kunne tilby riktig hjelp til de som måtte føle at de trenger det da.

Endret 26. juni 2015 av Yme

[Yme]

Dere tar begge feil. Dere vet null om vår sin diagnose. Om du ikke har aspergers så skal ikke du komme her og skryte sv at du vet hvordan aspergers er...

De fleste som er eksperter på denne diagnosen, har ikke asperger selv, så det der kan du jo ikke si.

[Cherries]

Dere tar begge feil. Dere vet null om vår sin diagnose. Om du ikke har aspergers så skal ikke du komme her og skryte sv at du vet hvordan aspergers er...

Forklar oss gjerne hvordan vi tar feil.. Nytter ikke å si at vi ikke forstår noen ting, om du ikke kommer med gode argumenter, eller fakta, på akkurat dette.

[AnonymBruker]

For noe fjas, det er dere som ikke vet hva dere snakker om...

Så det som er skrevet om Asperger på seriøse sider, bl a sidene til Autismeforeningen, det stemmer ikke? Hva er Asperger syndrom i følge deg, da?

Anonymous poster hash: 67688...476

[Gjest Jacklost]

Sier bare. Opplevelse trumfer erfaring Prøv å lev med aspergers, dere ville savnet livet uten aspergers så det...

[AnonymBruker]

Sier bare. Opplevelse trumfer erfaring Prøv å lev med aspergers, dere ville savnet livet uten aspergers så det...

Så fortell oss hva Asperger er, da.

Anonymous poster hash: 67688...476

[Gjest Jacklost]

Har ikke jeg gjort det nok allerede?

[Yme]

Sier bare. Opplevelse trumfer erfaring Prøv å lev med aspergers, dere ville savnet livet uten aspergers så det...

De skriver jo at de har opplevd folk med asperger, og har venner som har denne diagnosen. Det kvalifiserer som opplevelser (Opplevelser er erfaring, forørvrig).

Personlig mener jeg det er omvendt av det du skrev her. Man kan oppleve at folk med asperger er ganske dritt, fordi mange er det.
Hvis man isteden leser seg opp om det, vil man vite at dette ikke gjelder alle. Det som står i bøkene, trumfer det å ha møtt folk med diagnosen.

Endret 26. juni 2015 av Yme

[AnonymBruker]

Bare for ordens skyld, hvordan mener du aspergere er, og leve tett på dem, og ikke legge merke til diagnosen? Hvilke kriterier har de da, for å kunne kalle seg selv en asperger? Dette kunne ha vært interessant å vite. Fortell meg, er ikke det å ikke forstå sosiale koder, og andre mennesker hovedtrekket? HVA er det som kjennetegner en asperger mest? HVA er "hovedtrekket"?

 

 

Detter er et mer sammensatt greie. Det er mange faktorer som er med på å bestemme om noen vil merke at partner har asperger. En ting er hvilke behov man trenger få tilfredsstilt fra partner. Dersom man er en litt introvert og trives i eget selskap, vil man muligens ikke merke så godt at aspergeren kan ha noe mangler på nærhet og å vise oppmerksomhet på de riktige tidspunkt.

 

Det er også en stor individuell forskjell i hvilken grad aspergere kan knekke sosiale koder. Man kan pugge ansiktsuttrykk og kroppspråk. Man kan bygge seg opp et bilde av personligheter og analysere hva personen trenger ut ifra det.

 

Personer som er veldig intelligente vil generelt være bedre på å gjenkjenne aspergere som har lært seg å kompensere sosialt. Dersom du har en stykk smart asperger som oppfører seg etter et innlært mønster av hvordan bruke ansikt og språk, så vil de fleste mennesker ikke se at noe er galt. Men en veldig intelligent person kan i noen tilfeller merke små nyanser/ trekk som viser at noe er litt "off".

 

Dersom personen med asperger er smartere enn sin partner, så er det mulig at det sjeldnere forstås at det kan ligge en aspergerdiagnose bak, selv om vi snakker om et IQ nivå på 100 og 110.

 

Et gjennomsnittlig menneske har ikke god nok forståelse og innsikt i andre mennesker til at de kunne skilt de negative aspergertrekkene fra en hvem som helst drittsekk. Kanskje dersom aspergeren var så nær stereotypen man kommer, med lav funksjonsevne, men det ville vært sjeldnere tilfeller

 

Men jeg vil tro at i de fleste nære forhold vil de negative aspergertrekkene merkes. Men alle mennesker har negative trekk, og for noen er det negative trekkene hos aspergere komplimentere med sine egne feil. Andre passer bedre med partnere som har andre negative trekk, for eks, sjalusi eller sutring, og de vil heller velge en slik type heller enn en med asperger. Og det er heilt greit, selvsagt. Man har ulike smak i partner, heldigvis.

 

Jeg nesten gidder ikke å skrive dette for jeg har skrevet lignende ting på kg før. Tenkte å slette det da dette blir litt ufullstendig og rotete, men dersom noen har nytte av det, så...

Anonymous poster hash: ada80...230

[AnonymBruker]

Har ikke jeg gjort det nok allerede?

Nei, det har du ikke. Hvis du traff en jente du likte og du fortalte at du har Asperger og hun spurte om hva det var, hva ville du svart da?

Anonymous poster hash: 67688...476

[Gjest Jacklost]

Det er et syndrom. Man er ikke like sosial som andre og har ikke like sosiale antenner som andre men det varierer fra person til person. Med noen er syndromet ille mens med andre merker man det såvidt men man kan lære seg å bli til en mer eller mindre vanlig sosial person med tida ettersom man blir eldre

[AnonymBruker]

Jeg kan for øvrig nevne at jeg har asperger og funnet ut effektive systemer for sosial interaksjon og klarer det fint. Bortsett fra at det er slitsomt i lengden fordi jeg må bruke litt ekstra mentale ressurser på å opprettholde systemene.

 

Men der er andre ting jeg sliter med; for eksemel det å gjøre ting spontant. Jeg må ha veldig mye enegi til overs dersom jeg skal gjøre noe spontant. Å bruke alle systemene mine for å ferdes ute i verden er slitsomt og i noen tilfeller stressende. Så helst trenger jeg 1-3 dager på å forberede meg.

 

Ting blir fort rotete i hodet mitt. Da jeg studerte på universitetet ble det vanskelig for meg å gå fra bygning til bygning og ha ulike klasserom osv. Kan ikke helt forklare hvorfor, det ble bare rotete og uoversiktlig.

 

Jeg blir stresset av lyder og bevegelser. Dersom jeg er veldig stresset, kan jeg bli sint eller nesten få gråteanfall av det. Å være veldig stresset en dag for så å skulle sette seg på en full buss går ikke. Det blir for mye.

 

Har også konsentrasjonsproblemer, men vet ikke hvor mye aspergerusen har å si der. Vet mange med asperger ikke har den type problemer.

 

Jeg er også noe emosjonelt fjern, og kan virke kald og fjern i et forhold. Jeg er også ikke så "fine tuned" at jeg kan plukke opp når noe er galt alltid. Jeg har nok også noe andre måter å se på ting i forhold som kan virke som om jeg ikke bryr meg for dem som forventer normal oppførsel fra meg.

 

Det å bli lett stresset er et av hovedproblemene. Jeg bruker mye tid på å forberede meg på ting og prøve å roe ned. Men dersom jeg ikke klarer det, eller blir kastet inn i en situasjon er jeg er stresset over flere dager, kan dette føre til en konstant følelse av nedstemthet for ingen spesiell grunn. Da jeg var yngre ble jeg deprimert i lengden fordi jeg ikke forstod dette. Jeg pleide også å ha angst. Heldigvis har jeg utviklet en god evne til å "observere meg selv" og blir stadig flinkere på å håndtere disse type ting.

Anonymous poster hash: ada80...230

[AnonymBruker]

Anonym bruker fra noen sider tilbake som hadde aspergerkjæreste her, og jeg må bare si at denne tråden bekrefter alt som er mine erfaringer også.

 

• Asperger er egentlig ikke et problem, det fører knapt med seg noen issues som folk burde henge seg opp i, og de fleste har så lite medfølgende symptomer at man knapt kan kalles rammet
• Alle allment kjente kjennetegn på aspergeroppførsel er fordommer og feiloppfatninger
• Ingen kan si noe som helst objektivt om aspergere om de ikke har diagnosen selv

Med andre ord, med mindre du sitter på akkurat det samme synet på verden som det jeg har så har du feil, og det er ikke noen grunn til at vi skal tilnærme hverandres virkelighetsoppfatninger, fordi det du mener er egentlig ikke noe du mener likevel. Eller kort oppsummert hva som det for meg gjorde det vanskelig, og til slutt helt umulig å ha et forhold til en med denne diagnosen. 

Anonymous poster hash: 634d2...4e3

[AnonymBruker]

Eller, for å si det på en annen måte, følelsen av å overhodet ikke bli hørt eller forstått (Cherry møter jo en menneskelig MUR i denne tråden blant annet), og å få alle tankene og følelsene sine diskvalifisert som gale.

Anonymous poster hash: 634d2...4e3

[Gjest Jacklost]

Det er ikke umulig å ha et forhold til noen med aspergers. Bare fjas, det er mange store og smarte folk som har hatt aspergers og vært gift og hatt barn med. Det er personligheten som teller hos en partner, ikke et syndrom

[AnonymBruker]

Det er ikke umulig å ha et forhold til noen med aspergers. Bare fjas, det er mange store og smarte folk som har hatt aspergers og vært gift og hatt barn med. Det er personligheten som teller hos en partner, ikke et syndrom

Jeg skrev ikke at det objektivt er umulig. Jeg skrev at det var umulig for MEG. Og det er fordi jeg har et behov for at partneren min forstår meg, også på et følelsesmessig plan. 

Anonymous poster hash: 634d2...4e3

[AnonymBruker]

Det er ikke umulig å ha et forhold til noen med aspergers. Bare fjas, det er mange store og smarte folk som har hatt aspergers og vært gift og hatt barn med. Det er personligheten som teller hos en partner, ikke et syndrom

men syndromet er en stor del av din personlighet. Jeg synes også denne tråden er et glimrende eksempel på hvordan mange med asperger er.

Anonymous poster hash: 0b0f0...7f2

[Cherries]

Noen er sånn, ja.

Nei, som jeg har forklart deg en del ganger nå, stemmer det ikke at alle med asperger har problemer med det sosiale.

Men det er jo dette som er det største kjennetegnet på en med asperger. Kom gjerne med kilder som sier motsatt..

Det er alltid en mulighet at folk blir stilt feil diagnose, men i og med at jeg bodde med disse legene i et halvt år, under 24 timers observasjon, vil jeg tro at de har et bedre utgangspunkt for å vite om jeg har denne diagnosen eller ikke, enn hvem som helst andre.

Men du har ikke funnet kilder på disse trekkene ved deg er nok til en asperger diagnose. Kanskje du unnlater å fortelle andre trekk ved deg selv. Hva er dine negative asperger-trekk?

Som jeg sa... Du skrev "dere tror nok dere oppfører dere normalt, men det gjør dere ikke".

Jeg spurte om du forsto at det var en ufin/dust ting å skrive, og jeg forklarte deg at grunnen til at jeg spør, var fordi jeg så at du ikke var frekk ellers i innlegget, og det derfor hadde vært rart om du plutselig skulle slenge med noe sånt.

Det avsnittet du kom med da, var, i god Winza-stil, noe fjas. Kom gjerne med hele setningen/avsnittet hvor jeg skrev det du utpeker, så kan jeg forklare nærmere.

Jeg lurer egentlig fortsatt litt på det, for det virker som at det er helt "fjernt" for deg, og at man må ha aspergers for å kunne ta noe sånt på en negativ måte.

Aspergere misfostår ofte, om det var det du mente.

Nei, det har ingen ting med diagnosen min å gjøre. Misforstår jeg ting, er det av samme grunn som når du misforstår.

Hva med når du misforstår ting da? Når jeg gjør det, er det tydeligvis pga en diagnose. Når du misforstår, er det pga hva?

Se svar lengre oppe. Aspergere misfostår ofte, da de er noen kløner på det sosiale, og sliter med de sosiale kodene og å forstå hva andre mener. Mener du at dette ikke gjelder for deg, har du kanskje ikke aspergers. Når jeg misfostår er det noen som ikke har forklart det de ville frem til skikkelig, eller at jeg var trøtt og hadde maraton på å svare på svar i går, og ikke fikk med meg alt.

Hvis det fortsatt er snakk om der jeg spurte deg om du forsto at den uttalelse var dust, er det fortsatt du som har misforstått. Dette forklarte jeg i innlegget du akkurat svarte på, men da lurte du jo bare på om jeg prøvde å ro meg i land. Misforsto du forklaringen min også, kanskje? Les svar lengre oppe. For meg virket det ut som om du skulle brilljere med et eller annet, og det var klønete formulert. Muligens jeg også var trøtt da jeg svarte.

Han misforsto noe av det du skrev, ja.

Hva med at han misforsto så og si alt, og fortsatt klarer ikke å se ting fra andres perspektiv. Han klarer fortsatt ikke å komme med et utfyllende svar ang diagnosen sin, men bare slenger at vi ikke vet noen ting, vi kan ikke dømme osv. I hans stil; han kommer bare med fjas.

Da formulerer du deg ganske dårlig, i så fall. «Her kommer aspergeren din tydelig fram» ser ikke ut til å være veldig åpent og spørrende.

Ta med hele setningen/innlegget hvor jeg skrev dette, så kan jeg si mer om akkurat det.

Han svarte deg flere ganger, og forklarte at han hadde empati, til og med ved å forklare en situasjon hvor man opplever empati ovenfor andre, hvorpå du fortsatte med å svare han på en måte som antydet at du rett og slett ikke trodde på han, fordi du ikke syns han viste empati ovenfor deg (motdebattanten hans, og en fremmed person på et nettforum…)

Han svarte han hadde empati, men han viste at han ikke hadde det når han snakket med meg, eller empati for meg og personer som ikke kunne tenke seg å være sammen med dere. Altså slike hverdagslige ting han påsto han hadde. Det å sette seg inn i andres situasjon/følelser og forstå og føle med dem. Det med at noen dør, er mer forståelig å forstå, men hverdagslige ting, nei.. Vil heller tro mange av dere har veldig mye sympati, men empati er og vil bli en utfordring for de fleste.

Han svarte deg ganske greit, og ga deg eksempler på situasjoner hvor han opplever empati ovenfor andre.

Å føle andres følelser, er empati. Vi er utstyrt med noe som heter speilnevroner, og de forårsaker at vi «hermer» etter følelser vi ser andre oppleve.

Ikke bare å føle dem, viktigste er å sette seg inn i personens problem, og føle og forstå problemet, akkurat som om det var en selv som følte dette. Det å herme følelser, handle mer om sympati vil jeg tro.

Mennesker som mangler disse, vil slite med empati, uavhengig av om de har en diagnose eller ikke.

Det finnes aspargiser som sliter med at de har alt for mye empati og følelser.

Det er jeg som har skrevet om usynlige symptomer. Mennesker som har aspergers, uten å ha synlige symptomer.

Mulig jeg tok feil da jeg trodde du hadde forstått at det gikk an.

Så har jeg spurt hvilke usynlige symptomer dette er da. Om en asperger har mild form, HVILKE trekk har den, og HVORFOR har den fått den diagnosen? Er DIAGNOSEN så mild at den ikke merkes, ville det jo ikke ha blitt satt på denne personen. Eller hva? Forklar mer hva du mener med dette. Jeg kan fint være venn med dem som ikke er hardt rammet, eller som har lært disse spillereglene godt nok. Nærere relasjoner som bestevenn og kjæreste/ektefelle, nei.

Hmm... Jeg kan jo beskrive en normal dag for meg.

Jeg står opp og drar på gymmen og trener styrke. Når jeg kommer hjem, spiser jeg 2 middager mens jeg ser på tv.

Når jeg er ferdig, stikker jeg inn til byen og trener MMA.

Etter å ha kommet hjem derfra begynner klokka å nærme seg 23, så da spiser jeg en middag til, før jeg legger meg.

Dette gjør jeg hver dag, utenom søndag, og det eneste jeg legger merke til, av diagnosene mine, er ADDen, som gjør at jeg for eksempel ikke greier å lese tekster jeg ikke har interesse av.

Kommer meg gjennom 1 setning, så har tankene mine flydd avgårde til pupp og rumpeland.

Det er jo rutiner, som mange gjerne har. Det kan også være et tegn på OCD. Dette er ikke noe som oser asperger. Hvis du virkelig ikke kjenner deg igjen av det vi andre har skrevet, vil jeg tro du har blitt feildiagnosert, ja. Det hender.

Basert på at du tror du kan merke det på alle som har aspergersyndrom, fordi du tror alle har symptomer som er merkbare.

Ja. Når jeg leser asperger-trekkene, krysser jeg av NEI på hver av dem. Klart det finnes gode egenskaper også som passer med meg, men det veier ikke opp for det negative. Jeg både kjenner aspergere, og har datet en. Jeg har også lest svar her inne..

Si meg igjen da disse kriteriene som du mener ikke er merkbare i et nært forhold.

Hva mener du med «hvordan»? Er det «hvordan» man ikke legger merke til at noen har asperger? I så fall har jeg jo svart deg på det veldig mange ganger nå. Du kan ikke legge merke til diagnoser som har usynlige symptomer, med mindre du er utdannet til å vite hva du ser etter. Det at du ikke veit om dette, betyr at du ikke kan oppdage disse symptomene.

Hvis du like vel mener du kan det, kan du jo fortelle meg hva de usynlige symptomene er.

Ganske rett frem, er det ikke det? Har forklart mer utfyllende i de andre svarene. Jeg veit mye av dette, men er jo interessant å se fra ekspertene selv, som har diagnosen, som alltid mener jeg tar feil da. Jeg spør DEG da du alltid snakker om dette, for jeg vet ikke om noen usynlige symptomer som ikke merkes før eller siden. Dette var nytt for meg.

Jeg aksepterer at folk ikke vil det, men det de beskriver er jo ikke aspergerdiagnosen. Det er enkelte trekk som ikke alle med asperger har, noe jeg prøver å forklare, som tydeligvis blir veldig vanskelig å forstå.

Forklar mer utfyllende

Selvfølgelig, men som sagt er ikke det noe jeg får gjort.

Jo, hvis ikke er dine uttalelser like gyldige som kildene fra Wikipedia.

Å ikke være ekspert, er ikke det samme som å ikke kunne mye ;P

Det med øyenkontakt står skrevet i lenkene som er lagt ut av andre, tidligere. Lurer på om det ligger på forrige side. Kan redigere det inn her, når jeg finner det.

Det er ikke et negativt trekk, der er mange med sosial angst som ikke liker å se folk i øynene. For den saks skyld, mange personer blir ukomfortable av det.

Jeg ser ikke hvordan dette er relevant. Som sagt er jeg ganske sikker på at leger som har bodd med meg i et halvt år, og er utdannet for å kunne oppdage ting som dette, har mer greie på diagnosesetting enn mennesker på nettet som aldri har møtt meg.

Når det er sagt, finnes det eksperter som mener det er mye feildiagnostisering innenfor en del forskjellige diagnoser, inkludert aspergersyndrom.

Selvfølgelig er dette relevant.

Jeg har studert psykologi, og har ganske god oversikt over dette Nei, tydligvis ikke da.

Når jeg skriver at jeg ikke er ekspert, betyr ikke det at jeg kan lite om det. Det betyr akkurat det som star skrevet, og det er at jeg ikke er ekspert.Du beviser jo at du ikke kan det grunnleggende om aspergers. 

Ja, dette har jeg forklart en del ganger nå, i og med at det er hele poenget i omtrent alle innleggene mine

Det finnes en rekke symptomer som du ikke vil kunne se. Det vil også finnes en rekke symptomer du ikke vil assosiere med aspergersyndrom, fordi de ikke passer i forhold til det du beskriver som din opplevelse av hvordan syndromet fungerer.Det jeg mener, er at disse symptomene ikke er vanlig blant aspergere, men deg. Hvis dette derimot ER vanlig, vil jeg gjerne ha kilder på dette. Selv om du har disse egenskapene, så sliter du fortsatt sosialt, da dette er det største kjennetegnet for aspergere.

Folk skriver «Jeg ville aldri datet en med asperger, fordi de er sånn og sånn» og gir eksempler på negative trekk som gjør hverdagen vanskelig, som dette med mangel på empati og problemer med det sosiale.Dette trumfer over de positive egenskapene de eventuelt har, noe som er forståelig. Det er jo det med det sosiale som (igjen) kjennetegner deres diagnose. For noen fungerer bare ikke dette.

Diagnoser er en samling av personlighetstrekk som hvilken som helst normal person kan han. Det er ikke en diagnose så lenge man bare har noen av disse symptomene, men når det blir mye av det i 1 person, liker de å sette en merkelapp på det, fordi det er lettere å kunne tilby riktig hjelp til de som måtte føle at de trenger det da.